SKUT4441 Specialisation in Educational Leadership 1 Course description

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer ved læreplanarbeid som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede lærings- og læreplanarbeid i skolen.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak, samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
• avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
• dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
• dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
• inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en læreplananalyse
• lede analyseprosesser i personalet
• utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
• lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
• ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
• se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
• kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Emnet har fire temaer:

Tema 1: Tolke og forstå læreplanverket

Gjennom temaet vil studentene utvikle sine ferdigheter i analytisk kompetanse gjennom arbeid med styringsdokumenter, forskning og egne fortolkningsrammer gjennom studier av:

• hvilke ideer som ligger til grunn (ideenes læreplan)
• hvordan teksten skrives fram og hvilke begreper som anvendes i det skriftlige dokumentet (den formelle læreplanen)
• hvordan læreplanverket settes inn i en utdanningspolitisk sammenheng uttrykt i ulike styringsdokumenter (den oppfattede læreplan)
• hvordan læreplanverket kan tilpasses og implementeres i skolens praksis (den operasjonaliserte læreplan)
• hvordan den nye praksisen kan evalueres og utvikles gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring (den erfarte læreplan)

Tema 2: Skape en felles forståelse på skolen av sentrale begreper og prinsipper i læreplanverket

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å lede læreplananalysen i personalet på en slik måte at:

• lærerne får innsikt i hva som er de sentrale prinsippene i læreplanverket
• lærerne får innsikt i hvordan de samsvarer/ikke samsvarer med skolens praksis
• ledere og lærere kan skape en felles retning i det videre læreplanarbeidet

Tema 3: Bruke læreplanverket til å lede ansattes lærings- og utviklingsarbeid

Formålet med dette temaet er å møte den utfordring som tidligere evaluering av læreplaner har vist, at aktørene i skolesektoren omtolker reformer i sitt eget bilde og i hovedsak fortsetter en praksis som de utførte tidligere. En ansvarliggjøring kan skje gjennom at læreres kompetanseutvikling bygges på følgende forutsetninger:

• lærere må sikres en bedre forståelse av sammenhengen mellom skolereformer og samfunnsutvikling
• lærerne må ha kunnskap i betydningen innsikt i og forståelse av hva de ønskede endringene dreier seg om
• lærerne må videreutvikle sitt pedagogiske grunnsyn
• lærerne må ønske å endre gammel praksis
• lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter

Tema 4: Utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen

Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kompetanse i å utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen i prosessen med læreplanarbeidet. I dette emnet legges derfor vekt på praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i personalet, og metoder for observasjon av praksis. Faglig og metodisk trekker temaet veksler på gruppeforskning og teamforskning, og det legges vekt på praktisk utprøving i et eget organisasjonsområde. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:

• øke kjennskapet til medarbeidere
• bygge gjensidige relasjoner til interessentene
• etablere sterkere verdier
• autentisk ledelsespraksis
• mestringsorientert ledelse

Innholdet i emnet er problembasert og rettet mot skolenes praksisutvikling.

Undervisningen gjennomføres som en variasjon av forelesninger, selv-vurderinger og problemanalyse, casearbeid og ferdighetstrening i læringsgrupper, diskusjoner i læringsgrupper og plenum og prosessveiledning i grupper/gruppecoaching. Mellom undervisningsøktene vil det bli obligatoriske aktiviteter med utprøving i egen praksis og digitale møter mellom studenter.

Fagfordypningen i profesjonsrettet pedagogikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk 1 og Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk 2.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner på ulike arenaer som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Norske klasserom reflekterer et samfunn i rask endring som er preget av mangfold både ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, kultur, språk, kjønn, og funksjonalitet. For å imøtekomme den enkelte elevs ulike forutsetninger i skolens mangfold kreves det at læreren utvikler relevant kompetanse individuelt og i skolens profesjonsfellesskap, med hensyn til arbeid i klasserommet og samarbeid med hjemmet.

Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk tematiserer muligheter og utfordringer, i klasserommet, med særlig vekt på utvikle strategier for å støtte elevenes læring og utvikling faglig og sosialt. I tillegg er sentrale tema i fordypningen knyttet til utvikling av lærerens endringskompetanse og evne til å samarbeide internt i profesjonsfellesskapet og med andre relevante profesjoner.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskapsoversikt om inkludering og mangfold på samfunns- og skolenivå
• ha oppdatert kunnskap om sosialiseringsbetingelser i samfunnet og barn - og unges deltakelse på ulike sosialiseringsarenaer
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner
• har god kunnskap om relevante utdanningspolitiske tema og nyere forskning knyttet til klasserom og skole
• har god kunnskap om ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har god kunnskap om ulike veiledningsstrategier i samarbeid med kollegaer og andre aktører​

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere, analysere og reflektere over utfordrende klasseromssituasjoner i lys av det mangfoldige samfunnet og elevenes ulike forutsetninger
• reflektere over hvordan samfunnbetingelser påvirkes barn - og unges muligheter for inkludering
• kan diskutere og reflektere over relevante utdanningspolitiske tema og nyere forskning knyttet til klasserom og skole
• gjennomføre prosesser relatert til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• benytte veiledningsstrategier i samarbeid med kollegaer og andre aktører​

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning innen de aktuelle temaene i emnet
• har evne til å reflektere over egen profesjonell utvikling
• kan samarbeide om endrings- og utviklingsarbeid i grunnskolen til beste for alle elever

I undervisningen anvendes individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forventes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats.

Studiet er samlingsbasert med tre fysiske samlinger på campus. Det vil i tillegg tilbys noe digital undervisning og veiledning, blant annet semesteroppstart og eksamensforberedelser.

Alle hjelpemidler tillatt.