SPPT1020 Grunnleggende tegnspråkteori Emneplan

Se fagplanen.

Eksamensform

Muntlig eksamen i par (ev. individuelt hvis nødvendig ut fra studenttall) med varighet 15 minutter til presentasjon av en gitt oppgave og 10 minutter per par til spørsmål fra sensorene. Det gis individuell karakter. Eksamensspråket er engelsk.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Av praktiske hensyn vil eksamen i par kunne gjennomføres som individuell eksamen ved ny/utsatt eksamen.

Hver student kan ha med seg A4-ark med notater.

Den teoretiske undervisningen foregår i plenum og er vanligvispå norsk tegnspråk med tolk. Det kan bli gitt forelesninger på norsk talespråk.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og studentaktive læringsformer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare grunnleggende fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har grunnleggende kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå med fokus på syre- og base-, fellings- og redoksreaksjoner
• har kunnskap om noen av menneskets organsystemer, pubertet, seksualitet og helse og hvordan en kan undervise temaene for elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler
• har kunnskap om den biologiske systematikken, og hvordan grupper av organismer og arter er tilpasset norsk natur, samt hvorfor det er viktig med dette fokuset
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og hvordan en kan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, bergartssyklusen, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har grunnleggende kunnskap om krefter og mekanikk, inkludert kinetisk og potensiell energi
• har grunnleggende kunnskap om elektrisitet og magnetisme
• har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener og kan knytte dette til syn og hørsel
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om algoritmisk tenking og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi, fysikk, geologi og kjemi, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan bruke formativ vurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring på mellom- og ungdomstrinnet
• kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmåter
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan tilrettelegge for overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole og arbeide med yrkesretting av naturfaget
• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Naturfagdidaktikk 1-1

• Naturfagrapport fra naturfaglig forsøk (500-1000 ord).
• Gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag og reflektere over opplegget med fagdidaktisk begrunnelse (1500 ord +/- 10%)

Fysikk 1-1, Kropp & helse 1-1 og Kjemi 1-1

• Designe og lage to modeller knyttet til ulike deler av naturfaget. Framlegg i gruppe med 3-4 studenter (15-20 min. presentasjon), samt hverandrevurdering av en annen gruppes modeller.

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, og fordi teknologi- og designundervisning krever avansert utstyr er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I temaene Kjemi 1-1, Fysikk 1-1 og Kropp og helse 1-1

• Presentasjonsdag for modell
• Deltakelse på sikkerhetskurs inkludert forarbeid

I temaet Teknologi og design 1-1

• All undervisning (inntil 4 dager)

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Eksamensform

Eksamen arrangeres som en individuell fagdidaktisk semesteroppgave på 2000 ord +/- 10%. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier for oppgaven gis i undervisningen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet semesteroppgave leveres til ny eksamen. Ved forbedring av karakter må det leveres en ny semesteroppgave med en annen didaktisk tilnærming.

Engelsk og engelskdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelskdidaktikk har som målsetning å gi inngående kunnskap for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Faget tar utgangspunkt i teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Faget fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som engelsklærer.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Engelskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng engelsk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp som tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Engelsk og engelskdidaktikk1, Engelsk og engelskdidaktikk 2 og Engelsk og engelskdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

I Engelsk og engelskdidaktikk1: Analytisk profesjonsutøvelse får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (med vekt på begynneropplæringen for studenter på trinn 1-7), videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene, vurdering (inkludert e-assessment og utvikling av vurderingsoppgaver og vurderingskriterier), og valg av tekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. I arbeid med tekst legges det vekt på sammensatte tekster og tekstproduksjon (multimodal design). Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 1 står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, arbeid med vurdering og multimodal tekstproduksjon.

Engelsk og engelskdidaktikk 2: Det mangfoldige klasserommet legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om engelskfaget i flerspråklige og flerkulturelle klasserom, med særlig vekt på elevmangfold, lærerens egen språkbevissthet og det engelske språkets plass globalt og i norsk skole.

Engelsk og engelskdidaktikk 3: Læreren som forsker legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om og ferdigheter i akademisk skriving på engelsk. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på engelskfaget. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne faglitteratur og leder diskusjoner omkring selvvalgte forskningsartikler. Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 3 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteraturen som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i Engelsk og engelskdidaktikk vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster. Arbeidsspråket i faget er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Engelsk og engelskdidaktikk skal gi inngående kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av barn og unges identitet, og hvordan opplæringen i engelskfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Det legges vekt på studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for å komme den enkelte eleven og en mangfoldig elevgruppe i møte. Studentene får inngående kunnskap om ulike vurderingsmetoder.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Forsknings- og utviklingsarbeid blir knyttet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Faget gir forøvrig inngående kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap. Tradisjoner i praktisk skolearbeid er en del av innholdet, og det legges til rette for utvikling av studentenes eget FoU-arbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk orientert og koblet med didaktisk refleksjon.

Utvikling av endringskompetanse

Gjennom å lese om og reflektere over nasjonal og internasjonal forskning, skal studentene bli i stand til å vurdere utviklingen av engelskfaget på nasjonale og internasjonale arenaer. Denne fagbaserte kunnskapen skal bidra til studentenes analytiske evne til vurdere utviklingen av og framtidige endringer i engelskfaget. Det legges vekt på studentens egen endringskompetanse, som forutsetter evne til å analysere og vurdere egne erfaringer i lys av forskning.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studiet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring i engelsk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen og utvikling av endringskompetanse.

Internasjonale perspektiver

Det internasjonale perspektivet står sentralt i engelskfaget. Engelsk er et verdensspråk og brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Språket har stor betydning for internasjonalisering innen utdanning, kultur- og arbeidsliv og fritid. Et språkfag som engelsk henter det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av verden, både når det gjelder språkopplæringen (engelsk i et flerspråklig perspektiv), flerkulturell kompetanse og interkulturell kommunikasjon. I Engelskdidaktikk foregår all undervisning på engelsk og store deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

I studiet er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom arbeidet i engelskfaget og i praksisperioder i skolen videreutvikles studentenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene i faget og de får en kritisk tilnærming til fagspesifikk literacy, lærersamarbeid, faglæreridentitet og sin egen endringskompetanse.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se punktet om Vurderings-/eksamensformer i emneplanene.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Engelsk og engelskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Semesteroppgaven vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
• har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
• har inngående kunnskap om elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

Generell kompetanse

• Studenten
• kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til tallteori