MGSF4200 Social Studies Education 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGSF4100 Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1.

I dette emnet vil studentene få avansert kunnskap om forskning innenfor samfunnsfagdidaktikken, for slik å kunne bygge videre på dette når de så skal skrive en masteroppgave.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om geografididaktikk, samfunnskunnskapdidaktikk og historiedidaktikk
• har inngående kunnskap om progresjon i samfunnsfagundervisningen og elevers læring i samfunnsfag
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i samfunnsfag kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i samfunnsfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for masterfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan kritisk bruke forskningsbasert profesjonsrettet kunnskap i samfunnsfag til utforskning av nye problemområder
• skal kunne anvende flere perspektiver i egen praksis, og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler samfunnsfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med samfunnsfag som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen i samfunnsfag og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Deltakelse i seminarundervisning

Ferdigheten i å formidle andres og egen forskning på en forsvarlig måte kan best oppøves gjennom dialog og diskusjon.

• Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen. Formålet med arbeidskravet er selvstendig lesning og refleksjon rundt samfunnsfaglige tekster, samt å oppmuntre studentene til aktiv deltakelse. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav, vil det gis en kompensatorisk oppgave.

Skriftlig fagtekst med muntlig framlegg

• Hver student skal formulere en problemstilling og drøfte minst to pensumtekster. Omfang 1500 ord (+/- 10 %) og kildehenvisninger i tråd med APA-stilen. Teksten skal presenteres og drøftes med medstudenter på et eksamensseminar.
• Formålet med arbeidskravet er å trene opp studentenes evne til akademisk skriving og selvstendig refleksjon rundt fagdidaktiske problemstillinger. Arbeidskravet kan danne grunnlag for den individuelle semesteroppgaven.

Merknad

• For studenter på masterprogrammet grunnskolelærerutdanning må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:
  • Studentene skal levere et refleksjonsnotat knyttet til praksis. Innholdet for refleksjonsnotatet blir avgjort i samråd mellom studenter og emneansvarlig og kan ta opp tematikker fra begge emnene i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk på 4. studieår.
• For studenter på masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:
  • Studentene skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studentene se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 vil gi studentene inngående kunnskap om teoretiske perspektiver

på bevegelse, fysisk aktivitet, kropp og læring. Emnet fokuserer på kroppslige læring, inkludering

og mangfold.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk om elevers læring
• har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
• har inngående kunnskap tilpasset opplæring og inkludering i kroppsøving

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i planlegging av undervisning, forskings- og utviklingsarbeid
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget som grunnlag for utforsking av nye problemområder
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget basert på vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, bevegelse, fysisk aktivitet og læring

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i tilknytning til kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring, og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan reflektere kritisk over hvilken rolle bevegelse, fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer og

veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 80 prosent deltakelse i undervisning som er tilrettelagt som seminar.
• Studentene skal i grupper lage en presentasjon som bygger på utvalgte artikler eller kapitler i pensum og legge denne fram for medstudentene (ca. 20 minutter).

For studenter på masterprogram grunnskolelærerutdanning gjelder også følgende arbeidskrav:

• Studenten skal levere et refleksjonsnotat knyttet til praksis. Innholdet for refleksjonsnotat blir avgjort i samråd mellom studenter og emneansvarlig og kan ta opp tematikker fra begge emnene i kroppsøvingsdidaktikk på 4. studieår.

For studenter på masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap gjelder også følgende arbeidskrav:

• Studentene skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.