SPPT2120 Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1 Emneplan

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Gjeldende fra høsten 2018.

Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Innenfor kommunikasjonsteori har studentene kunnskaper om:

• ulike forståelser av kommunikasjon
• forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
• aspekter innenfor diskursanalyse
• oversettingsteori

Innenfor fagene norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk har studentene kunnskaper om:

• vokabular
• grammatikk
• analyse av tekster
• språklig variasjon

Innenfor profesjonskunnskap har studentene kunnskaper om:

• tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
• tolkens yrkesetiske retningslinjer
• den offentlige tolketjeneste
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• tolkeorganisasjoner
• yrkesskader, avspenning

Ferdigheter

Innenfor kommunikasjonsteori har studentene ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.

Innenfor fagene norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk har studentene ferdigheter i:

• skriftlig og muntlig presentasjonsevne
• å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
• å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk

Innenfor profesjonskunnskap har studentene ferdigheter i:

• å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
• å gi og motta faglige tilbakemeldinger på tolkearbeid

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk
• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 3 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.

Avsluttende vurdering

Emnet har mappevurdering. Fire større oppgaver, to i høstsemesteret og to i vårsemesteret, er mappebidrag som til sammen utgjør eksamen og grunnlag for avsluttende vurdering. De fire mappebidragene vil omhandle ulike delområder innen emnet. Mappebidrag som leveres innen gitt frist får tilbakemelding fra lærer, og kan endres helt fram til endelig levering på slutten av vårsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Mappen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.