Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership Programme description

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, pedagogisk veiledning, spesialpedagogikk eller utdanningsledelse.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Sentrale målgrupper er søkere som er kvalifisert for arbeid i skolen med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som kvalifiserer for undervisning i grunnopplæringen, og som vil spesialisere seg innen skolefaglig og pedagogisk arbeid eller utdanningsledelse.

Programplan i engelsk 1, trinn 1–7 (30 studiepoeng) - oppdrag bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 og nasjonale retningslinjer for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningens program for trinn1–7.

Engelsk 1 har som hovedmål å øke lærernes kunnskap om det engelske språket og utvikle deres praktiske og didaktiske engelskferdigheter slik at de kan gi faglig solid engelskopplæring på barnetrinnet i grunnskolen som trygge modeller for elevene. Studiet bygger på nyere engelskfaglig og fagdidaktisk forskning og møter sentrale føringer gjennom LK20, både verdigrunnlaget i den overordnede delen og den fagspesifikke delen av læreplanverket. En viktig del av studiet er møtet med ulike typer engelskspråklige tekster for barn, som kan fungere som inngang både til språk- og kulturforståelse, inspirasjon til egen kreative språkutfoldelse og til personlig berikelse. Fagfornyelsens tre kjerneelementer i engelsk – kommunikasjon, språklæring og møte med engelskspråklige tekster – står sentralt i studiet.

Engelsk 1 er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnært og har som mål å utvikle lærernes evne til å gi læringsfremmende engelskundervisning, veiledning og vurdering fra 1. til 7. årstrinn. For å kunne legge til rette for og bidra til elevenes læringsutbytte i engelsk i samsvar med gjeldende læreplan trenger lærerne å utvikle sin handlingskompetanse og sin kritiske beredskap overfor læreverk og andre læringsressurser. En solid språkbevissthet og innsikt i hvordan bruk av engelske tekster kan gi glede i seg selv, bidrar til en god profesjonell plattform og ramme for språklæringen. En forventet effekt av kompetanseutviklingen gjennom engelsk 1 er at deltakerne vil kunne bidra til et positivt fag- og læringsmiljø på egen skole.

Engelsk er et verdensspråk i dag. Samtidig omtales språket som et «første fremmedspråk» i språkpolitiske dokumenter om språksituasjonen i Norge. En viktig del av engelsk 1 er bevisstgjøring omkring den rollen det engelske språket har globalt, i det norske samfunnet og i norsk skole. Et sentralt mål for engelskopplæring i tråd med fagfornyelsen er utvikling av elevenes kommunikative kompetanse i engelsk. Dette innebærer blant annet at elevene skal kunne bruke engelsk på en måte som er tilpasset hensikt, mottaker og den situasjonen språket brukes i. Engelsk 1 har derfor fokus på de faglige og fagdidaktiske ressursene studentene bør ha til disposisjon for selv å kunne møte dette kravet og hjelpe elevene til å mestre disse utfordringene.

Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet – strategi for etter- og videreutdanning. Målgruppe for studiet er lærere som arbeider på 1.–7. årstrinn i grunnskolen, men også lærere som ønsker å kvalifisere seg for undervisning på barnetrinnet.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må ha tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1. til 4. trinn (GLSM 60 studiepoeng eller GLSM 30 og 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet eller PAPS 1+2). Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i og prøve ut engelskopplæring. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter å ha gjennomført studiet Engelsk 1, trinn 1–7 skal studentene ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med beskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen. Siden studiet er delt i to emner, er læringsutbyttet beskrevet i de to emneplanene.

Engelsk 1, trinn 1–7 er bygd opp som to emner, hvert på 15 studiepoeng, og går over ett år med start om høsten. Studiet er nett- og samlingsbasert. Det er tre samlinger à to dager i semestret, som i hovedsak er lagt opp som fysiske samlinger på campus. Ved behov kan samlinger bli erstattet av digitale møter. I emne 1 vil den ene samlingen om mulig erstattes av et studieopphold ved Det norske studiesentret i York. Emne 2 bygger på undervisningen i emne 1. Til sammen skal de to emnene sikre det læringsutbyttet som de nasjonale retningslinjene krever.

De to emnene har faglig og fagdidaktisk helhet i engelskfaget som grunnleggende premiss og mål. Undervisning og selvstudium vil legge grunnlag for studentenes kreative og kritiske tenkning. Et viktig prinsipp er at studentene skal få utvikle sin kapasitet til å legge til rette for elevenes dybdelæring i engelskfaget. En forutsetning er at hver elevs språklige og kulturelle utgangspunkt blir verdsatt som en ressurs i språklæringen.

