Master´s Programme in Health and Technology - Specialisation in Biomedicine Programme description

Studiet omhandler praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser som en tilnærming til læring i skolen. Tverrfaglig tenkning og samarbeid på tvers av alle fagdisipliner står sentralt. I studiet er utvikling av håndverk, nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede viktige komponenter. I tillegg legges det vekt på utholdenhet, mot og kunnskap til utforsking og problemløsning i ulike fag gjennom estetiske prosesser.

Gjennom en kombinasjon av praksis, teori, utforskning og refleksjon, skal studenter med ulik fagbakgrunn få erfare varierte tilnærminger til praktisk og estetisk pedagogikk, didaktikk og praksis, i tråd med føringer og verdier for LK20. Studentene får jobbe med ulik praktisk og estetisk metodikk, alene og i profesjonsfellesskap. Undervisningen vil til enhver tid være praksisrettet, og benytte studentenes undervisningserfaring som grunnlag for refleksjon og videre undervisningspraksis.

Studiet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanselige innganger til læring.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MERG: Ergoterapi

Spesialiseringen fokuserer på intervensjoner som fremmer aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen. I en heterogen og flerkulturell befolkning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stilles det nye krav til kompetanse hos helsepersonell, og denne spesialiseringen vil gi kompetanse for å møte aktivitets- og deltakelsesutfordringer som kan knyttes til slike endringer i samfunnet. Studenten vil lære å utvikle og evaluere intervensjoner. Kompetansen kan brukes til å sette sammen skreddersydde, målrettede tiltak som gjør det mulig for mennesker å delta i hverdags- og arbeidsliv til tross for nedsatt sosial, psykisk eller fysisk funksjon. Nye teknologiske løsninger skaper både muligheter og utfordringer, og spesialiseringen vil gi studentene et utgangspunkt for å analysere disse i forskning på hverdags- og arbeidsliv hvor slike løsninger tas i bruk.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med kun GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet.

Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer i grunnskolen eller kulturskolen, eller ha kontakt med en grunn-/kulturskole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen.

Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha fått denne godkjent av NOKUT. Se NOKUTs nettsider (nokut.no) for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.

Søkere med utenlandsk bakgrunn må dokumentere norsk- og engelskkompetanse i henhold til kravene for generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

En student med fullført og bestått praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om skapende arbeid og innovasjon gjennom praktiske og estetiske prosesser
• har kunnskap om praktiske og estetiske metoder i ulike fag
• har kunnskap om tverrfaglig læring og organisering
• har kunnskap om estetiske uttrykksformer
• har kunnskap om digitale og flersanselige ferdigheter

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
• kan anvende praktiske, estetiske og kreative prosesser i problemløsning
• kan visualisere og formidle egne prosjekter gjennom fysiske, digitale eller andre relevante verktøy
• kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen
• kan samarbeide tverrfaglig

Generell kompetanse

Studenten:

• kan produsere praktiske og estetiske produkter og omsette en idé til ferdig produkt
• kan tilrettelegge for undervisning, vurdering og arbeid med praktiske og estetiske læringsprosesser i og mellom fag og fagområder
• kan anvende teori og praksiserfaringer i refleksjon og utvikling i tverrfaglig undervisning

Se emneplanen

After completing the programme, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The candidate

• has advanced knowledge about biomedicine and specialised insight into the topic of his/her master's degree thesis
• has advanced knowledge about normal and pathological conditions and cell biological mechanisms
• has advanced knowledge about biomedical analysis methods
• applying his/her knowledge and skills to new fields to carry out advanced tasks and projects
• has in-depth knowledge about philosophy of science traditions.

Skills

The candidate is capable of

• analysing a biomedical problem and choosing the correct method
• quality-assuring biomedical analysis and/or treatment methods within his/her chosen area of specialisation
• conducting research work affiliated to a research group under supervision in an independent and ethically aware manner
• writing academic texts and presenting research results in accordance with the applicable conventions in the field of biomedicine.

Competence

The candidate is capable of

• analysing and discussing ethical issues in biomedical research
• analysing and presenting research results orally and in writing
• participating in discussions with colleagues and the general public about biomedical research and developments in the field
• contributing to new ideas and innovation in biomedicine, medical technology and other health science areas.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAKRE4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MAKRE4070, fordyper studenten seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAKRE5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider prosjektbeskrivelse som del av emnet MAVIT4070/MAKRE4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

MAVIT4070/MAKRE4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.

Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur

Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAKRE4100, MAKREPRA10, MAKREPRA30 og MAKRE4300 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemålet. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet Kapittel 8.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-11 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Throughout the programme, work and teaching methods are used that emphasise the students' independence and responsibility for their own learning process. Lectures, seminars, laboratory courses and skills training, group work, written work, tours and web-based teaching are among the methods used. Some areas will not be covered by lectures or scheduled teaching activities, and students are expected to acquire this knowledge through self-study. Students are expected to spend 40 hours per week on their studies.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.

Seminars

Seminars emphasise dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphasised.

In connection with the master's thesis, three or four seminars are held where the master's theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers. This enables students to learn from each other. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Innovation, entrepreneurship and work opportunities after completing the programme are also relevant topics.

Laboratory courses/skills training

Several courses include laboratory courses or skills training as important learning methods.

In laboratory courses, students learn the theoretical and practical aspects of modern biomedical research methods. Through practical laboratory assignments, students learn how to carry out analyses and master certain skills, such as aseptic technique. The students are trained in choosing the right analysis method/statistical tool for the biomedical problem at hand.

Group work

Work on issues and assignments together with other students is intended to promote cooperation between students and support learning of subject matter.

Written assignments and academic supervision

Through written assignments and the master's thesis, students will formulate research questions for assignments and work on them over time, either individually or in cooperation with other students. They will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to reflect critically, see elements in context and develop a deeper understanding of a subject.

Developing academic writing skills is a key aspect of all parts of the programme.

Individual academic supervision is an important component of the work on the master's thesis. The supervision is intended to ensure that the project complies with research ethics principles and help students to formulate the research question and ensure quality in the collection and analysis of data.

Guided tours

Several of the topics include tours of relevant hospital units and research laboratories.

Web-based teaching

The course MABIO5000 Computed Tomography (CT) is web-based, and requires independent activity on the part of the students. The work and teaching methods comprise digital lectures, participation in digital discussion forums, skills training, seminar(s) and written and practical assignments. We refer to the course description for a more detailed description of the work and teaching methods used in the course.

Self-study

Not all topics are covered by organised teaching activities, and students are expected to acquire knowledge of the remaining topics through self-study. Study groups have no teacher participation, and serve as a forum where students can support each other's learning. Students are encouraged to cooperate online by posting assignments, notes and issues for discussion via the university's electronic learning support system in addition to cooperating in more traditional ways.