MEDK4000 Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling Emneplan

Emnet mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling er et praktisk-teoretisk emne på masternivå som fokuserer på ideutvikling og planlegging av prosjekt innen mediedesign og/eller medieproduksjon. Studentene kan utvikle ide og produksjonplan for prosjektet individuelt eller i grupper, men må skrive et individuelt refleksjonsnotat. Dette emnet fungerer som et forprosjekt til en praktisk masteroppgave.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om prosjektutvikling og produksjonsplanlegging av ulike typer medieproduksjoner.
• har inngående teoretisk og praktisk kunnskap om ulike faser i designprosesser, konseptutvikling, prototyping og testing.
• har god innsikt i prosjektutvikling med fokus på, og/eller medvirkning av, en målgruppe.

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle forprosjekt til ulike medieproduksjoner
• kan delta aktivt i utviklingen av prosjekt- og designprosesser knyttet til ulike produksjoner.
• kan anvende teoretisk kunnskap om mediedesign- og produksjon i egen prosjektutvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i prosjektutvikling og styring av medieproduksjoner og designprosesser.
• har innsikt i fasilitering av medvirkning
• kan delta aktivt, praktisk-teoretisk i produksjoner innen fagfeltet i bransjen.
• kan reflektere kritisk over egen utviklingsprosess

Emnet undervises over to gitte uker med undervisning ved OsloMet. Nærmere detaljer om tid og rom kommer i god tid før studiestart. Emnet er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktisk retta gruppeoppgaver.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Det er knyttet tre arbeidskrav til emnet:

• Arbeidskrav 1: Skisse om ide-utvikling og bruk av metode, 600-800 ord

• Arbeidskrav 2: Muntlig framlegg på 10 minutter av prosjektoppgaven fra ide til produkt med opponent.
• Arbeidskrav 3: Prosjektskisse, manusutkast, prototype eller annen type forproduksjon, 600-800 ord.

All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 20% mister studenten eksamensretten. I enkelte tilfeller kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Formålet med arbeidskravene er at studentene skal få erfaring med videreutvikling av ideer og prosjekter til medieproduksjoner, gjennom bruk av metoder og teori.

Arbeidskravene godkjennes av faglærer og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent framlegg av prosjektoppgave, kan studenten legge fram prosjektoppgaven på nytt, innen angitt frist. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Eksamen er en individuell mappe som består av to deler:

1. En prosjektskisse/produksjonsoppgave med omfang 1200-1600 ord
2. Et tilhørende teoretisk refleksjonsnotat med omfang 1200-1600 ord.

Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Mappen leveres og vurderes samlet.

Prosjektskisse/produksjonsoppgaven skal beskrive medieproduktet, produksjons-ide og produksjonsplan. Refleksjonsnotatet skal beskrive og reflektere over ideutvikling, bruk av teori, metoder og erfaringer med disse. 

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.