Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid Programplan

Studieretning sosialt arbeid retter seg mot personer med ulik profesjonell fagbakgrunn som ønsker å kvalifisere seg videre innen det sosialfaglige feltet. Det legges stor vekt på at studentene øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfagenes virksomhet. Studentene får en større innsikt i det komplekse spennet mellom enkeltmenneske og samfunn.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, velferdsfag eller tilsvarende utdanning.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, velferdsfag eller tilsvarende utdanning

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Søkere deles inn i to grupper:

Gruppe 1: 50 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i sosialt arbeid og barnevern.

Det gis tillegspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant praksis. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsevitenskapelige fag.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning § 3, og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Etter å ha fullført studiet har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er 67 prosent.

Strukturen og organisering av emner er tilsvarende for begge studentgrupper, men studiebelastningen er henholdsvis omlag 30 og 20 studiepoeng per semester for heltids- og deltidsstudentene.

Foruten masteroppgaven består studiet av seks obligatoriske emner, og inntil to valgfrie emner på til sammen 20 studiepoeng. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. 

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. Heltidsstudenter ferdigstiller oppgaven i fjerde semester og deltidsstudenter i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenter kan levere inn masteroppgaven til sensur.  

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk

Emnet gir en innføring i kvalitativ og kvantitativ metodologi slik at studenten kan forstå og anvende vitenskapelige metoder kritisk. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder, herunder relevante statistikkprogrammer. Studentene skal lære når og hvordan man bruker kvalitative metoder som intervjuer, fokusgruppediskusjoner, deltagende observasjon og diskursanalyse.

Gjennom kritisk vurdering av forskningsmetoder skal studentene opparbeide avansert kunnskap om troverdighet og gyldighet, samt forstå likheter og ulikheter mellom forskningsmetodene som separate og komplementære tilnærminger. Analyse og tolkning av data vektlegges både i forelesninger og øvelser. Forskerrollen diskuteres og betydningen av refleksjon over egen forforståelse drøftes. Særskilte forskningsetiske utfordringer ved planlegging og gjennomføring av kvalitative og kvantitative studier vil belyses.

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap eller masterstudiet i helse og teknologi - spesialisering i Assisterende teknologi i helse.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan identifisere egnet metode til valgte problemstillinger
• kan drøfte styrker og svakheter ved kvalitative og kvantitative metoder

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan anvende de mest sentrale metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
• kan vurdere/drøfte forskningsetiske problemstillinger
• kan registrere og bruke kvantitative data i statistikkprogram
• kan kritisk tolke resultater fra kvalitative og kvantitative analyser
• kan analysere kvantitative data og utarbeide systematiske presentasjoner av resultater, bl.a. i form av tabeller og figurer
• kan analysere og presentere kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale

Generell kompetanse

Studenten

• kan avgjøre hvilke analysemetoder som er egnet til å besvare gitte problemstillinger
• kan formidle betydningen av kvalitative og kvantitative forskningsresultater

Emnet vil benytte varierte arbeidsformer med fokus på studentaktive læringsformer for å stimulere til livslang læring. Arbeids- og undervisningsformene omfatter fysiske og digitale forelesninger, gruppeoppgaver og øvelser på seminar, muntlig presentasjon, hverandrevurdering, øvelser og veiledning i bruk av statistikkprogram og gjennomføring av intervju/fokusgruppe, selvstendige gruppearbeider for løsning av utdelte oppgavesett og selvstudier.

De fysiske forelesningene blir gitt på norsk, for engelsktalende studenter legges det ut digitale forelesninger på engelsk. I gruppearbeid, hverandrevurdering osv. vil studentene bli delt i grupper etter språk. Mesteparten av pensum er på engelsk, men det finnes gode alternative pensumbøker på norsk.