BLH2100 Språk, tekst og matematikk Emneplan

Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk, litteratur og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal erverve innsikter og ferdigheter i barns kommunikative, språklige, matematiske og litterære kompetanse. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter.;Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til overgangen barnehage/skole.;

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for barns muntlige språkutvikling, matematiske begrepsdanning og utforskning av symboler, skrift og digitale medier
• har kunnskap om et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn på begge de norske målformene
• har kjennskap til samisk fortellertradisjon
• har kunnskap om barnekulturens betydning for barn og kan anvende denne til å vurdere kvalitet i barnelitteratur
• har kunnskap om barns tallutvikling, måling og regnestrategier, og har innsikt i hvordan denne kunnskapen kan anvendes i tilrettelegging av barnehagens læringsmiljø
• har kunnskap om lekens betydning for barns språk-, tekst- og matematikkforståelse, og om hva som påvirker disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• har erfaringer med å gjennomføre tiltak for å skape et godt miljø for språk, tekst og matematikk og kan skape gode leke- og læringsmiljøer for språklig og matematisk utforskning
• kan drøfte og reflektere kritisk over verdien av observasjon og kartlegging
• kan planlegge, lede og gjennomføre faglige prosesser innenfor språk, tekst og matematikk;;
• kan gi barn erfaring med ulike sjangre og formidle litteratur for barn i ulike aldersgrupper
• kan legge til rette for medvirkning og skapende prosesser i møte med språk, tekst og matematikk
• kan bruke fagspråk i kommunikasjon med personalet og foresatte

;

Generell kompetanse

Studenten

• kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med lek, språk, tekst og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan
• har et helhetlig perspektiv på barns læring
• har kunnskaper om aktuelle faglig-pedagogiske problemstillinger og debatter
• er en kompetent og bevisst språklig formidler, muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk)¿

Eksamen i vårsemesteret

Digital vurderingsmappe (15 studiepoeng). Målform: nynorsk. Studentane vel tekstar frå arbeidsmappa etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst, der dei mellom anna grunngir vala. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei valde tekstane. Det blir nytta intern og ekstern sensor.

Alle tekstane i vurderingsmappa må vere vurderte til godkjent. Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane, får ikkje levere vurderingsmappe.

Karakterskala

Det blir gitt gradert karakter A-F.

Ny/utsett eksamen

Ved ny/utsett eksamen i emne 2 kan studenten levere ein omarbeidd og utbetra versjon av vurderingsmappa. Også refleksjonsnotatet må skrivast om for å gjere greie for endringane i tekstane i vurderingsmappa. Ved ny eksamen må studenten legge ved det skrivemappedokumentet som var gjeldande då han leverte vurderingsmappa første gongen.

Pensum

Oppdatert 9. juni 2016.

Teoripensum

Birkeland, T. og Mjør, I (2012). Barnelitteratur ¿ sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm.

(s. 5-148 og s. 163-196: heile boka minus kap. 9 ¿ til saman 177 s.)

Engelstad, A (1995). Den forføreriske filmen . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (s. 29 ¿ 55)

Hennig, Å (2012). Effektive lesere snakker sammen . Oslo: Gyldendal Akademisk (s 34, 35 og Kap 3: s 43-67)

Karsrud, F.T. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst- og tolkingskompetanse. (Kap. 1 ¿ 8)

Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (88 s.)

Kvithyld, Trygve (2011). ¿Fem teser om funksjonell respons på elevtekster.¿ Skrivesenteret.no (7 s.)

Lillevangstu, M., Tønnesen, E.S., Dahl-Larssøn, H. (red.), 2007): Inn i teksten - ut i livet .Fagbokforlaget/LNU. (196 s. )

Penne, S. & Hertzberg, F. (2008). Muntlige tekster i klasserommet (kap. 5 ¿ 8). Oslo:

Universitetsforlaget. (30 s.) Roe, A (2008). Lesedidaktikk ¿ etter den første leseopplæringen * (s. 82-112). Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. (Kap. 7-10 m. appendiks) Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (111 s.) Skaret, A. (2014). «Hvis det her hadde skjedd på ordentlig, da hadde han snakket et annet språk.» * Om betydninger av litterære personers tale i bildebøker om kulturmøter. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning 2014, 1, s. 69-88. Oslo: Fagbokforlaget. (19 s.)

Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7.

Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 11, 19 s.)

Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 1-5, og Kap. 6, s 149-160, Kap. 10 og Kap 13-14, til saman 205 s.)

Tønnessen, E. S. (red). Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 8, 21 s)*

Tekstar merkte med * blir trykte i eit kompendium.

Tekstpensum

Eit utval tekstar/verk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen.

Romanar, noveller og forteljingar for barn/ungdom (norske/nordiske og frå andre kulturar). Ti barne-/ungdomsbøker etter desse utvalskriteria:

- Minst fire bøker på nynorsk og fire på bokmål

- Nyare barne-/ungdomslitteratur

- Bøker for gutar og jenter

- Migrasjonslitteratur og omsett litteratur

- ¿Bestseljarar¿

- Sakprosa for barn

Biletbøker

Minst fire nyare biletbøker for barn

Eventyr, mytar og segner

Minst seks folkeeventyr, av dei seks skal to vere samiske og to ikkje-europeiske. Minst tre kunsteventyr. Minst tre mytar eller segner

Eit utval noveller og forteljingar

Eit utval filmatiserte, digitaliserte og dramatiserte tekstar

Lyrikk for barn

Minst 15 dikt av forskjellige forfattarar i tillegg til eit utval rim og regler

Elevtekstar

Minst to elevtekstar, i ulike sjangrar, skrivne av elevar i grunnskolen.

