MABIO4210 Biokjemiske og cellebiologiske analysemetoder Emneplan

Emnet danner et teoretisk og praktisk grunnlag for å kunne vurdere valg og utførelse av metoder som er aktuelle både i dagens og framtidens medisinske diagnostikk og forskning. Dette omfatter immunologiske, biokjemiske, celle- og molekylærbiologiske metoder. I det praktiske arbeidet benyttes et utvalg av metodene.

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i biomedisin.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• forstår og er i stand til å forklare et utvalg av biokjemiske og cellebiologiske metoder, deres muligheter og begrensninger
• forstår begrepet proteomikk, prinsippet bak utvalgte analysemetoder og deres bruksområder
• kan beskrive ulike teknikker for avansert mikroskopi, prinsipper og anvendelsesområder
• forstår prinsippet for ulike metoder for tillaging av transgene dyr, og kan redegjøre for lover og forskrifter som regulerer fremstillingen av disse

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig vurdere utvalgte biokjemiske og cellebiologiske metoders egnethet, deres styrker og svakheter
• kan selvstendig utføre og kritisk tolke resultater fra utvalgte metoder innenfor biokjemi og cellebiologi
• kan utføre bioinformatiske søk i internettbaserte sekvensdatabaser
• kan presentere forskningsresultater på vitenskapelig vis

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere aktuelle metoder i biomedisinsk forskning og diagnostikk
• kan designe forsøk innenfor biokjemi og cellebiologi

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, studentpresentasjoner, seminarer samt ferdighetstrening i form av laboratoriearbeid. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studentene på forhånd og deler av undervisningen vil være organisert som omvendt undervisning.

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier
• allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag

Enkel håndholdt kalkulator.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Studiet er ettårig. Studentene går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Alle de fire emnene i studiet er obligatoriske.

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.