MABIO4710 Avanserte bioanalytiske metoder Emneplan

Emnet vil gi studentene en fordyping i sentrale metoder for prøveopparbeiding og analyse av både eksogene og endogene forbindelser i biologiske prøver. Metodeutvikling for kromatografiske og massespektrometriske analyser vil stå sentralt i emnet. Videre vil studentene få opplæring i virkemåte og bruk av avanserte analyseinstrumenter som i dag benyttes i kvalitative og kvantitative undersøkelser.

Emnet mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling er et praktisk-teoretisk emne på masternivå som fokuserer på ideutvikling og planlegging av prosjekt innen mediedesign og/eller medieproduksjon. Studentene kan utvikle ide og produksjonplan for prosjektet individuelt eller i grupper, men må skrive et individuelt refleksjonsnotat. Dette emnet fungerer som et forprosjekt til en praktisk masteroppgave.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i biomedisin. Emnet tilbys også som enkeltemne, forutsatt ledig plass. Opptakskrav til enkeltemnet er det samme som for spesialisering i biomedisin.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for prinsippene for målrettede og ikke-målrettede analysestrategier i bioanalyse
• kan beskrive avanserte teknikker for opparbeiding av biologisk matrikser, herunder ekstraksjons- og oppkonsentreringsteknikker egnet for biologiske prøver
• kan beskrive virkemåte og bruksområder til avanserte analyseinstrumenter med vekt på kromatografiske og massespektrometriske teknikker
• kan gjøre rede for kvantitative analyser og kalibreringsrutiner som benyttes i bioanalyse, herunder bruk av isotopmerkede standarder, kontrollprøver og sertifiserte referansematerialer
• kan redegjøre for fremgangsmåter i identifikasjon av biomarkører inkludert dataekstraksjon, dataprosessering og datanalyse av store mengder analysedata
• kan beskrive prinsippene for metodeutvikling og metodevalidering i bioanalyse samt de kvalitetskrav som stilles til slike analyser

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre bruk av relevant litteratur som utgangspunkt for metodeutvikling i bioanalyse
• kan utforme forslag til egne analysemetoder der det må foretas selvstendige valg av hensiktsmessige prøveopparbeidings- og instrumentelle teknikker
• kan gjøre bruk av ulike kalibreringsteknikker med tilhørende kvalitetskontrolltiltak i kvantitative analyser
• kan utføre biomarkørbestemmelser basert på kromatografiske og massespektrometriske analyser
• kan benytte statistiske metoder og statistisk programvare for å tolke og kvalitetskontrollere analyseresultatene

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta i kvalitetssikringsarbeid og metodeutvikling i det bioanalytiske laboratoriet.
• kan bidra til teknologiutviklingen innenfor fagfeltet.
• har oversikt over teknologiutvikling og fremtidsperspektiver innenfor fagfeltet.
• har innsikt i anvendelsesområder og begrensinger i kromatografiske og massespektroskopiske analyseteknikker brukt i bioanalyse.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer med øvingsoppgaver og ferdighetstrening i form av laboratorieoppgaver. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studentene.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• en oppgave i gruppe på 2-4 studenter i form av et casestudium med muntlig presentasjon
• to laboratorieprosjekter med innlevering av to laboratorierapporter etter gitte kriterier. Prosjektene utføres i grupper på 2-4 studenter.

Dersom undervisningen går på engelsk, må muntlig presentasjon av casestudium holdes på engelsk.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

• Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
• Formelsamling (vedlagt eksamensoppgaven)

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurderinger komme alle studentene til gode.

Ingen forkunnskapskrav.