Læremiddeltekstar

Minst to lærebok-/læremiddeltekstar

Læreplan for grunnskolen

Kunnskapsløftet (LK06) på Utdanningsdirektoratets nettstad: http://www.udir.no/grep

Oppslagsverk

Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2006). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K. I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Nynorskordbok og bokmålsordbok med nye ordklassenemningar.

Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen . Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiaren godkjenner desse endringane.

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det vil i undervisningen legges vekt på formidling og diskusjon av forskningsresultater innenfor aktuelle fagfelt. Temaene som tas opp til undervisningen er profesjonsrettete. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter gjennom studiet i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisopplæringen og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på universitetet.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i gruppe, samt praksisopplæring) og ulike læringsarenaer (universitetet og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og for å aktivere studenten. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger og faglige diskusjoner. I tillegg får studentene lesehjelp i form av en digital kunnskapsprøve.

I emnet ligger også temadagen Refleksjon, profesjon, praksis 1 (RPP1). Temaet videreføres i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (RPP2).

Veiledet praksisstudier

Praksisstudiet i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Fravær fra praksis i emnet må være tatt igjen innen utgangen av vårsemesteret. Praksislærer vurderer praksisostudiet til bestått eller ikke bestått.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudietog i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

;

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. En skriftlig gruppetekst, ca 500 ord, basert på individuelle digitale fortellinger og diskusjoner i gruppe. Målform: sidemål.
2. Nettseminar om matematikk i barnehagen, basert på individuelle observasjoner, pedagogisk refleksjon i gruppe og en studietest.
3. Individuell fagtekst om barns språk med utgangspunkt i en eller flere samtaler som involverer barn. Fagteksten skal ha et omfang på ca. 1200 ord. Eventuell transkripsjonen og/eller annet materiale kommer i tillegg.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene må ha deltatt i følgende faglige aktiviteter før eksamen kan avlegges:

• Gruppeframlegg om barnelitteratur. Omfang: Om lag 15 minutter per gruppe.
• To seminarer om barns språkutvikling.
• To seminarer i matematikk: Spillseminar og målingsseminar.;;;;;;;
• Temadagen Refleksjon, profesjon, praksis 1 (RPP1)

Utfyllende informasjon om undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Det er krav om 80 prosent deltakelse i all undervisning.;

;Skriftlig eksamen under tilsyn, fem timer.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.;

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lese- og skriveteoriar med særleg vekt på vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter
• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring
• har kunnskap om lese- og skriveopplæring i ein andrespråkssituasjon
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv
• har gode kunnskapar om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium
• har kunnskap om litteratur i eit fleirkulturelt samfunn
• har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom
• har innsikt i hovuddraga i norsk barnelitteratur og kjennskap til nokre sentrale verk
• kjenner til korleis barn utviklar seg som lesarar frå dei er små og gjennom heile grunnskolen
• har kunnskap om kvifor og korleis tekstar kan fascinere og forføre oss
• har kunnskap om lesing som ein refleksiv og metaspråkleg utviklingsprosess
• kjenner til korleis litteraturen både kan invitere lesaren inn i ei anna verd og gjere lesaren meir kjent med seg sjølv
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheiter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
• kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar
• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
• kan analysere og tolke ulike typar tekstar
• kan formidle litteratur på varierte måtar, både munnleg og skriftleg, til dømes ved hjelp av digitale verktøy, filmatiserte og dramatiserte versjonar av litterære verk
• kan legge til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing
• kan stimulere den estetiske sansen til elevane

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

Følgjande arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen:

Arbeidskrav

Individuelle arbeidskrav:

• Innlevering av fagtekstar knytte til fagemna i norsk i digital arbeidsmappe på LMS etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Nokre av tekstane blir påbegynte i haustsemesteret. Målform: nynorsk. Studentane vil få respons frå lærar og/eller medstudent(ar) på nokre av tekstane. I tilbakemeldinga til medstudentar skal studentane prøve ut ulike hjelpemiddel/funksjonar i tekstbehandlar.
• Obligatorisk deltaking i leseprosjekt knytt til det skjønnlitterære barne- og ungdomspensumet, litteraturteori og ¿didaktikk. Arbeidsoppgåver og innlevering av arbeid etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Målform: nynorsk

Gruppearbeid:

• Munnleg forteljing (eventyr og forteljingar i eit interkulturelt perspektiv) knytt til arbeid med stemmebruk. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa.
• Munnleg framlegg om lesestrategiar og sakprosa for barn. Framføringa skal dokumentere innsikt i og bruk av retoriske virkemiddel. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring. Fagleg og didaktisk grunngjeving er ein sentral del av arbeidet. Skriftleg målform: valfri.
• Ei biletbok (ein samansett tekst, digital eller analog). Målform: valfri.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

• Deltaking i arbeidet med respons på mappetekstane.
• Frammøte og deltaking i alle arbeidskrav og faglige aktivitetar med krav om deltaking (sjå Individuelle arbeidskrav og gruppearbeid over).

Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med norskfaglege arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente norskfaglege arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til norskeksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking.

Sjå meir om arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking i fagplandelen på side 4-5.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.