Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin Programplan
- Engelsk programnavn
- Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Biomedicine
- Gjelder fra
- 2024 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Masterstudium i helse og teknologi med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Masterprogrammet tilbyr spesialiseringer innen biomedisin og radiografi. Studentene tilegner seg dybdekunnskap innen valgt spesialisering og vil få inngående kunnskap om teknologi tilknyttet fagfeltet som spesialiseringen dekker. Gjennom fellesemner på tvers av spesialiseringene vil studenten i tillegg få en oversikt over teknologiutviklingen innen helsefeltet generelt med relevans både for spesialist- og kommunehelsetjenestene. De vil lære om viktigheten av innovasjon og entreprenørskap for å skape nye løsninger, men også hvordan implementering og bruk av teknologi påvirker helsesektoren, individet og samfunnet. Studentene vil også få kjennskap til lovverk som reguler helseforskning, innsamling og bruk av personopplysninger, helseopplysninger og bruk av humant biologisk materiale. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til utvikling og implementering av teknologi i en helsekontekst og viktigheten av brukermedvirkning belyses og diskuteres.
Med et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer vil tverrfaglig samarbeid og effektiv bruk av teknologi være avgjørende for å kunne opprettholde et bærekraftig helsevesen. Studiet vil bidra til økt teknologisk forståelse og teknologiske ferdigheter i eget fagfelt. Studentene vil lære å formidle eget fagområde på en forståelig måte, noe som er viktig for å kunne bidra i tverrfaglige prosjekter. Obligatoriske fellesemner og valgemner på tvers av spesialiseringer fremmer tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene som masterprogrammet dekker.
Spesialiseringer
Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er ulike opptakskrav til spesialiseringene, se nærmere informasjon under Opptakskrav. I deler av studiet har studentene felles undervisning, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Enkelte emner gjennomføres sammen med studenter fra andre masterprogrammer ved OsloMet.
Bestått studium kvalifiserer for graden Master i helse og teknologi (Master in Health and Technology) med én av følgende spesialiseringer:
- Biomedisin (Biomedicine)
- Radiografi (Radiography)
I tillegg til gradsnavnet Master i helse og teknologi fremkommer navn på spesialisering på studentens vitnemål.
MABIO: Biomedisin
Spesialiseringen forener naturvitenskap, teknologi og helsefag. Det biomedisinske feltet er i en rask og omfattende teknologisk utvikling som endrer medisinsk og helsefaglig praksis. Behovet for å kvalitetssikre, validere og kritisk vurdere moderne analysemetoder øker. Spesialiseringen gjør studentene i stand til å utvikle metoder og kritiske vurdere nytteverdien av biomarkører i diagnostikk og behandling, persontilpasset medisin og storskala-analyser. Undervisningen vektlegger biomedisinske basalfag, avanserte bioanalytiske metoder, teknologi for laboratoriediagnostikk og biostatistikk.
MARAD: Radiografi
Spesialiseringen vektlegger bruken av ulike teknologier innen medisinsk stråling og viktigheten av denne teknologien i helsetjenesten, for å sikre synergi mellom teknologi og helse. Studenten velger mellom to ulike fagfordypninger innen radiografi; konvensjonell røntgen eller CT. Spesialiseringen er praksisorientert og profesjonsrettet og skal imøtekomme de økende kravene til kompetanse innen diagnostikk og behandling ved bruk av medisinsk stråling. Studenten vil få inngående kompetanse innen optimalisering og bildeprosessering med fokus på persontilpassede undersøkelser og behandlinger.
Relevans for arbeidsliv
Teknologisk kompetanse er etterspurt i helsesektoren og en mastergrad i helse og teknologi vil kunne gi mange muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier innen helse og teknologi være:
- forskning, fagutvikling og undervisning
- rådgivingsoppgaver innenfor forvaltning, kunnskapsformidling og veiledning
- klinisk eller diagnostisk arbeid som bygger på egen spesialkompetanse
- lederstillinger innen fagområder tilknyttet helse og teknologi
- innovasjon og implementeringsprosesser
- produkt- og tjenesteutvikling
Relevans for videre utdanning
En kandidat med mastergrad i helse og teknologi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, for eksempel ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Studenter på masterstudiet i helse og teknologi kan underveis i studiet søke opptak til forskerlinjen ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av studiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan søkes innpasset i et senere doktorgradsarbeid.
Bærekraft
FNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Utvikling og implementering av ulike teknologier kan bidra til å nå noen av bærekraftsmålene. Masterprogrammet i helse og teknologi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), industri, innovasjon og infrastruktur (9), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).
De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan teknologi bidrar til bærekraftige helsetjenester, god helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.
Målgruppe
Fagområdene innen biomedisin og radiografi er sentrale innen diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Den raske teknologiske utviklingen innen fagområdene øker behovet for personer med helsefaglig kunnskap kombinert med avansert teknologisk kunnskap, for eksempel ved utvikling og implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier. Studiet er spesielt aktuelt for søkere med utdanning innen bioingeniørfag, farmasi, radiografi, molekylærbiologi og bioteknologi. Studiet passer for personer som ønsker å øke sin kompetanse innen eget fagområde og bidra aktivt i utviklingsarbeid, forskning og innovasjonsprosesser, både innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid.
Opptakskrav
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
Opptakskrav til den enkelte spesialisering
Spesialisering i biomedisin
- Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi.
Spesialisering i radiografi
- Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi
Innpassingsopptak fra 2024 – spesialisering i radiografi
Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.
Opptakskravet er som følger:
- Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
- Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)
- Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav
Læringsutbytte
Studiets målgruppe er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen fagfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, undervisningsstilling ved universiteter og høgskoler eller andre type stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.
Innhold og oppbygging
Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.
Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i radiografi tilbys som et treårig deltidsstudium.
Innhold i obligatoriske fellesemner
To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:
Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.
Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.
Masteroppgaven
Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (HETEK5900/HETEKD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.
Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Ved enkelte spesialiseringer kan studentene også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:
- HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
- MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
- MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
Studenter på spesialiseringen i biomedisin har i tillegg mulighet til å velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:
- MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
- Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
- Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått emnene HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
- Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
1. studieår
1. semester
2. studieår
3. semester
4. semester
3. studieår
Arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Antallet timeplanlagte (faste) undervisningstimer er relativt lavt, og det forventes at studentene setter av tilstrekkelig med tid for egen læringsprosess. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiets emner er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid
Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.
Ferdighetstrening/laboratoriearbeid
Ulike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.
Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.
Seminar
Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.
Prosjekter, oppgaver og veiledning
Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.
Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
Internasjonalisering
Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
- har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
- har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
- kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
- kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
- kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
- kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
- kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.
Hensikten med arbeidskravene er å:
- fremme progresjon og faglig utvikling
- stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
- legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål
Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.
Tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter
Det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.
Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Skriftlige arbeider
Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.
Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.
Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.
I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Kombinert eksamen/vurdering
Eksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.
Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsuttrykk
Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Klage på karakter
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.
Øvrig informasjon
Opplæringsdelen (30 studiepoeng)
Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.
I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.
I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.
I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.
Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.
Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:
- Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
- Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
- Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.
Godkjenning av emner fra andre institusjoner
Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.
Forskningsdelen (150 studiepoeng)
Emnekode: PHUV9900.
Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.
Veiledning
Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.
Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.
Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.
Seminarvirksomhet
Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.
Formidling
Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.
Midtveisevaluering
Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.
Årlig fremdriftsrapportering
For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.