MJ5900 Masteroppgave Emneplan

Alle artiklene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 prosent blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Både intern og ekstern sensor vil være tilstede ved muntlig eksamen.

BIB2710 Kultur- og litteraturformidling

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om relevante forskningstradisjoner for medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt
• har solide innsikter i relevante metodiske og teoretiske perspektiver knyttet til masteroppgaven
• har inngående kunnskaper om vitenskapelige krav til kvalitet i forskning
• har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til en masteroppgave
• har evne til å formulere en klar problemstilling med relevante forskningsspørsmål fundert i fagets teorier
• evner å undersøke et datamateriale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre undersøkelsen med stor nøyaktighet og grundighet
• evner å utforme en oppgave med klar og tydelig struktur
• evner å diskutere funnene kritisk
• skriver presist og interessevekkende
• kan anvende korrekt referanseteknikk i henhold til god vitenskapelig standard

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å utvikle relevante problemstillinger og et godt prosjektdesign
• har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale
• kan gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
• kan kommunisere og diskutere forskningsprosesser og forskningsresultater

1. semester

Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige utkast til problemstilling, forskningsdesign, teori og metodevalg for en mulig masteroppgave

2. semester

I løpet av vårsemesteret arrangeres det et seminar knyttet til masteroppgavearbeidet. Endelig prosjektskisse skal leveres inn innen en angitt tidsfrist. Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder signere en veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, og gjør rede for rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

3. og 4. semester

Individuell veiledning.

Tre masterseminarer arrangeres i løpet tredje og fjerde semester. Formålet med seminarene er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student gjennom masteroppgaveløpet.

Studentene oppfordres i tillegg til å organisere kollokvier der de kan diskutere teori og metode og gi hverandre tilbakemeldinger på tekst.

Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.

Alle studenter har krav på 16 timer veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Studenter som samarbeider om den praktisk-teoretiske oppgaven har krav på like mange veiledningstimer som en student som skriver individuelt, dvs at hvis to studenter samarbeider, vil de til sammen få 32 timer. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 16 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Ingen arbeidskrav.

Vurderingsform er en masteroppgave og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon. Karakteren kan justeres én karakter opp eller ned ved muntlig eksaminasjon.

Den individuelle, teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen, må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Den praktisk-teoretiske masteroppgaven består av et større praktisk utviklingsarbeid, samt en individuell, skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave som skal være tilknyttet utviklingsarbeidet. Det praktiske og det teoretiske arbeidet skal knyttes sammen ved hjelp av en overordnet problemstilling. Praktisk del skal tilsvare et halvt årsverk. Skriftlig-teoretisk del: Rundt 50 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Den praktiske og den teoretiske delen skal i hovedsak telle like mye på endelig karakter, men helheten (hvor godt det praktiske og teoretiske arbeidet henger sammen) skal også vektlegges. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må både den skriftlige og den praktiske delen av masteroppgaven være bestått.

Ved samarbeid på praktisk-teoretisk oppgave, vil studentene få samme karakter på den praktisk delen. Omfanget vil normalt øke med antall studenter som samarbeider, tilsvarende et halvt årsverk per student. Den teoretiske refleksjonsoppgaven skal bestå av en selvstendig problemstilling og må leveres individuelt. Studentene vil bli gitt en individuell karakter.

Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på norsk eller engelsk.

Klagefristen løper fra den dagen muntlig er gjennomført og endelig karakter er satt.

Kandidater som ikke består den praktiske delen må fremstille seg til ny/utsatt eksamen i både den praktiske og teoretiske delen. Kandidater som ikke består den teoretiske delen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i kun den teoretiske delen.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 6-9 (4. ledd)

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse
• har kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre
• har kunnskap om ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i det norske samfunnet
• har kunnskap om ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft
  • risikofaktorer
  • utbredelse
  • forebygging
• har kjennskap til symptomer, sykdomsutvikling og behandling ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer
• har kunnskap om hvordan beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus
• har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre antropometriske målinger på voksne for å forstå betydningen av slike målinger for å vurdere ernæringsstatus
• kan anvende statistikkprogram (SPSS) til å legge inn data og kvalitetssikre dataene
• gjøre enkle statistiske beregninger og presentere resultatene i en muntlig presentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over og kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder (offisiell eller kommersiell informasjon, populærvitenskapelige publikasjoner)
• har innsikt i forskjellene mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, befolkningsperspektiv kontra risikogruppeperspektiv

Ingen forkunnskapskrav.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa
• en teoretisk gruppeoppgave med skriftlig rapport (2000-3000 ord) og muntlig framlegg. Inntil 6 studenter i hver gruppe.