MJ4700 Språk og diskurs i mediene Emneplan

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Gjennom arbeidskravene skal studentene lære seg å presentere og bruke teori og analysemetoder fra pensum. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Muntlig presentasjon av en pensumtekst. Arbeidskravet løses individuelt eller i grupper. Presentasjonen bør vare i 10-15 minutter.

Arbeidskrav 2: Obligatorisk heldags skriveseminar. Studentene jobber prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samlet lengde på arbeidskravet er 2-3 sider.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen en fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen. Dersom et eller begge arbeidskravene ikke gjennomføres eller ikke blir godkjent, kan studenten levere en skriftlig versjon innen en avtalt frist.

Utover arbeidskravene er det ingen obligatorisk aktivitet.

Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre et selvstendig vitenskapelig arbeid knyttet til en problemstilling innen studieretningens fagområde (journalistikk/medier og kommunikasjon/sakprosa).

Undervisningsspråk er norsk.

For studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode, samt valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For studieretningen sakprosa:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, MED4100 Innføring i forskningsmetode, MJ5300 Sakprosa innføring, samt valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om relevante forskningstradisjoner for medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt
• har solide innsikter i relevante metodiske og teoretiske perspektiver knyttet til masteroppgaven
• har inngående kunnskaper om vitenskapelige krav til kvalitet i forskning
• har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til en masteroppgave
• har evne til å formulere en klar problemstilling med relevante forskningsspørsmål fundert i fagets teorier
• evner å undersøke et datamateriale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre undersøkelsen med stor nøyaktighet og grundighet
• evner å utforme en oppgave med klar og tydelig struktur
• evner å diskutere funnene kritisk
• skriver presist og interessevekkende
• kan anvende korrekt referanseteknikk i henhold til god vitenskapelig standard

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å utvikle relevante problemstillinger og et godt prosjektdesign
• har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale
• kan gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
• kan kommunisere og diskutere forskningsprosesser og forskningsresultater

1. semester

Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige utkast til problemstilling, forskningsdesign, teori og metodevalg for en mulig masteroppgave

2. semester

I løpet av vårsemesteret arrangeres det et seminar knyttet til masteroppgavearbeidet. Endelig prosjektskisse skal leveres inn innen en angitt tidsfrist. Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder signere en veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, og gjør rede for rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

3. og 4. semester

Individuell veiledning.

Tre masterseminarer arrangeres i løpet tredje og fjerde semester. Formålet med seminarene er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student gjennom masteroppgaveløpet.

Studentene oppfordres i tillegg til å organisere kollokvier der de kan diskutere teori og metode og gi hverandre tilbakemeldinger på tekst.

Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.

Alle studenter har krav på 16 timer veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Studenter som samarbeider om den praktisk-teoretiske oppgaven har krav på like mange veiledningstimer som en student som skriver individuelt, dvs at hvis to studenter samarbeider, vil de til sammen få 32 timer. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 16 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Vurderingsform er en masteroppgave og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon. Karakteren kan justeres én karakter opp eller ned ved muntlig eksaminasjon.

Den individuelle, teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen, må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Den praktisk-teoretiske masteroppgaven består av et større praktisk utviklingsarbeid, samt en individuell, skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave som skal være tilknyttet utviklingsarbeidet. Det praktiske og det teoretiske arbeidet skal knyttes sammen ved hjelp av en overordnet problemstilling. Praktisk del skal tilsvare et halvt årsverk. Skriftlig-teoretisk del: Rundt 50 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Den praktiske og den teoretiske delen skal i hovedsak telle like mye på endelig karakter, men helheten (hvor godt det praktiske og teoretiske arbeidet henger sammen) skal også vektlegges. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må masteroppgaven være bestått.

Ved samarbeid på praktisk-teoretisk oppgave vil studentene få en individuell karakter. Omfanget på det praktiske arbeidet vil normalt øke med antall studenter som samarbeider, tilsvarende et halvt årsverk per student. Den teoretiske delen av den praktisk-teoretiske besvarelsen skal bestå av en selvstendig problemstilling.

Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på norsk eller engelsk.

Klagefristen løper fra den dagen muntlig er gjennomført og endelig karakter er satt.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 6-9 (4. ledd)

Ingen arbeidskrav.