Bachelorstudium i økonomi og administrasjon, for siv.øk. Programplan

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet ved utdanningen og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse globale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I studiet vektlegges anvendelse av farmasøytisk kompetanse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I et nasjonalt perspektiv er farmasøyters kompetanse og kommunikasjonsferdigheter viktig i møte med alle pasientgrupper i et flerkulturelt samfunn. I et internasjonalt perspektiv er legemiddelforsyning og legemiddelmangel en stor utfordring, og farmasøytisk kompetanse er viktig for å sikre legemiddelforsyning til store deler av befolkningen. En annen internasjonal utfordring er den voksende andelen eldre i befolkningene, som også innebærer et økende behov for behandling med legemidler. Farmasøyter kan i denne sammenhengen bidra med legemiddelekspertise gjennom tverrfaglig samarbeid rettet mot forbedring av folkehelsen.

I studiet brukes mye internasjonal fag- og forskningslitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om internasjonal utvikling i faget. De ansattes nettverk og forsknings- og utviklingssamarbeid med kollegaer i andre land bidrar også til internasjonaliseringen. Studieprogrammet i farmasi er representert i ulike internasjonale nettverk.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og profesjonshøgskoler i Europa. Studentene kan gjennomføre hele eller deler av andre studieår i utlandet i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven (50 stp), og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 stp). Tilsvarende kan utenlandske studenter gjennomføre hele eller deler av sin masteroppgave ved OsloMet.

Utenlandske studenter kan også ta emnene MAFAR4300 Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) og MAFAR4100 Innovasjon i helse (10 stp), som begge tilbys på engelsk. Emnene kan kombineres med masteroppgaven eller med andre masteremner som tilbys på engelsk ved fakultetet.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter: Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I praksis gjelder egne krav til og bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I dette studiet brukes følgende eksamensformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være en selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres individuelt i universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

MappeeksamenEn samling av skriftlige arbeider studenten jobber med gjennom emnet. Underveis i arbeidet kan studentene få tilbakemelding på oppgavene én gang, forutsatt at disse leveres inn til nærmere angitt frist. Mappen leveres inn for endelig vurdering i slutten av emnet.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om hvordan virksomheter finansieres, hvordan økonomiske styringsverktøy brukes og hvordan regnskap utarbeides, rapporteres og analyseres, herunder:

  • har bred kunnskap om hvordan markedet fungerer, hvordan konsumenter og produsenter treffer sine valg og hvordan disse påvirkes av økonomisk politikk, teknologi og internasjonale rammebetingelser
  • har bred kunnskap om hvordan virksomheter utøver sine aktiviteter på en etisk forsvarlig måte slik at de ivaretar sine interessenter og samtidig fremmer FNs bærekraftsmål
  • har bred kunnskap om hvordan strategier utvikles og iverksettes, hvordan virksomheter organiseres, forbedres og ledes, og hvordan produkter og tjenester markedsføres og posisjoneres
  • har bred kunnskap om hvordan virksomheter startes, utvikles og endres i tråd med behov, juridiske rammer og forventninger i samfunnet, slik som for eksempel bærekraft, globalisering, innovasjon og teknologiutvikling, samt den nordiske arbeidslivsmodellens betydning for arbeids- og næringsliv
• har grunnleggende kunnskap i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode, samt forstår hvordan metodiske verktøy brukes i forbindelse med innhenting, organisering og analyse av data.
• kjenner til fagområdenes historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, samt forsknings- og utviklingsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg, herunder: kan innhente, sortere og vurdere relevant informasjon; kan analysere økonomisk-administrative problemstillinger ved hjelpe av egnet teori og empiriske metoder; kan gjøre en kritisk vurdering av usikkerhet ved egne analyser
• evner å kommunisere innhold i analyser, metodevalg, resultater og forutsetninger både muntlig og skriftlig
• kan anvende arbeidslivsrelevante digitale verktøy, teknikker og uttrykksformer
• kan vurdere ulike typer risiko og konsekvenser av beslutninger
• kan anvende ulike faglige perspektiver og teoretiske tilnærminger for å forstå hvordan virksomheter fungerer
• kan integrere ansvarlighet og værekraftshensyn i virksomheters forretningsmodeller og praksis

Generell kompetanse

Kandidaten

• er bevisst egne verdier og hvordan dette påvirker egen adferd og beslutninger
• viser evne til ansvarlighet, kritisk tenkning og etisk refleksjon
• forstår hvordan problemstillinger, prosesser og beslutninger påvirker og påvirkes av ressurser, kontekst og verdisett
• har grunnlag for å bidra til langsiktig verdiskaping for virksomhet og samfunn
• har grunnlag for å operere i et internasjonalt arbeidsmarked
• kan samarbeide i ulike kontekster og på tvers av fagområder
• har grunnleggende forståelse av IT-systemer og -prosesser, og hvordan disse kan bidra til forretningsutvikling og verdiskaping
• skal kunne bidra til å fremme virksomheters innovasjons- og omstillingsevne i etomskiftelig arbeidsmarked

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, og oppgaveskriving individuelt og i grupper. I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. I tillegg benyttes ulike studentaktive læringsformer som gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner.

Studenter kan dra på utveksling i 5. semester. Studenter som drar på utveksling, får profilen Internasjonal utveksling. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen, må forhåndsgodkjennes av instituttet.

Flere av studieprogrammets emner undervises på engelsk og benytter engelsk pensummateriell. I disse emnene er det lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. De norske og internasjonale studentene vil arbeide sammen om oppgaver basert på både norske og internasjonale cases, og vil gjennom dette arbeidet opparbeide kompetanse og ferdigheter i å forstå internasjonale forhold og perspektiver. På denne måten skapes et internasjonalt miljø.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner. I noen emner kan det være obligatorisk oppmøte. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter framgår av den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning som benyttes for det enkelte emne.

Kalkulatorreglement

Der kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel i emneplan, gjelder følgende regler for bruk av fysisk kalkulator:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter
• Kalkulatoren tillates ikke koblet på strømnett
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt, blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet.

Det er ikke tilgjengelig noen oversikt over tillatte eller forbudte kalkulatormodeller. Spørsmål kan rettes til de aktuelle faglærerne.