EPN

ARK1001 Arkiv og samfunn Emneplan

Engelsk emnenavn
Records and Archives in Society
Studieprogram
Årsstudium i arkivvitenskap / Bachelorstudium i arkivvitenskap
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2019/2020
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet behandler hvordan arkiver kan skapes og brukes i forskjellige sammenhenger. Det legger vekt på de lovbestemte forutsetningene for offentlig arkivdanning og -bevaring og hvordan disse funksjonene er organisert i dagens samfunn, med et særlig fokus på regelverk og praktisering av offentlighet og partsinnsyn og arkivarens rolle i denne sammenhengen. Emnet gir også en introduksjon til arkivfaglig teori og metode og til fagets historiske utvikling.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har grunnleggende forståelse av sentrale arkivfaglige begreper
  • har oversikt over den arkivteoretiske utviklingen fra 1898 til i dag
  • har god forståelse av arkivenes funksjoner som administrativ dokumentasjon, grunnlag for innsyn i forvaltningen, rettslig dokumentasjon og kilder for kunnskap om fortida
  • har god oversikt over lov- og regelverk for saksbehandling, innsyn, personvern og arkiv
  • har god forståelse av arkivarrollene i forvaltning og depot
  • har god kunnskap om det norske arkivlandskapets organisering 
  • har grunnleggende kjennskap til arkivfagets historiske utvikling
  • har kunnskaper om kravene til akademisk forfatterskap

Ferdigheter

Studenten

  • kan redegjøre for og diskutere sentrale arkivteoretiske begreper
  • kan redegjøre for arkivenes primære og sekundære funksjoner 
  • kan redegjøre for lovbestemte rammevilkår og tilnærmingsmåter til arkivhåndtering i offentlig og privat sektor
  • kan analysere og beskrive arkivenes funksjoner i det norske samfunnet
  • kan redegjøre for hvordan samfunnsmessige maktforhold kan påvirke arkivene
  • kan gjennomføre og begrunne selvstendige vurderinger av forespørsler om innsyn og partsinnsyn i arkiv
  • kan reflektere rundt arkivarrollene i forvaltning og depot

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

En skriftlig oppgave over et oppgitt tema.

Arbeidskravet leveres individuelt eller av grupper på inntil 5 personer.

Omfang for individuelle besvarelser er ca 17.500 tegn (ca. 7 sider) ekskl. mellomrom. Omfang for gruppeoppgaver er om lag 2.500 tegn (ca. én side) ekstra prer medforfatter. (Altså: To gruppemedlemmer: ca. 20.000 tegn, tre gruppemedlemmer: ca. 22.500 tegn, osv.)

Utkast til oppgave skal legges fram for faglærer for kommentar, før den endelige versjonen leveres.

Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal studenten(e) få anledning til å levere en ny versjon.

Arbeidskrav skal være gjennomført og godkjente av faglærer innen fastlagt tid før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurdering og eksamen

Studentens læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Emneansvarlig

Leiv Bjelland