MGMU4200 Music and Music Education 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGMU4100 Musikk og musikkdidaktikk 1.

Kreativitet, musikkteknologi, populærmusikk og kulturelt mangfold er fire temaområder som i dette emnet behandles både praktisk og teoretisk, både enkeltvis og i lys av hverandre. Mot slutten av semesteret knyttes de fire temaområdene sammen i et praktisk skolekonsertprosjekt.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i musikk og musikkdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk

Ferdigheter

Studenten

• kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til musikkfaget
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen

Ved siden av undervisningen i musikkdidaktikk, som er gjennomgående i alle tre emner, får studentene i dette semesteret også et fordypningskurs i musikkteknologi med arrangering og komponering, samt undervisning og veiledning i forbindelse med skolekonsertprosjektet. Studenter på programmet masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap skal i dette semesteret også levere skisse til masteroppgaven.

Etter fullført emne har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om matvarer, bearbeiding av mat og kjøkkenhygiene.
• har kunnskap om hva som kan fremme matdannelse og helsefremmende , bærekraftig og etisk matforbruk.
• har kunnskap om kulturelle variasjoner i mat og måltider og også i et flerkulturelt perspektiv.
• har kunnskap om viktige kostholdsutfordringer hos barn og unge og hvordan skolen kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold.
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og grunngi faglige og didaktiske valg
• kan anvende ulike matlagingsmetoder til å lage mat med fokus på helse, kulturelt mangfold og bærekraftig forbruk
• kan lage trygg mat og redusere matsvinn og smitte gjennom mat
• kan bruke digitale verktøy og medier i undervisningen
• kan kritisk vurdere kostholdsinnformasjon og undervisningsmateriellopp mot eksisterende forskning
• kan bruke faggrep og finne fram til, anvende og vurdere forskningsbasert kunnskap med relevans for faget mat og helse
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan se faget mat og helse i et samfunnsaktuelt perspektiv og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i faget
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i mat og helse og har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende faget mat og helse som læringsmiljø og danningsarena
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og begrunne faglige og didaktiske valg
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis

kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av skolekonsert (med publikumsdeltakelse) i grupper. Konsertens innhold skal speile emnets fire temaområder og begrunnes gjennom pensumlitteraturen i et notat på 400-800 ord. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• Individuelt komponere et stykke musikk ved hjelp av digitale verktøy. Varighet 3-5 minutter. Nærmere beskrivelse og formelle krav til oppgaven vil bli gitt sammen med oppgaveteksten.

Merknad:

For studenter på programmet master i skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem arbeidsdager, omfang 3000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter, skiller oversikten kravene i to kategorier. Nærmere spesifikasjon finnes i undervisningsplan. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav med krav til innlevering:

1. Individuell kostberegningsoppgave (kostholdsplanleggeren.no). Formålet med arbeidskravet er å øke studentenes forståelse av kostberegning og vurdering av næringsstoffer (1200 ord +/- 10 %, figurer og tabeller kommer i tillegg).
2. Fagoppgave i gruppe som består av en faglig og en didaktisk del. Omfanget blir avgjort ut fra gruppestørrelse (2500 ord +/- 10 % per student).
3. Årsplan. Gruppeoppgave hvor studentene skal lage årsplan for valgt klasse innen 1-7. trinn (totalt for hele gruppen: 1200 ord +/- 10 %, tabell kommer i tillegg).

Arbeidskrav med krav til innlevering og deltakelse:

1. Ledet praktisk leksjon av studenter (gruppearbeid) med ulike oppgitte temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med forevisning (praktisk tilberedning av en rett) over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).
2. Frokost, skolemat og borddekking. Arbeidskravet er et gruppearbeid hvor studentens skal gjennomføre et didaktisk opplegg. Budsjett og didaktisk plan for arbeidet leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med studentforevisning over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).
3. Framlegg om pedagogisk programvare i faget som gjennomføres i teoretisk leksjon. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med å vurdere digitale ressurser ut fra et kildekritisk vinkling. (20 minutter per gruppe). Skriftlig oppgave er knyttet til fremlegget (800 ord).
4. Mat og forbruk. Hensikten med arbeidskravet er å følge et produkt fra produksjon til butikk og vurdere priser i ulike butikker og vurdere merking av matvarer. Studentene skal i tillegg i grupper tilberede to retter til en lav fastsatt pris, og levere en skriftlig gruppeoppgave om temaet (totalt for hele gruppen: 800 ord +/- 10 %).

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.