EPN-V2

Masterstudium i medieutvikling Programplan

Engelsk programnavn
Master's Programme in Media Development
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder.

Målgruppe

Studieretning tolking:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

  • Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
  • Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
  • Studentene skal møte til avtalt tid.
  • Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

  • Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og deltakere på tegnspråkkurs, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en undervisningssituasjon med voksne innlærere av tegnspråk
  • Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
  • Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til undervisningen, enten de skal observere eller instruere selv.
  • Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
  • Studentene skal møte til avtalt tid.
  • Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, undervisningsformer og andrespråksdidaktikk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Opptakskrav

---

Læringsutbytte

Ved fullført masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten har tilegnet seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og sentrale utviklingstrekk. Videre forventes det at kandidaten har spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og etikk. Kandidaten forventes også å ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som trengs for å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt å kritisk vurdere eget og andres arbeid.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • har inngående kunnskap om medienes strukturer, aktører og sentrale utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt
  • har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
  • har kunnskap om medieforskningens tradisjoner og teorier
  • har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i medienes rolle i samfunnet

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

  • dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
  • inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
  • inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
  • inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
  • avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:

  • dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon
  • inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
  • inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:

  • inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
  • inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
  • inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
  • inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis
  • utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • kan utvikle selvstendige prosjekter
  • kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori
  • anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
  • gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av teoretisk eller praktisk-teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
  • gjennomføre studier av journalistikk på ulike plattformer
  • identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:

  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
  • gjennomføre studier av ulike medie- og/eller kommunikasjonspraksiser
  • identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:

  • utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
  • anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
  • anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
  • gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • kan reflektere kritisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt
  • har evne til å jobbe selvstendig
  • kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
  • er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

  • kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
  • evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:

  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • evne til å identifisere nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
  • kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
  • evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:

  • kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
  • utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Innhold og oppbygging

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Krav om tilstedeværelse. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Studieretning journalistikk

1. semester

Studieretning medier og kommunikasjon

1. semester

Studieretning sakprosa

1. semester

Valgemneportefølje (tilbudet varierer fra semester til semester)

2. studieår

Masteroppgaven

3. semester

4. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Internasjonalisering

Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are conditions for being allowed to take an exam. Required coursework is assessed as approved/not approved. Please see the course descriptions for more information about the coursework requirements that apply to each course. 

The purpose of the coursework requirements is to: 

promote progress and academic developmentencourage students to seek out and acquire new knowledgefacilitate cooperation and communication on health and technology issues

The programme mainly has coursework requirements in the form of compulsory attendance, various compulsory activities and written assignments.

Attendance and compulsory activities 

Compulsory attendance or compulsory activities may be required in areas where students cannot acquire knowledge and skills simply by studying literature.

If a student exceeds the maximum limit for absence or fails to attend compulsory activities, the lecturer must assess whether and, if so, how, the student can compensate for the absence through e.g. an individual presentation or other written work. Absence that cannot be compensated for may lead to delayed progress in the programme.

Written assignments 

Several courses have compulsory written assignments or reports as part of their coursework requirements. Written work that is not approved must be reworked before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary exam/assessment. 

Students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. An assignment that is not approved the third time it is submitted may lead to delayed progress in the programme.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Different forms of assessment are used that are adapted to the learning outcomes of the different courses in the programme. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. 

The forms of assessment used in each course in the programme are described below. All exams taken and the title of the master’s thesis will be stated on the diploma.

In general, the following forms of assessment are used in the programme:

Home examTaken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description. 

Project examTaken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description. 

Oral examCan take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another exam. 

Supervised individual examTaken at the university’s exam venues over a set number of hours. 

Combined exam/assessmentForm of exam that combines written work and oral presentation, where both elements count towards the exam result. 

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet, and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. 

AssessmentThe assessment is based on the learning outcomes for the course and the extent to which the student has achieved the stipulated learning outcomes. The grades used are Pass/Fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the lowest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

Resit and rescheduled examsResit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

Appeals against gradesGrades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral exams. In connection with group exams, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade. 

Students can appeal against the grade set for the written part of the master’s thesis. If the grade is changed as a result of re-grading, the student must take the oral exam again.

Vurdering og sensur

Revised programme description approved by the Academic Affairs Committee of the Faculty of Health Sciences on 28 April 2022

Last amendments approved by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences on 23 May 2025.

The programme description applies to students starting the programme in 2025.