ØAADM2000 Foretaksstrategi Emneplan

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Campus-based lectures, exercises, oral presentations, discussions and individual papers are the main teaching methods. Students read selected texts in advance for each day of class, and everyone is expected to participate in class through questions and through joining in discussion. Feedback is used on written assignments.

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i helse-, sosial- og omsorgstjeneste, skole og barnehage. Den inkluderer også andre yrkesutøvere som skal forholde seg til spørsmål om seksuell anatomi og fysiologi.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig integrert masterutdanning eller av seksårig profesjonsutdanning, kan også tas opp.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Videreutdanningen består av ett emne, VSHAF6000 Seksuell anatomi og fysiologi (10 stp), og gjennomføres på deltid over et semester. Emnet er inndelt i moduler, som vil gjenspeiles i de digitale læringsressursene. Læringsressursene og samlingene/webseminarene er heldigitale. Det avholdes fire webseminarer hvor to er presentasjoner fra studenter. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med studerende og kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk/skandinavisk og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om bruk av kvantitative metoder i analytisk kjemi. I emnet inngår opplæring i relevant instrumentering og analysetekniske metoder for opptak og behandling av måledata. Feilhåndtering, usikkerhetsoverlag og kvalitetssikring innenfor kvantitativ analytisk kjemi blir også gjennomgått.

For å ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan prinsippene for:

• statistisk behandling av analytiske måledata
• kvantitative metoder med bruk av interne og eksterne standarder og med standard tilsetting
• syre- og baselikevekter, tillaging av bufferløsninger
• molekylspektroskopiske teknikker som UV-VIS og fluorescensspektroskopi
• atomspektroskopiske teknikker som flammespektroskopi og ICP
• deteksjonsgrensebestemmelse, kilder til støy i spektroskopi og kromotagrafi
• kromatografisk separasjon, beskrivelse av kolonneeffektivitet og separasjonsevne
• kromatografiske teknikker som gasskromatografi og væskekromatografi
• kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet

Ferdigheter

Studenten:

• kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
• kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
• kan vurdere feilkilder og beregne usikkerhet i utførte analyser
• kan velge hensiktsmessig laboratorieutstyr og bruke dette på korrekt måte
• kan anvende ulike kromatografiske og spektroskopiske teknikker og bruke instrumenteringen på riktig måte for å produsere pålitelige måleresultater
• kan bruke programvare for styring og resultatbehandling for kjemisk instrumentering
• kan benytte Excel i databehandling og datatolkning

Generell kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende innsikt i krav til kvalitet i det kjemiske laboratoriet
• kan gjennomføre kvantitative analyser der ulike kvantifiseringsteknikker og separasjons- og målemetoder benyttes
• har innsikt i statistiske metoder for behandling av kjemiske måledata
• har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
• har innsikt i spektroskopiske og kromatografiske metoders anvendelse, begrensinger og virkemåte.

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning.

Admission to the study program

Alle hjelpemidler tillatt.

[Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.]