Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i medieutvikling Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Media Development
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.
Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.
Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:
· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)
· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).
· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)
Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.
Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.
Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.
Spesifikt om studieretning journalistikk
Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.
Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.
Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.
Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.
Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.
Spesifikt om studieretning sakprosa
Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.
I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.
Relevans for arbeidsliv og videre studier
Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.
Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.
De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder.
Målgruppe
Studieretning journalistikk
Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.
Studieretning medier og kommunikasjon
Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.
Studieretning sakprosa
Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.
Opptakskrav
Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.
Studieretning sakprosa
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk, medier og kommunikasjon eller andre formidlings- og kommunikasjonsfag på minimum 80 studiepoeng,
eller
bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.
- Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.
- Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.
Felles for studieretningene
For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.
Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.
Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.
Læringsutbytte
Ved fullført masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten har tilegnet seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og sentrale utviklingstrekk. Videre forventes det at kandidaten har spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og etikk. Kandidaten forventes også å ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som trengs for å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt å kritisk vurdere eget og andres arbeid.
Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- har inngående kunnskap om medienes strukturer, aktører og sentrale utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt
- har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
- har kunnskap om medieforskningens tradisjoner og teorier
- har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i medienes rolle i samfunnet
Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:
- dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
- inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
- inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
- inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
- avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:
- dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon
- inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
- inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:
- inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
- inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
- inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
- inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis
- utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- kan utvikle selvstendige prosjekter
- kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori
- anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
- gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av teoretisk eller praktisk-teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
- gjennomføre studier av journalistikk på ulike plattformer
- identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
- gjennomføre studier av ulike medie- og/eller kommunikasjonspraksiser
- identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:
- utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
- anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
- anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
- gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale
Generell kompetanse
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- kan reflektere kritisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt
- har evne til å jobbe selvstendig
- kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
- er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:
- kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
- evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- evne til å identifisere nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
- kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
- evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:
- kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
- utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet gir en introduksjon til farmasifaglig profesjonsutøvelse og skal samtidig sette farmasien inn i en kontekst for helsefaglig yrkesutøvelse. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner, helseforvaltning, legemidlers plass i samfunnet og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene, eksempelvis lover og regelverk, evne til kritisk etisk refleksjon, kommunikasjon og samhandling. Farmasøyters helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med eksempler rundt etikk, taushetsplikt og samtykke.
Internasjonalisering
Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.
Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.
Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.
Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kjenner til farmasøyters yrkesrolle i dag og i et historisk og fremtidsrettet perspektiv
- kjenner til legemidlers plass i helsetjenesten i et nasjonalt og globalt perspektiv
- kan gjøre rede for hva som kjennetegner profesjonsbegrepet og hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse
- kan gjøre rede for etiske teorier, etiske dilemmaer og betydningen av yrkesetiske retningslinjer
- kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori
- kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon
- kan gjøre rede for aktuelle lover og forskrifter
- kjenner til utfordringer ved legemiddelbehandling og veiledning av sårbare pasientgrupper som barn, unge og eldre
- kan gjøre rede for apotekets plass i helsetjenesten, herunder utviklingen av helsetjenester i apotek
- kjenner til bruk og begrensninger av ulike kilder for legemiddelinformasjon
- kjenner til utfordringer knyttet til bruk av legemidler, kosttilskudd og plantebaserte legemidler
- kan beskrive og forklare faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet
- kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom, samt sosiale ulikheter i helse
- kan beskrive helse- og sosialtjenestens hensikt, organisering og koordinering
- kan beskrive forholdet mellom arbeid, utdanning, sosial deltakelse, inkludering og opplevelse av helse
Ferdigheter
Studenten
- kan benytte digitale verktøy i gruppesamarbeid med medstudenter
- kan samarbeide og kommunisere med mennesker av ulik kulturell tilhørighet ved å vise åpenhet og interesse
- kan reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten
- kan reflektere over likheter og forskjeller mellom egne og andres tilgang til helsetjenester i et nasjonalt, globalt og kulturelt perspektiv
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere farmasifaglige yrkesetiske dilemmaer og reflektere over egne verdier og innsats i enkle prosjekt- og yrkesrelevante oppgaver
- kan handle empatisk og respektfullt, samt vise likeverd som fremmer medbestemmelse i arbeid som er prosess- og målorientert
- kan forstå betydningen av kommunikasjon i møte med mennesker av ulik kulturell og sosial tilhørighet
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, produksjonsoppgaver, semesteroppgaver, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til en annen eksamensform. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den andre eksamensformen ved at det er mulig for studenten å utdype den andre besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon.
Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema. Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon.
I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk skriftlig oppgave eller en praktisk oppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktiske oppgaver i enkeltemner for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i fagets vitenskapelige teorier og metoder.
Bruk av kilder/kildehenvisninger
Det forventes at masterstudentene allerede har grunnleggende kunnskaper om bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk. OsloMet ser svært alvorlig på fusk, og det er viktig at studentene er fortrolig med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk i forbindelse med oppgaveskriving. På denne nettsiden finner du også viktig informasjon om fusk https://student.OsloMet.no/retningslinjer-fusk-eksamen.
Sensur og bruk av tilsynssensor
Institutt for journalistikk og mediefag benytter normalt både intern og ekstern sensor. Bruk av sensor er nærmere beskrevet i den enkelte emneplan.
I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.
Vurderingsuttrykk
Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den andre oppgavens justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den andre eksamensdelen være bestått.
Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.
Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler at studentene venter med å kjøpe lærebøker til de har snakket med den enkelte faglærer/emneansvarlig. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen (ny/utsatt eksamen).