Programplan forTegnspråk og tolking

Innledning

Bachelorgraden i tegnspråk og tolking er et treårig utdanningsprogram som gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Det første året består utelukkende av en innføring i norsk tegnspråk, teori og praksis, og kan (med eget opptak) også tas som et frittstående ettårig studium i tegnspråk, årsstudium i tegnspråk (studieprogramkode UV1-SPPT). De to neste studieårene består, i tillegg til fortsatt arbeid med norsk tegnspråk i teori og praksis, av opplæring i tolking til og fra norsk tegnspråk, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning, samt yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt.

Studentene på bachelorstudiet og årsstudiet går sammen det første året, og deles i mindre grupper i de praktiske emnene. Dersom det er ledige plasser, kan studenter fra årsstudium i tegnspråk eller med tilsvarende utdanning også søke om direkte opptak til andre studieår på bachelorstudiet.

Fullført grad gir tittel Bachelor i tegnspråk og tolking; Bachelor in Sign Language and Interpreting.

Målgruppe

Målgruppen for bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er personer som ønsker utdanning som tolk. Årsstudium i tegnspråk er for personer som ønsker å lære og dokumentere sin kompetanse i norsk tegnspråk, for eksempel for å kombinere det med en annen utdanning.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold. (Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se emner for første studieår):

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
  • har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
  • har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper
  • har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori
  • har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
  • har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
  • har kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk
  • kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet, også transnasjonale aspekter ved dette
  • tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner.
  • kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon
  • kan tolke tilfredsstillende til tegn som støtte til munnavlesning (TSS) i ulike sammenhenger
  • behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, kan utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte
  • kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold, også internasjonalt

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv
  • kan gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og norsk tegnspråk
  • har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte
  • Har den nødvendige kompetanse for å arbeide som tolk mellom språkene norsk og tegnspråk

Innhold og oppbygging

Første året i bachelorgraden i tegnspråk og tolking er en innføring i norsk tegnspråk i teori og praksis. Andre og tredje studieår gir kompetanse i tolking og oversettelse, i tillegg til fortsatt fokus på tegnspråk i teori og praksis.

Første studieår

Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår. Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i tegnspråk (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår.

Første studieår består av følgende emner:

  1. Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1010 (20 studiepoeng)
  2. Grunnleggende tegnspråkteori, SPPT1020 (10 studiepoeng)
  3. Videregående kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1030 (20 studiepoeng)
  4. Videregående tegnspråkteori, SPPT1040 (10 studiepoeng)

Andre og tredje studieår

I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget i norsk tegnspråk og videreutvikle det. Det er avgjørende for den videre utviklingen at et godt kompetansegrunnlag i norsk tegnspråk er på plass, også fordi det meste av undervisningen i andre og tredje studieår foregår på norsk tegnspråk. Målsettingen med andre og tredje studieår er å gi kompetanse og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.  For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring i tolking som involverer talespråk, men derimot inngår tolking mellom ordinært norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon, for eksempel andre tegnspråk.

Andre og tredje studieår består av følgende emner:

Andre studieår:

  1. Introduksjon til tegnspråktolking, SPPT2110 (30 studiepoeng)
  2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I, SPPT2120 (25 studiepoeng)
  3. Introduksjon til skrivetolking, SPPT2130 (5 studiepoeng)

Tredje studieår:

  1. Tegnspråktolking, SPPT3010 (20 studiepoeng)
  2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, SPPT3020 (20 studiepoeng)
  3. Skrivetolking, SPPT3030 (5 studiepoeng)
  4. Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, SPPT3040 (5 studiepoeng)
  5. Tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde, SPPT3050 (10 studiepoeng)
Løper over flere semestre Obligatorisk emne Valgfritt emne
1. studieår
1. semester
2. semester
2. studieår
3. semester
4. semester
3. studieår
5. semester
6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 6000-8000 ord. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Praksisstudier

Bachelorstudiet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, 3 uker i andre studieår og 9 uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker. Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær høgskolen/hjemmet.

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

  • Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
  • Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
  • Studentene skal møte til avtalt tid.
  • Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått. Det er praksisveilederne som fastsetter den faglige vurderingen av praksisperioden.

Krav til tilstedeværelse Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Progresjonskrav

En praksisperiode må være bestått før studenten får anledning til å gå ut i neste praksisperiode. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i den enkelte praksisperiode blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre den neste.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne levere bacheloroppgave i emne SPPT3020, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2.

Antall forsøk

Dersom praksisopplæringen er vurdert til «ikke bestått», må normalt hele praksisperioden tas om igjen. Dersom praksisopplæringen ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4)

Skikkethetsvurdering

Høgskolen i Oslo og Akershus har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for tolkeprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Praksisopplæring, andre studieår

Praksisopplæringen i andre studieår består av tre uker veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i disse praksisukene. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i andre studieår forventes det at studenten kan forsøke å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. 

Første praksisperiode

Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis som en hel helg med observasjon og deltakelse på Døves Kulturdager. Her gis studentene ulike oppgaver som innebærer kommunikasjon på tegnspråk. Disse oppgavene gjennomgås i gruppeøkter med veileder. Formålet med praksisen er først og fremst observasjon. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Ved behov og individuell vurdering, kan denne praksisperioden erstattes av en oppgave. Dersom studentgruppas deltakelse ved Døves Kulturdager ikke kan gjennomføres, vil et alternativt opplegg arrangeres.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. Det forventes at studenten har et grunnleggende tegnforråd, og kan utnytte tegnrommet til å plassere referenter, og henvise tilbake til disse. Videre forventes det at studenten har noen grunnleggende nonmanuelle markører, som setningsgrenser.

Praksisopplæring, tredje studieår

Praksisopplæringen i tredje studieår består av ni uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende grad, kan og vil gå inn som profesjonsutøver og utføre tilfredsstillende tolking i oppdrag som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:

  • Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå.
  • Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker.
  • Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette.
  • Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde.
  • Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system.
  • Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting.

Første praksisperiode

Denne praksisperioden er internt arrangert, og består av en arbeidsuke der studentene forbereder, gjennomfører og evaluerer tolking, ledsaging og beskrivelse for eksterne døvblinde aktører. Dette vil skje i Oslo og omegn. Det forventes at studenten viser evne og vilje til å utføre tolking, ledsaging og beskrivelse på en tilfredsstillende måte, tatt i betraktning at studenten er i en tidlig læringsfase.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Tredje praksisperiode

Denne praksisperioden består av en arbeidsuke, og arrangeres i samarbeid med de andre studiestedene, eksterne døvblinde aktører og Eikholt (Nasjonalt ressurssenter for døvblinde). Studentgruppa fordeles på to ulike uker, og jobber sammen med studenter fra andre studiesteder, med veiledere fra alle studiestedene. Den organiserte veiledningen foregår i grupper. Det legges opp til at studentene bor på Eikholt de nettene mellom kvelds- og morgenøkter. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til samarbeid og refleksjon omkring oppdragene. Det forventes at studenten tolker, ledsager og beskriver på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet. Tilfredsstillende i denne sammenhengen betyr blant annet et godt etablert tegnforråd, gode anvendelser av tegnrommet, og tydelige nonmanuelle markører.

Fjerde praksisperiode

Denne praksisperioden består av fem arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Internasjonalisering

Femte semester av studiet er et internasjonalt semester. Studenter med særlig høye ferdigheter i norsk tegnspråk kan søke om å få tilbringe dette semesteret ved et utenlandsk lærested som HiOA har utvekslingsavtale med. Det blir også lagt til rette for at utenlandske studenter kan komme til Oslo på utveksling i dette semesteret. Det blir dessuten lagt opp til en studietur til et utenlandsk lærested for alle studenter som ønsker det, med finansiering fra studentene selv.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav

De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse framkommer i de enkelte emneplanene.

Vurdering og sensur

1. semester. SPPT1010, Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk. 20 stp. Praktisk eksamen, avlesing og produksjon av tekster. A-F.

1. semester. SPPT1020, Grunnleggende tegnspråkteori. 10 stp. Hjemmeeksamen*. A-F.

2. semester. SPPT1030, Videregående kommunikasjon på tegnspråk. 20stp. Praktisk eksamen, avlesing og produksjon av tekster. A-F.

2.semester. SPPT1040, Videregående tegnspråkteori. 10 stp. Hjemmeeksamen*. A-F.

3-4. semester. SPPT2110, Introduksjon til tegnspråktolking. 30 stp. Mappeeksamen. A-F.

3-4. semester. SPPT2120, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1. 25 stp. Mappeeksamen. A-F.

3-4. semester. SPPT2130, Introduksjon til skrivetolking. 5 stp. Praktisk eksamen. Bestått/Ikke bestått.

5-6. semester. SPPT3010, Tegnspråktolking. 20 stp. Praktisk eksamen. A-F.

5-6. semester. SPPT3020, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave. 20 stp. Hjemmeeksamen (bacheloroppgave). A-F.

5. semester. SPPT3030, Skrivetolking. 5 stp. Praktisk eksamen. A-F.

5-6. semester. SPPT3040, Tolking til tegn som støtte til munnavlesning. 5 stp. Praktisk eksamen. Bestått/Ikke bestått.

5-6. semester. SPPT3050, Tolking/ledsaging/beskrivelse for døvblinde. 10 stp. Praktisk eksamen. A-F.

* Eksamenen kan også leveres på norsk tegnspråk, som videofil (dette må avklares innen gitt frist - se emneplanen).

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

Øvrig informasjon

Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 30. juni 2015. Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonelle endringer foretatt og pensum oppdatert 9. juni 2017. Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018.

 

Programplanen beskriver også studietilbudet

Årsstudium i tegnspråk (Sign Language, One-Year Course)

Programkode: UV1-SPPT (60 studiepoeng)

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2018

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Om programmet

Engelsk programnavn
Sign Language and Interpreting
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng og omfang
180 studiepoeng, 6 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk