MGSF4100 Social Studies Education I Course description

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 30. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 9. november 2016.

Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den nye læreplanens (Kunnskapsløftet 2020) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre av grunnskolens fag. Faget hjelper læreren med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.

En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tilegne seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i samfunnsfagets ulike hovedområder, geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt.

Den faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svært nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger. De nye læreplanene i skolen legger større ansvar på lærerens faglige kompetanse. Denne kompetansen får du i dette studiet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 - Grunnlagsproblemer i samfunnsfag, Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 - Samfunnsfagdidaktisk forskning og Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 - Forskningsdesign i samfunnsfagdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Studentene skal bli kjent med grunnlagsproblemer i hovedemnene, med aktuell fagdidaktisk forskning og teori som er relevant for profesjonsutøvelsen som framtidige samfunnsfagslærere. Studentene skal utvikle evnen til å velge og begrunne fagstoff med et kritisk blikk. De skal oppnå forståelse og kritisk kunne vurdere fagets samfunnsmessige begrunnelse.

Utvikling av endringskompetanse

Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Gjennom masteroppgaven vil studentene kunne fordype seg i utfordringer med klasseledelse og rollen som samfunnsfaglærer.

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil derav få et bredere perspektiv på norsk skole.

Praksistilknytning

Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I emnet vil fokuset være de sentrale teoriene og metodene i samfunnsfagene. Studentene skal oppnå inngående innsikt i og reflektere selvstendig rundt grunnlagsproblemer i samfunnsfag.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående innsikt i sentrale teorier i samfunnsfag
• har inngående innsikt i sentrale forskningsmetoder i samfunnsfag
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og forholde seg kritisk til sentrale teorier og bruken av disse i analysen av praksisfeltet, samt planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer elevens samfunnsvitenskapelige tenkemåter
• kan identifisere og drøfte faglige problemstillinger basert på kunnskap om samfunnsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med masterfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger i samfunnsfag knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid i samfunnsfag som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Deltakelse i seminarundervisning

Ferdigheten i å formidle andres og egen forskning på en forsvarlig måte kan best oppøves gjennom dialog og diskusjon.

• 80 prosent deltakelse i undervisning som er tilrettelagt som seminarer
• Studentene skal i gruppe presentere svarene på refleksjonsspørsmål

Formålet med arbeidskravet er selvstendig lesning og refleksjon rundt samfunnsfaglige tekster, samt å oppmuntre studentene til aktiv deltakelse. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav, vil det gis en kompensatorisk oppgave.

Individuell muntlig eksamen med presentasjon på omtrent 20 minutter om en problemstilling som handler om å gjøre teorien relevant for skolen, samt en utspørring på 10 minutter i etterkant av presentasjonen. Problemstillingen blir gitt to dager før eksamen avholdes.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.

Egne notater.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.