MEDK4200 Media use and user involvement: Methodological perspectives Course description

Våre mediebruksmønstre er i dramatisk og rask endring. MEDK4200 Mediebruk og brukerinvolvering er et praktisk-teoretisk emne i metoder for å studere mediebruk og brukerinvolvering i et sammensatt medielandskap. Studenten får innsikt i resepsjonsstudier, medvirkningsstudier og deltakelsesstudier og skal ta i bruk nye metoder for å forstå og involvere en brukergruppe knyttet til et definert medium, en kampanje, eller eget prosjekt.

Undervisningsspråk er norsk.

Se fagplanen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om metoder for studier av mediebruk i dagens hybride medielandskap, med vekt på fragmentering, digitalisering og opplevde fellesskap
• avanserte innsikter i resepsjonsteori og -studier, som publikums mediekritikk, mediemotstand, offentlig tilknytning og deltakelse
• innsikt i ulike teknikker og metoder i medieproduksjoners brukerinvolvering og målgruppeplanlegging, som for eksempel brukermedvirkende metoder med lokal tilpasning, brukermedvirkende metoder med fremtidsperspektiv, scenarieskriving og visualiseringsteknikker for involvering av brukere.

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre grundige og selvstendige analyser av mediebruk og resepsjon hos ulike publikum- og brukergrupper
• gjennomføre en brukerinvolverende prosess og ta valg mellom ulike brukerinvolveringsteknikker og -metoder for best å møte målgruppen, tilrettelegge prosessen og artikulere resultat.

Generell kompetanse

Studenten har

• inngående kjennskap til hvordan forholdet mellom produksjon og bruk av medieinnhold har utviklet seg
• erfaring med brukermedvirkende forskningsmetoder, som gir innsikt i mediebruk

Godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2021

Innledning

Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette kan bare skje gjennom et tett samarbeid mellom studiefag, pedagogikk med fokus på mangfold og praksisopplæringen. Praksisopplæringen har en progresjon der studentene gradvis får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst. Videre skal praksisopplæring i utdanningen fortrinnsvis gjennomføres i et flerkulturelt læringsmiljø.

Følgende temaer fra programplanen for kompletterende lærerutdanning gjenspeiles i praksisopplæringen: mangfoldperspektiv, språk- og læringsperspektiv og det profesjonsetiske perspektivet.

Organisering og arbeidsmåter

Praksisstudiene består av totalt 40 dager obligatorisk veiledet praksisopplæring fordelt på tre praksisperioder. Praksisen er lagt til tredje, fjerde og femte semester i utdanningen for å sikre at studentene har et språklig nivå tilsvarende B2 før praksisstudiene starter.

Praksisopplæringen er organisert på følgende måte:

• Første semester og andre semester: ingen praksisopplæring
• Tredje semester: 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefag
• Fjerde semester: 10 dager veiledet praksisopplæring i studiefag fra tredje semester eller i fag fra tidligere utdanning
• Femte semester: 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefag eller i fag fra tidligere utdanning

I femte semester kan studentene få innpasset tidligere utdanning, men 15 dager praksis må gjennomføres i det semesteret eller i 4. semester.

Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. Arbeidsoppgavene i praksisopplæringen vil være observasjon, to-læreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og hele klasser. Studentenes erfaringer fra praksisperiodene, og eventuell praksis fra et annet land skal knyttes til fagstudiene. OsloMet har ansvar for å skaffe praksisplasser og inngå samarbeidsavtaler med aktuelle praksisskoler. Praksisopplæringen kan ikke foregå på studentens arbeidssted. Praksislærer skal være utdannet i Norge.

Undervisning

Gjennom praksisstudiet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Studentene skal gjennom praksisstudiet få mulighet til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. Dette innebærer observasjon av praksislærers undervisning og øvrig arbeid, og studentens egen planlegging og gjennomføring av undervisning i tett samspill med praksislærer. Studenten skal gradvis få mer selvstendig undervisningsoppgaver og dermed også utvikle sin lærerkompetanse.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Gjennom praksisperioden og arbeid med profesjonstema skal studenten bli i stand til å oppnå forventet læringsutbytte. Veiledning av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor.

