ARK1400 Digital arkivdanning og -bevaring I Emneplan

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Masteroppgaven er vanligvis en individuell oppgave. Dersom to studenter ønsker å skrive sammen, kan det innvilges. Dersom flere skriver sammen, skal oppgavens omfang og fordeling av ansvar godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.

Masteroppgaven skal ha et omfang på 30.000 ord +/- 10 %. Innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Det skal utarbeides et sammendrag på norsk og engelsk på inntil 350 ord.

Masteroppgaven kan inneholde multimodale dokumentasjonsformer (bilde, video og annet) eller kunstnerisk arbeid.

Dersom den skriftlige masteroppgaven ikke innfrir de formelle kravene til oppgaven, vil innleveringen registreres som ikke godkjent med karakteren F. Det vil da ikke bli avholdt muntlig eksamen for kandidaten.

Muntlig eksamen starter med en presentasjon av oppgaven (inntil 15 minutter). Det vil deretter være en samtale om oppgaven med utgangspunkt i spørsmål fra sensorene (inntil 30 minutter).

Det gis én samlet karakter som primært er basert på det skriftlige arbeidet.

Ny/utsatt eksamen

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Oppgaven må da leveres i bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny eksamen.

Vurdering

Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier:

• problemstillingens originalitet og relevans for barnehagefeltet
• dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder
• tydelig avgrensning og sammenheng mellom problemstilling, metodevalg og teoretisk perspektiv, samt drøfting og konklusjoner
• evne til å samle, systematisere, tolke og diskutere et aktuelt forskningsmateriale og presentere kunnskap på en oversiktlig måte
• refleksjon over etiske spørsmål i forskningsprosessen
• skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg

Publisering

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil ikke-klausulerte masteroppgaver, som er bestått, publiseres i universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge retningslinjer for god henvisningsskikk følges.

Det benyttes en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

1. Eksamenskommisjonen fastsetter og protokollfører karakteren på masteroppgaven.
2. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgaven. Veileder kan ikke være sensor. Veileder organiserer eksamen og er til stede under den muntlige høringen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen.
3. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksamen. Muntlig eksamen teller som justerende i vurderingen av karakter på masteroppgaven.
4. Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt, og masteroppgaven får en ny vurdering.

Emnet er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap. Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studenten anvendt sin kunnskap innenfor relevante forskningstradisjoner, erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Thomas Sødring