Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Programplan

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode. Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar normalt to emner i hver studieperiode, og kan da fullføre studiet på ca. 1,5 - 2 år)

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• Styring - former og reformer (MSL4000)
• Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (MSL4101)
• Forskningsmetoder og vitenskapsteori (MSL4200)

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

• Kommunikasjon for ledere (MSLV4101)
• Samarbeid og samarbeidsledelse (MSLV4200)
• Ledelse i praksis (MSLV4500)
• Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser (MSLV4700)
• Relational Skills (MALK4000-402)Emnet blir tilbudt ved Masterstudium i læring i komplekse systemer ved Fakultet for helsefag

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering (MSLV4800)
• Strategi i offentlig sektor (MSLV4400)
• Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (OASV4000)
• Urban Governance (OASV4100)
• Personvernrett (OASV4500)

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid).

Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emnebeskrivelsen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp

Øvrige emner

• Valgfr forsterkning (20 stp)
• Valgfr fordypning (30 stp)
• Bacheloroppgave (15 stp)

Oppbygging:

1. studieår:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
• Praksisopplæring 40 dager, 15 dager høst og 25 dager vår

2. studieår:

• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
• Valgfri forsterking (KKK, NHB, STM) 20 stp
• Praksisopplæring 35 dager, 15 dager høst, 10 dager høst/vår og 10 dager vår

3. studieår:

• Valgfri fordypning (30 stp)
• Bacheloroppgave (15 stp)
• Praksisopplæring 25 dager, 5 dager høst og 20 dager vår

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

HIOA skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. 

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.

I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av digitale verktøy i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

Kursene i digitale verktøy er obligatoriske gjennom studiet.

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser.  Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i "Retningslinjer for praksis" og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiserese på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/ eller det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 4., 5. og 6. semester.

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

I studiet forholder studentene seg til faglitteratur og læremidler på skandinaviske språk og engelsk og til kulturelle uttrykk fra hele verden. De møter også gjestelærere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner i en rekke land. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre en et alternativt faglig opplegg.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se http://www.hioa.no/Studier/Skikkethetsvurdering.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.