I praksisperioder knyttet til studiefag gjelder emneplan for i studiefaget. Studenten skal planlegge og lede undervisningsøkter i faget. Det er ønskelig at studenten særlig får prøve seg i de fag hun eller han har utdanning i og erfaring med fra tidligere lærerbakgrunn. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte.

Veiledning og arbeidskrav knyttet til praksis

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.

Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt. Studentenes språklige og kommunikative kompetanse i undervisningsfagene skal være særlig gjenstand for veiledning.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke. Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen framkommer i emneplanene for profesjonsfaget og emneplanen for studiefagene.

Samarbeid mellom praksisskole og universitetet

Studentenes læringserfaringer på universitetet, tidligere utdanning og erfaring, samt læringserfaringer fra praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere, og sammenligner med tidligere erfaring som lærer fra utlandet. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering og karakteruttrykk

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter krav til innhold for loggene, men minst en av dem skal inneholde en egenvurdering. Loggene drøftes med praksislærer. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer. Etter avsluttet praksisopplæring skriver praksislærere en sluttvurdering. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen og er konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte emnet. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter vurderingen bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se emneplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av studiet i de tre siste semestrene. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100 % oppmøte (jf. retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse. (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Praksis fjerde semester må være bestått før studenten kan fortsette til femte semester.

Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).

Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. Hensikten med arbeidskravene er at studenten skal få erfaring med å planlegge en studie av mediebruk basert på teori om bruk av metoder og praktisk gjennomføring in situ. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente to arbeidskrav:

Arbeidskrav I: Deltakelse på tre obligatoriske seminarer om brukermedvirkende metode.

Arbeidskrav II: En prosjektskisse til en praktisk studie av mediebruk, inkludert teoretisk refleksjon basert på pensum (6-8 sider). Studentene må bruke en av forskningsmetodene undervist i emnet for å få godkjent prosjektskisse.

Arbeidskravene må godkjennes av faglærer før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten enten levere ny alternativ oppgave (Arbeidskrav I) eller forbedre utkast (Arbeidskrav II). Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer.

Eksamen er en individuell semesteroppgave i form av en praktisk studie av mediebruk der studentene bruker en av forskningsmetodene undervist i emnet, inkludert analyse av data samlet i studien. Semesteroppgaven bygger på arbeidskravet, som inngår i omarbeidet form som del av semesteroppgaven. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri eller Times New Roman, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Den praktiske gjennomføringen av studien av mediebruk kan gjennomføres i gruppe.

This module introduces students to key concepts in transport management and policy making and provides them with the background knowledge necessary to understand transport system development. The module starts with considering the evolution of transport, and transport management strategies; car-oriented, public-transport-oriented and a demand-oriented approach (mobility management and Mobility as a Service). Introduction to management process of policy making and who is responsible for transport policy e.g., supranational, central and local government structures and the role of the private sector. Problems and trends in transport demands and an introduction to policy perspectives.

No formal requirements over and above the admission requirements.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

Upon successful completion of the course, the student will achieve knowledge about:

• the historical development of transport systems and urbanity
• the transport planning and policy-making process
• regulation, ownership and funding structures for transport systems
• current guidance on transport and land use planning

Skills:

The student is capable of:

• understanding and explaining why transport planning is a necessary aspect of governance
• describing the transport policy process and key issues determining policy options
• interpret different policy options and their implications
• critically analyzing the development of transport systems

General competence:

The student is capable of:

• identifying the outcomes of transport management and policy interventions in the field
• reviewing a range of literature and using scholarly articles to keep up with latest developments in the field
• working as part of a team to solve a problem
• presenting results in a scholarly, professional manner through written reports and oral presentations.