SFF4000 Samfunnsvitenskapelige teorier for sosialfag Emneplan

Dette emnet tar utgangspunkt i sosiale teorier som utfordrer de umiddelbare og gjengse måtene å forstå menneskers handlinger og sosiale situasjoner på. Emnet fokuserer spesielt på "personen i situasjonen", som er en sentral definisjon i sosialt arbeids teori. Hva innebærer denne komplekse setningen? Hvor fri vilje har en person? Hvor mye betyr den strukturelle konteksten? Hva ligger i begrepet "sosial"? Emnet reflekterer over disse spørsmålene ved hjelp av mange ulike samfunnsfaglige teorier. Studentene skal i løpet av emnet tilegne seg kunnskap om og forståelse av ulike bidrag fra klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori som har særlig relevans for de ulike studieretningene i masterprogrammet i sosialfag.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om ulike bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori
• kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomener
• fordypet innsikt i teoretiske begreper som samfunn, individ, makt og stat

Ferdigheter

Studentene kan

• analysere og drøfte sosiale fenomener i lys av samfunnsvitenskapelige begreper og teorier
• anvende perspektiver og teoretiske begreper om samfunnet i egne faglige arbeider
• anvende både primær- og sekundærlitteratur innen emnet

Generell kompetanse

Studentene kan

• tenke kritisk på kunnskap som produseres
• forstå hvilken rolle ulike ideologier kan ha på spesifikke kunnskapsfelt
• gjenkjenne ulike samfunnsteorier og forstå hvordan de problematiserer sosiale fenomener på ulike måter

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og frivillige kollokvier. Det anbefales at studentene deltar i kollokvium.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.

Eksamen i emnet er individuell seks-timers skriftlig skoleeksamen.

Ingen hjelpemidler er tillatt. 

Gradert skala A-F. 

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.