BLH3290 Barndom, identitet og mangfold Emneplan

Barnehagen er en møteplass for mennesker med ulik bakgrunn. Barnehagen er også en institusjon der ulike verdier skal omsettes i praksis og rettigheter forvaltes. Hvordan dette møtet blir, er avhengig av et kompetent personale. Det krever kjennskap til kulturelt og religiøst mangfold i samfunnet, hvordan dette kommer uttrykk i barnehagen samt hvordan barns identitet utvikles i skjæringspunktet mellom religion, kultur, klasse og kjønn. Det krever også kunnskap om ledelse av barnehager preget av mangfold. Barnehagelærere må ha bevissthet om at enkle spørsmål ofte har kompliserte svar. Hva forbinder vi med begrepet mangfold? Hvem er «vi» i barnehagen? Hva er kulturell tilhørighet? Hva er rasisme, og finnes det i barnehagen? Hvilken plass har religionen i barnehagen? Må alle som jobber i barnehagen håndhilse?

Identitet og mangfold er komplekse og abstrakte begreper. Samtidig er det i konkrete møter at barns identitet utvikles. Emnet gir en utvidet forståelse av mangfold og identitetsutvikling. Studenten får kunnskaper som bygger bro mellom abstrakte begreper og konkrete situasjoner i barnehagen.  Emnet gir også studenten kunnskaper og praktisk ferdigheter til å lede barnehagen i et mangfoldig samfunn, samt bidra til profesjonell trygghet i konkrete møter med andre mennesker.

Studenten får kunnskap om politikk på religions- og integreringsfeltet som legger føringer for barnehagen, og teori som kan anvendes til å forstå og analysere barnehagen i et mangfoldig samfunn. Anerkjennelse av ulike aspekter ved barns identiteter er avgjørende for tilhørighet til et fellesskap, med muligheter for medvirkning og deltagelse.

Du finner utfyllende informasjon om progresjonskrav i programplan for barnehagelærerutdanning, heltid.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

•  Kunnskap om barns identitet og samfunnsdeltakelse.
•  Kunnskap om mangfoldsbegreper og det kulturelle og religiøse mangfoldet i Norge.
•  Kunnskap om integrerings- og religionspolitikkens betydning for inkludering i barnehagen.
• Kunnskap om rasisme og diskriminering.
• Kunnskap om kjønnsteori, sammensatte identiteter (interseksjonalitet) og maktrelasjoner.
• Kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til kjønn, religion og diskriminering i barnehagen

Ferdigheter

Studenten

• Kan anvende kunnskaper om identitet i møte med ulike barn.
• Kan planlegge, gjennomføre og presentere et empirisk arbeid i tilknytning til barnehagen.
• Kan kritisk vurdere politiske dokumenter knyttet til emnets temaer.
• Kan kommunisere og samarbeide med barn, ansatte og foreldre med ulike bakgrunner.
• Kan lede arbeid med refleksjon over profesjonsetiske emner i barnehagen.

Generell kompetanse

• Studenten kan lede og legge til rette for et inkluderende læringsmiljø i barnehagen uansett språklig, kulturell, religiøs eller sosial bakgrunn.
• Har endrings- og utviklingskompetanse knyttet til barnehagens ansvar for likestilling og barns rettigheter.
• Kan identifisere etiske dilemmaer, utøve profesjonelt skjønn og foreta begrunnede valg knyttet til emnene mangfold og identitet i barnehagen
• Kan reflektere kritisk over egne og andres verdier og barnehagens faglige virksomhet i møte med barn, foresatte og ansatte.

Studiet består av fire hovedtemaer:

1.  Hvem er «vi» i barnehagen? Barndom og identitet
2. Hva er et mangfoldig samfunn?
3. Barn som samfunnsborgere
4. Finnes rasisme i barnehagen?

1. Hvem er «vi» i barnehagen? Barndom og identitet

•  Barndom og identitet i norsk kontekst
•  Barns sammensatte identitet (interseksjonalitet)
•  Ledelse i barnehager preget av mangfold

2.  Hva er et mangfoldig samfunn?

•  Mangfoldsbegreper
•  Religiøst og kulturelt mangfold i Norge
•  Religions- og integreringspolitikk

3. Barn som samfunnsborgere

• Medborgerskap, rettigheter og forskjellighet
• Tilhørighet og likeverdig deltagelse
• Etiske problemstillinger knyttet til demokrati og religionsfrihet

4. Finnes rasisme i barnehagen?

• Rasisme og diskriminering
• Forståelser av ulikhet
• Ulike perspektiver på makt og ledelse

Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og veiledning. Studentaktive læringsformer vektlegges. Studentene skal utarbeide og gjennomføre et empirisk prosjekt, som gir trening i å designe og bearbeide et empirisk materiale. Gjennom seminarundervisningen skal studentene opparbeide praktiske ferdigheter til å gjennomføre et empirisk prosjekt: intervjuer, dokumentanalyse, kildearbeid, fortolkning av data og tekster og etisk analyse, samt å presentere forskningsfunn i lys av relevante teoretiske perspektiver.  Dette arbeidet danner kunnskapsgrunnlag for en selvstendig semesteroppgave som inngår i avsluttende vurdering

Dersom det er mulig kan prosjektet og empirien utbygges til å inngå i bacheloroppgaven.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

1.       Arbeidskrav i gruppe. Studentene skal gjennomføre et empirisk prosjekt tilknyttet emnets temaer.

          a.       De skal skrive en selvvalgt prosjektbeskrivelse (1000 ord +/- 10 %).

          b.       Gjennomføre det empiriske arbeidet (datainnsamling og analyse).

          c.       Arrangere en minikonferanse og presentere funn i gruppe med en poster.

2.       En individuell skriftlig oppgave basert på prosjektet (2000 ord +/- 10 %).

Hensikten med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og å gi studenten tilstrekkelig tilbakemelding og faglig veiledning.

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).    

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) eller OsloMet sine nettsider for nærmere informasjon. For deltid gjelder informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Avsluttende vurdering består av to deler: 

1. Individuell skriftlig semesteroppgave omfang 3000 ord +/- 10 %.
2. Individuell muntlig eksamen, på om lag 20 minutt

Det gis samlet karakter. 

Den skriftlige semesteroppgaven teller 51% av karakter. Muntlig teller 49% av karakter.  Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen

Eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Dersom studenten ikke består del 1, skriftlig semesteroppgave kan vedkommende levere bearbeidet versjon en gang. Ved tredje eksamensforsøk må semesteroppgaven skrives helt på nytt.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det gis gradert karakter: A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor på del 1 og del 2.