Siden engelsk 1, trinn 1–7 kvalifiserer til lærerarbeid på hele barnetrinnet, er de to emnene i engelsk 1 ikke delt opp på grunnlag av trinn, 1–4 og 5–7, men snarere på grunnlag av de grunnleggende språkferdighetene som til sammen utgjør det å mestre engelsk som språk.

Språkstudiet i engelsk 1 omfatter kunnskap om hvordan språket er bygd opp, med vekt på uttale og intonasjon, vokabular og grammatikk. Utvikling av lærernes egne språkferdigheter, deres språkbevissthet og tekstkompetanse står sentralt. Andre viktige elementer er kulturforståelse og fagets utfordringer og muligheter i flerspråklige og flerkulturelle klasserom. Det legges vekt på at lærerne får utvikle et repertoar av lærings- og kommunikasjonsstrategier som grunnlag for variert læringsarbeid i klasserommet.

Studiet fokuserer på utvikling av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget, med spesiell vekt på begynneropplæring og progresjonen fram til siste år på barnetrinnet. Progresjonen går fra å kunne lytte og forstå engelske ord, setninger og enkle tekster til det å kunne bruke språket selv i tale, for så også å kunne lese og skrive engelsk. Studiets to deler reflekterer denne progresjonen ved at emne 1 er sentrert omkring muntlige sider ved språket. Emne 2 har et tilsvarende fokus på skriftlig kommunikasjon. For nærmere oversikt over fokusområder, se den enkelte emneplan.

En viktig del av emne 2 er et utviklingsprosjekt i gruppe, med individuell utprøving i eget (eller lånt) klasserom av et engelskdidaktisk opplegg som viktig bestanddel. Studentene velger selv et tema som har tilknytning til minst én av de grunnleggende ferdighetene i faget.

Programplanen legger til rette for studiearbeid og kommunikasjon deltakerne imellom ved hjelp av digitale verktøy mellom samlingene. Her har OsloMets digitale læringsplattform en sentral plass. Integrert i studiet er også opplæring i nyttige digitale verktøy til bruk i engelskopplæringen.

Engelsk er arbeidsspråket i begge emner. Gjennom hele studiet får studentene anledning til å bruke språket muntlig på samlingene og i enkelte arbeidskrav. Samlingene har form av workshops der deltakerne får prøve ut forskjellige arbeidsmåter, diskutere hva som kjennetegner god vurderingspraksis og tilpasset opplæring i klasserommet i forhold til kompetansemålene i faget, både skriftlige og muntlige. I tillegg vil sentrale teoretiske deler av faget bli gjennomgått på samlingene. All undervisning har et gjennomgående didaktisk perspektiv.

Mellom samlingene arbeider deltakerne med selvstudium av pensumtekster, utprøving av ulike aktiviteter og oppgaver i egen (eller lånt) klasse, erfaringsdeling med kolleger og innlevering av tekster på OsloMets digitale læringsplattform (se under Arbeidskrav). Noen av tekstene er muntlige; andre krever skriftlige besvarelser. Enkelte er individuelle innleveringer, mens andre er par- eller gruppeoppgaver. Det forventes at studentene presenterer og diskuterer ny innsikt omkring ordinnlæring i eget kollegium. Refleksjon på bakgrunn av denne erfaringsdelingen inngår som en del av et arbeidskrav i emne 1.

Noe av studiearbeidet er samhandling i nettbaserte diskusjonsfora omkring sentrale fagdidaktiske temaer, der lærerne får anledning til å reflektere over egne erfaringer og ta del i en dialog omkring undervisning og læring.

Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Se hver enkelt emneplan for informasjon om vurdering/eksamen.

Karakterskala og sensorordninger

Alle emner benytter gradert karakterskala med A-E som bestått karakter og F som ikke bestått. I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Alle de fire delene av studiet må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god

Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig

En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene.

Programplan for engelsk 1, trinn 1-7 – oppdrag

English 1 for Primary School Teachers

Studieprogramkode: ENGCO

30 studiepoeng

Nett- og samlingsbasert videreutdanning

Deltid

Godkjent av prodekan for studier 13. februar 2015

Redaksjonelle endringer 19.11.2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning