Norsk tegnspråk Programplan

Bachelorgraden i tegnspråk og tolking er et treårig utdanningsprogram som gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Det første året består utelukkende av en innføring i norsk tegnspråk, teori og praksis, og kan (med eget opptak) også tas som et frittstående ettårig studium i tegnspråk, årsstudium i tegnspråk (studieprogramkode UV1-SPPT). De to neste studieårene består, i tillegg til fortsatt arbeid med norsk tegnspråk i teori og praksis, av opplæring i tolking til og fra norsk tegnspråk, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning, samt yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt.

Studentene på bachelorstudiet og årsstudiet går sammen det første året, og deles i mindre grupper i de praktiske emnene. Dersom det er ledige plasser, kan studenter fra årsstudium i tegnspråk eller med tilsvarende utdanning også søke om direkte opptak til andre studieår på bachelorstudiet.

Fullført grad gir tittel Bachelor i tegnspråk og tolking; Bachelor in Sign Language and Interpreting.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helsearbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPFY: Psykomotorisk fysioterapi

Spesialisering i psykomotorisk fysioterapi tar utgangspunkt i en forståelse av kroppen som både konkret og biomedisinsk, og som relasjonell og kommuniserende. Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) utgjør kjernen i spesialiseringen. I denne tilnærmingen blir lokale kroppslige plager og symptomer vurdert i sammenheng med kroppens totale balanse- og spenningsforhold. Målet for behandlingen er å gi pasienten nye innsikter om seg selv, egen kropp og kroppslige vaner, og på den måten bidra til endringer i pasientens liv og til bedring. Spesialiseringen utgjør en del av grunnlaget for retten til å heve takst for psykomotorisk fysioterapi gjennom HELFO (helsedirektoratetet.no). I spesialiseringen skal studentene ha klinisk praksis med tilgang til pasienter som skal ha psykomotorisk fysioterapi. Gjennom studiet skal studentene totalt gjennomføre 200 pasientbehandlinger og 72 timer gruppeveiledninger i praksis.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold. (Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se emner for første studieår):

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper
• har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet, også transnasjonale aspekter ved dette
• tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner.
• kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon
• kan tolke tilfredsstillende til tegn som støtte til munnavlesning (TSS) i ulike sammenhenger
• behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, kan utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte
• kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold, også internasjonalt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv
• kan gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte
• Har den nødvendige kompetanse for å arbeide som tolk mellom språkene norsk og tegnspråk

Første året i bachelorgraden i tegnspråk og tolking er en innføring i norsk tegnspråk i teori og praksis. Andre og tredje studieår gir kompetanse i tolking og oversettelse, i tillegg til fortsatt fokus på tegnspråk i teori og praksis.

Første studieår

Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår. Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i tegnspråk (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår.

Første studieår består av følgende emner:

1. Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1010 (20 studiepoeng)
2. Grunnleggende tegnspråkteori, SPPT1020 (10 studiepoeng)
3. Videregående kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1030 (20 studiepoeng)
4. Videregående tegnspråkteori, SPPT1040 (10 studiepoeng)

Andre og tredje studieår

I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget i norsk tegnspråk og videreutvikle det. Det er avgjørende for den videre utviklingen at et godt kompetansegrunnlag i norsk tegnspråk er på plass, også fordi det meste av undervisningen i andre og tredje studieår foregår på norsk tegnspråk. Målsettingen med andre og tredje studieår er å gi kompetanse og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.  For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring i tolking som involverer talespråk, men derimot inngår tolking mellom ordinært norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon, for eksempel andre tegnspråk.

Andre og tredje studieår består av følgende emner:

Andre studieår:

1. Introduksjon til tegnspråktolking, SPPT2110 (30 studiepoeng)
2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I, SPPT2120 (25 studiepoeng)
3. Introduksjon til skrivetolking, SPPT2130 (5 studiepoeng)

Tredje studieår:

1. Tegnspråktolking, SPPT3010 (20 studiepoeng)
2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, SPPT3020 (20 studiepoeng)
3. Skrivetolking, SPPT3030 (5 studiepoeng)
4. Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, SPPT3040 (5 studiepoeng)
5. Tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde, SPPT3050 (10 studiepoeng)

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 6000-8000 ord. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Bachelorstudiet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, 3 uker i andre studieår og 9 uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker. Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær høgskolen/hjemmet.

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått. Det er praksisveilederne som fastsetter den faglige vurderingen av praksisperioden.

Krav til tilstedeværelse Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Progresjonskrav

En praksisperiode må være bestått før studenten får anledning til å gå ut i neste praksisperiode. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i den enkelte praksisperiode blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre den neste.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne levere bacheloroppgave i emne SPPT3020, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2.

Antall forsøk

Dersom praksisopplæringen er vurdert til «ikke bestått», må normalt hele praksisperioden tas om igjen. Dersom praksisopplæringen ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4)

Skikkethetsvurdering

Høgskolen i Oslo og Akershus har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for tolkeprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Praksisopplæring, andre studieår

Praksisopplæringen i andre studieår består av tre uker veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i disse praksisukene. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i andre studieår forventes det at studenten kan forsøke å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. 

Første praksisperiode

Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis som en hel helg med observasjon og deltakelse på Døves Kulturdager. Her gis studentene ulike oppgaver som innebærer kommunikasjon på tegnspråk. Disse oppgavene gjennomgås i gruppeøkter med veileder. Formålet med praksisen er først og fremst observasjon. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Ved behov og individuell vurdering, kan denne praksisperioden erstattes av en oppgave. Dersom studentgruppas deltakelse ved Døves Kulturdager ikke kan gjennomføres, vil et alternativt opplegg arrangeres.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. Det forventes at studenten har et grunnleggende tegnforråd, og kan utnytte tegnrommet til å plassere referenter, og henvise tilbake til disse. Videre forventes det at studenten har noen grunnleggende nonmanuelle markører, som setningsgrenser.

Praksisopplæring, tredje studieår

Praksisopplæringen i tredje studieår består av ni uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende grad, kan og vil gå inn som profesjonsutøver og utføre tilfredsstillende tolking i oppdrag som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:

• Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå.
• Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker.
• Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette.
• Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde.
• Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system.
• Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting.

Første praksisperiode

Denne praksisperioden er internt arrangert, og består av en arbeidsuke der studentene forbereder, gjennomfører og evaluerer tolking, ledsaging og beskrivelse for eksterne døvblinde aktører. Dette vil skje i Oslo og omegn. Det forventes at studenten viser evne og vilje til å utføre tolking, ledsaging og beskrivelse på en tilfredsstillende måte, tatt i betraktning at studenten er i en tidlig læringsfase.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Tredje praksisperiode

Denne praksisperioden består av en arbeidsuke, og arrangeres i samarbeid med de andre studiestedene, eksterne døvblinde aktører og Eikholt (Nasjonalt ressurssenter for døvblinde). Studentgruppa fordeles på to ulike uker, og jobber sammen med studenter fra andre studiesteder, med veiledere fra alle studiestedene. Den organiserte veiledningen foregår i grupper. Det legges opp til at studentene bor på Eikholt de nettene mellom kvelds- og morgenøkter. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til samarbeid og refleksjon omkring oppdragene. Det forventes at studenten tolker, ledsager og beskriver på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet. Tilfredsstillende i denne sammenhengen betyr blant annet et godt etablert tegnforråd, gode anvendelser av tegnrommet, og tydelige nonmanuelle markører.

Fjerde praksisperiode

Denne praksisperioden består av fem arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
• MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
• MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp.
• MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp.
• MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. ;De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet for å realisere dette. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.;

Forøvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav

De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse framkommer i de enkelte emneplanene.

1. semester. SPPT1010, Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk. 20 stp. Praktisk eksamen, avlesing og produksjon av tekster. A-F.

1. semester. SPPT1020, Grunnleggende tegnspråkteori. 10 stp. Hjemmeeksamen*. A-F.

2. semester. SPPT1030, Videregående kommunikasjon på tegnspråk. 20stp. Praktisk eksamen, avlesing og produksjon av tekster. A-F.

2.semester. SPPT1040, Videregående tegnspråkteori. 10 stp. Hjemmeeksamen*. A-F.

3-4. semester. SPPT2110, Introduksjon til tegnspråktolking. 30 stp. Mappeeksamen. A-F.

3-4. semester. SPPT2120, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1. 25 stp. Mappeeksamen. A-F.

3-4. semester. SPPT2130, Introduksjon til skrivetolking. 5 stp. Praktisk eksamen. Bestått/Ikke bestått.

5-6. semester. SPPT3010, Tegnspråktolking. 20 stp. Praktisk eksamen. A-F.

5-6. semester. SPPT3020, Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave. 20 stp. Hjemmeeksamen (bacheloroppgave). A-F.

5. semester. SPPT3030, Skrivetolking. 5 stp. Praktisk eksamen. A-F.

5-6. semester. SPPT3040, Tolking til tegn som støtte til munnavlesning. 5 stp. Praktisk eksamen. Bestått/Ikke bestått.

5-6. semester. SPPT3050, Tolking/ledsaging/beskrivelse for døvblinde. 10 stp. Praktisk eksamen. A-F.

* Eksamenen kan også leveres på norsk tegnspråk, som videofil (dette må avklares innen gitt frist - se emneplanen).

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 30. juni 2015. Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonelle endringer foretatt og pensum oppdatert 9. juni 2017. Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018.

Programplanen beskriver også studietilbudet

Årsstudium i tegnspråk (Sign Language, One-Year Course)

Programkode: UV1-SPPT (60 studiepoeng)

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2018

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning