Bachelorstudium i arkivvitenskap Programplan

Bachelorstudiet i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap i arkivfag. Kompetanse i digital arkiv- og dokumentasjonsforvaltning og elektroniske arkivsystemer blir vektlagt spesielt. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter som skal håndtere informasjonsflyt og dokumentere aktiviteter, både i privat og offentlig sektor. Studiets ulike deler inngår i en sammenheng.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i arkivvitenskap , jf § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Archival Science. Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorstudiet i arkivvitenskap retter seg mot kandidater som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i offentlige og private organisasjoner og institusjoner, og mot de som alt arbeider innenfor feltet. Studiet er profesjonsrettet.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap har:

• bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
• har ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltningens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår.

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Studiet består av 11 obligatoriske arkivfaglige emner. Nærmere informasjon om innholdet i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.

Studieprogrammets 5. semester inneholder et valgfritt emne på 15 studiepoeng. Studentene kan velge mellom valgemner fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier. Studiet CityStudio Oslo - 30 studiepoeng - er forhåndsgodkjent for innpassing i studiet.

Studieprogresjon

Studiet er et heltidsstudium. For å begynne i 2. studieår kan studenten - etter ny/utsatt eksamen - maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle ett emne fra de to første årene for å få begynne i 3. år.

Minst 120 studiepoeng må være fullført og bestått, før studenten kan begynne på ARK3900 Bacheloroppgave .

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

10 dager obligatorisk praksisopplæring på eget arbeidssted

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til "Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksisperioden blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til "Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli nærmere beskrevet. Heftet publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen. Eksamensformene varierer. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer for de emnene som danner grunnlaget for graden.