MEDS4000 Sakprosa i praksis Emneplan

I det valgfrie emnet MEDS4000 Sakprosa i praksis gjennomfører studenten en produksjonsoppgave i form av et produkt/medieutviklingsarbeid eller et mindre forskningsarbeid tilhørende studieretningens fagområde og praksisfelt, sammen med en skriftlig refleksjonsoppgave over teori og metode tilknyttet utviklingsarbeidet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i utviklingen av en praktisk produksjon innenfor sakprosafeltet
• har spesialisert kunnskap om ulike teorier relevant for prosjektet
• har avansert innsikt i praktiske og teoretiske sider ved metodebruken i et slikt prosjekt

Ferdigheter

Studenten

• kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor relevant faglitteratur og bakgrunnskunnskap for prosjektet.
• kan orientere seg selvstendig og kritisk i søkenen etter relevant materiale
• kan analysere og håndtere et prosjektmateriale kritisk og har evnen til kritisk tenkning og refleksjon rundt egen produsentrolle
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjekt under veiledning og i tråd med fagets metoder og etikk
• kan bruke kunnskap om fagets teorier og metoder til å reflektere over eget arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet kompetanse til selvstendig prosjektarbeid
• har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder

I dette emnet gjennomfører studenten et nærmere spesifisert prosjektarbeid under veiledning av en vitenskapelig tilsatt. Gjennom prosjektarbeid og teoretisk refleksjon over dette arbeidet skal studenten tilegne seg innsikt og ferdigheter i prosjektarbeid innenfor feltet. Prosjektet kan være et arbeid som er relevant for fagmiljøet ved Institutt for journalistikk og mediefag, eller utvikles i forbindelse med studentens arbeidsplass for å gi arbeidslivskompetanse.

Studenten kontakter selv prosjektleder og melder inn ønsket prosjekt. Prosjektleder vurderer om prosjektet er relevant og gjennomførbart. Studentene ved emnet deltar i et kort introduksjonsprogram. Det lages en avtale om innholdet i prosjektarbeidet, som i omfang skal tilsvare 6 uker fulltidsstudier. En faglig ansvarlig veileder studenten i henhold til avtalen i for- og etterkant av arbeidet. Arbeidet skal ende i en faglig relevant produksjon.

Undervisningen foregår på campus. Veiledningen kan foregå som en kombinasjon av fysiske og digitale møter.

Emnet har to arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Studenten må følge introduksjonsundervisningen som består av to dobbelttimes forelesninger. Hensikten med introduksjonsundervisningen er at grunnlaget for emnet skal være klart før studenten setter i gang sitt arbeid

Arbeidskrav 2: Studenten må levere en prosjektskisse på 3-4 sider til nærmere fastsatt tid. Hensikten med prosjektskissen er å sikre at prosjektet er gjennomførbart innenfor rammene av emnets varighet.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere én forbedret versjon innen angitt frist.

Dersom arbeidskrav ikke leveres på grunn av sykdom eller andre tungtveiende årsaker, kan faglærer vurdere å gi en individuell frist.

Ved fravær fra obligatorisk aktivitet som skyldes sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensering er mulig.

Eksamen er todelt

Del 1 er en individuell mappe bestående av produksjonen/utviklingsarbeidet og en tilhørende refleksjon. Produksjonen/utviklingsarbeidet skal tilsvare enten 20-25 sider eller 10 ukers arbeid, der refleksjonen tilsvarer 20% (4-5 sider). Ved praktiske produksjoner vil omfang variere avhengig av hvilke medietyper og eventuell kombinasjon av disse som benyttes. Omfang vil alltid spesifiseres nærmere ved samtale med emneansvarlig. Mappen vurderes samlet.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang. Dersom del 1 av eksamen vurderes som bestått gjennomføres del 2.

Del 2 er en individuell justerende muntlig eksamen på 30 minutter, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. Muntlig eksamen gir student og sensorer adgang til å diskutere utvalgte aspekter ved arbeidet og avklare eventuelle spørsmål.

Studenten kan klage etter del 2 av eksamen er gjennomført og endelig karakter er gitt.

Det obligatoriske emnet Medieutvikling og medieforskning skal forberede studentene til forsknings- og utviklingsarbeid i mediesektoren. Emnet gir en breddeoversikt over forskning om medienes strukturelle rammevilkår og innsikt i sentrale utviklingstrekk innenfor ulike deler av mediesektoren. Undervisningen legger vekt på å trene studentenes ferdigheter i å formidle relevante teorier og anvende forskning i praktisk arbeid. Slik gir emnet sammen med emnet MED4100 Innføring i forskningsmetode en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i studieretningenes enkeltemner og arbeid med masteroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten må ha godkjent gjennomføring av kurs i blodprøvetaking (arbeidskrav) i emnet BIOB1000 for å kunne gå ut i 2 dagers praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og laboratoriearbeid.

Studenten har to dagers ekstern praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter. Etter praksis skal studentene presentere en digital poster i gruppe som skal omhandle temaer fra praksisperioden, for eksempel møtet med pasienten og preanalytiske forhold.

Digitale læringsressurser gjøres tilgjengelig for studentene i forkant av laboratorieundervisningen. Tiden på laboratoriet brukes derfor i liten grad til demonstrasjoner av hvordan oppgavene skal løses.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende metoder som for eksempel spektrofotometri, elektroforese og immunkjemiske metoder
• kan gjøre rede for utvalgte instrumenters oppbygging og måleteknikk
• har grunnleggende kunnskap om analysekvalitet
• kjenner til ulike feilkilder og hvordan de bidrar til usikkerhet i analyseresultater
• kan gjøre rede for utvalgte metoder som brukes i pasientnær analysering og selvtesting og hvordan disse kvalitetssikres
• kjenner til gjeldende prosedyrer for blodprøvetaking av voksne
• kan gjøre rede for ulike blodprøvetakingsteknikker og kjenner til preanalytiske forhold som er avgjørende for et korrekt analyseresultat

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre grunnleggende laboratorieanalyser og bruke analyseinstrumenter som benyttes i emnet på en selvstendig måte
• kan følge prosedyrer og lage enkle prosedyrer selv
• har grunnleggende ferdigheter i å sette opp kontrolldiagrammer og vurdere kvalitetskontrollresultater
• kan vurdere hvilken pipetteringsteknikk som er egnet for ulike prøvematerialer
• kan bruke, kontrollere og justere pipetter på en korrekt måte
• kan stille inn og bruke et mikroskop, samt utføre enkelt vedlikehold
• kan under veiledning beherske kapillær og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende prosedyre

Generell kompetanse

Studenten

• kan forstå og utføre grunnleggende laboratoriearbeid etter gitte prosedyrer på en nøyaktig og kvalitetssikker måte