Masterstudium i medieutvikling, deltid Programplan

Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder

Examination and grading systems

Assessment of examinations in the training component will be conducted in accordance with the provisions regarding examinations and cheating in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet; see the PhD Regulations, section 4-3.

All examinations in the training component will be specified on the certificate.

The forms of assessment for courses PHVIT9100 to PHVIT9600 (except PHVIT9550) and the PHBA courses in the training component consist of individual home examinations, essays, or portfolio. Home examinations shall be used for the compulsory courses and the methodology courses. These are appropriate for testing candidates' knowledge, skills, and general competence under specific conditions. Home examinations are based on specific questions. Answer papers must normally contain up to 3,500 words for courses worth 5 credits, and 5,000 words for courses worth 10 credits. Essays are used for examinations in some of the elective courses and are based on a specific concept and/or theory of the candidate's choice. As a form of examination, essays are suitable for giving candidates the opportunity to critically reflect on their own research work in terms of topic, research problems, concepts, theoretical issues, and methodological and ethical challenges covered in the respective courses. Essays must consist of up to 5,000 words and must be submitted no more than 2 weeks after the end of the course. The portfolio exams can consist of several individual works. For the elective course PHVIT9550, each candidate must plan and write a protocol of a systematic review based on a research question of their choice, to be submitted no more than 6 months after the first day of the course.

Course code / Assesment / Grading scale

• PHVIT9000 / Individual home exam / Pass-Fail
• PHVIT9100 / Individual home exam / Pass-Fail
• PHVIT9200 / Individual home exam / Pass-Fail
• PHVIT9300 / Individual home exam / Pass-Fail
• PHVIT9560 / Individual home exam /Pass-Fail
• PHVIT9570 / Individual home exam/Pass-Fail
• PHVIT9580 / Indidivual home exam/Pass-Fail
• PHVIT9510 / Essay / Pass-Fail
• PHVIT9520 / Essay / Pass-Fail
• PHVIT9530 / Essay / Pass-Fail
• PHVIT9540 / Essay / Pass-Fail
• PHVIT9600 / Essay / Pass-Fail
• PHVIT9550 / Protocol of a systematic review / Pass-Fail
• PHBA8110 / Portfolio / Pass-Fail
• PHBA8200 / Portfolio / Pass-Fail
• PHBA8230 / Portfolio / Pass-Fail
• PHBA8240 / Portfolio / Pass-Fail
• PHVIT9900 / Thesis / Pass-Fail

Grading

Assessment of PhD theses in health sciences is regulated by the PhD Regulations, sections 6-1 to 6-8 and general regulations regarding doctoral degrees at OsloMet. Supplementary guidelines for the PhD Programme in Health Sciences contain more details regarding procedures for assessing PhD theses.

Examinations are assessed by an internal examiner. All courses are graded on the basis of pass or fail.

The thesis is assessed by an assessment committee consisting of three members, two of whom are external examiners: see the PhD Regulations, section 6-3. Once the thesis is considered worthy of public defense, the candidate must deliver and receive approval of a trial lecture on a given subject and must defend the thesis in a public defense.

The degree of philosophiae doctor is conferred on the basis of

• approval of the training component
• approval of the thesis
• approval of the trial lecture on a given topic
• approval of the public defense of the thesis

Study progression

The training component must be approved by the faculty, and the work required for PHVIT9900, the thesis, must be approved before the candidate may apply to have the thesis assessed.

Approval

Approved by the Academic Affairs Committee at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences on 16 October 2012Last amendment approved by the Vice Dean for Research and Innovation at the Faculty of Health Sciences, OsloMet, on 17. January 2025

Syllabus

Course syllabuses will be reviewed and, where necessary, updated every time they are offered. Candidates must submit a detailed list of their chosen syllabus, which must meet the specified learning outcomes for the respective courses. The candidate's chosen syllabus must be approved by the course coordinator.

Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• har inngående kunnskap om mediestrukturer, -aktører og - utvikling nasjonalt og internasjonalt.
• har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
• har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
• har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i samfunnsutfordringer.

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
• inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:

• inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
• inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
• inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
• inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis.
• utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan utvikle nyskapende medieprosjekter
• kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori  
• anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:

• utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
• anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
• anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
• gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan reflektere kritisk og etisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.
• har evne til å jobbe tverrfaglig
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
• er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
• evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:

• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet
• utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
• kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
• evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv  

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger 
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
• utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis 
• evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.

Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.

Studieretning journalistikk

Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng)
• Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning medier og kommunikasjon

Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng)
• Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning sakprosa

Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng)
• Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Emnene tilbys ikke hvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Undervisningsformen i de fleste emner er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, arbeide med praktiske og teoretiske oppgaver/produksjoner og presentasjoner. Tradisjonelle forelesninger suppleres med studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats.

Undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger innebærer å bli introdusert for viktige kunnskapsområder og få forståelse av sentrale spørsmål og utviklingstrekk i journalistikk, sakprosa og/eller medie- og kommunikasjonsfagene. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et faglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon, samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres medieproduksjoner og forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen studieretningens fagområde i tråd med gjeldende forskningsetiske normer, samt være i stand til å analysere faglige og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Masterstudiet legger betydelig vekt på utvikling av kunnskap og ferdigheter gjennom prosessorientert prosjektjobbing, enten individuelt eller i gruppe. Flere enkeltemner, samt arbeidet med selve masteroppgaven, gir mulighet for prosjektjobbing i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Pensum er på norsk og engelsk. En del emner undervises på norsk, men en omtrent like stor del av emnene undervises på engelsk. Gode engelskkunnskaper vil derfor være en fordel.

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.

Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

I en del av emnene inngår arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dette kan f.eks. være innleveringer, prosjektoppgaver, muntlige presentasjoner eller gruppearbeid. Arbeidskrav er nærmere beskrevet i hver emneplan. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at arbeidskravene ofte sørger for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamenen.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, produksjonsoppgaver, semesteroppgaver, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til en annen eksamensform. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den andre eksamensformen ved at det er mulig for studenten å utdype den andre besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema. Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk skriftlig oppgave eller en praktisk oppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktiske oppgaver i enkeltemner for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i fagets vitenskapelige teorier og metoder.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at masterstudentene allerede har grunnleggende kunnskaper om bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk. OsloMet ser svært alvorlig på fusk, og det er viktig at studentene er fortrolig med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk i forbindelse med oppgaveskriving. På denne nettsiden finner du også viktig informasjon om fusk https://student.OsloMet.no/retningslinjer-fusk-eksamen.

Sensur og bruk av tilsynssensor

Institutt for journalistikk og mediefag benytter normalt både intern og ekstern sensor. Bruk av sensor er nærmere beskrevet i den enkelte emneplan.

I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den andre oppgavens justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den andre eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler at studentene venter med å kjøpe lærebøker til de har snakket med den enkelte faglærer/emneansvarlig. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen (ny/utsatt eksamen).