Master of Aesthetic Practices in Society - part time Programme description

- Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

- Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

- I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangel på barnehagelærere prioriteres ved opptak. Tall fra SSB legges til grunn for rangering.

​

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte
• kan samarbeide med foresatte

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• avansert kunnskap om sosialt arbeids teorier
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

The master’s programme is based on individual studies, with attendance of lectures, workshops, seminars and skills training, as well as group work. The programme uses varied, student-active forms of learning. Good learning outcomes depend first and foremost on the students’ own efforts. The number of hours of facilitated teaching by the university will be at a relatively low level. Own effort entails benefiting from teaching and supervision, and following up with independent work in the form of art and design processes, theoretical studies and possibly skills training. Normal study progression makes high demands of self-activity. The most important work and teaching methods used in the programme are described below. The course descriptions specify which methods are used in each course. Requirements for compulsory participation in teaching are stated in the course descriptions.

  Web-based teaching and learning methods

The programme uses several types of digital learning resources, such as online textbooks, online lectures, film clips, podcasts, tests and assignments. These resources can be used in preparation for teaching, during seminars organised as flipped classrooms and as part of self-study. This type of teaching requires students to be prepared for organised teaching. Interaction may also take place on online platforms, such as web-based meetings, webinars, workshops or similar.

Self-study and student cooperation/group work Learning requires a high degree of self-activity and self-study that involves both individual work and cooperation with fellow students. Through the exchange of ideas, presentations, discussions, assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating professional knowledge and experience, expressing their own opinions and reflecting together on their own attitudes, actions and professional understanding. Students are encouraged to take the initiative to participate actively in study groups, to promote learning.

The R&D seminars related to the master’s thesis are compulsory, as they are a key working method whereby the students’ individual assignments are presented and discussed.  

There are 5-6 campus sessions each semester. These are for between 12-18 lesson hours. The third year consists of 2-3 sessions, and individual supervision, either on-campus or online. For information about supervision, see the course description for the course’s master’s thesis. The part-time study is based on individual and group-based work and supervision via the Internet by using asynchronous and synchronous communication. The number of hours of supervision between sessions will vary between the different courses in the programme. This will be clarified in the curriculum.

Part-time students have access to various digital resources to ensure continuity between sessions. Some lectures will be in English. Both practical and theoretical study methods are emphasised.

Teaching plans and timetable

Detailed teaching plans are prepared for all projects and lecture series based on course descriptions. The teaching plans provide more detailed information about the content of the teaching and relevant literature related to this. The plans will be available on the Canvas learning platform at the start of the course. 

Lectures Lectures are mainly used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements, and to highlight connections within the topic, while also communicating relevant research-based issues and literature.

Practical workshops

With emphasis on artistic processes, interventions, skills training and reflexive discussion of theoretical and ethical issues.

Seminars

The seminars emphasise dialogue and discussion between the teacher(s) and students, to stimulate the students’ academic development. Oral student presentations and discussions are emphasised.

In connection with the master’s thesis, R&D seminars are held at which the master’s theses are presented and discussed. Students receive feedback from fellow students and teachers. Arrangements are made for students to learn from each other. Research-related issues, methods and supervision are topics at the seminars. It may be appropriate to conduct seminars using online collaboration platforms. 

Projects, tasks and supervision

Through project work, case studies, written assignments and the master’s thesis, students will prepare research questions for assignments on which they work over time, either individually or in collaboration with others. Students will learn theory and develop skills in using sources, analysis, discussion and written and oral scientific communication. The main purpose is to further develop their ability for critical reflection, to see elements of the subject in context and to develop a deeper understanding of a topic.

Training in academic writing skills is central to all parts of the programme.

Supervision constitutes an essential aspect of the work on the master’s thesis. The guidance is intended to ensure that the project complies with research ethics frameworks and contributes to the formulation of research questions and the quality of data collection and data analysis.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se http://www.oslomet.no/Studier/Skikkethetsvurdering.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning endret av Kunnskapsdepartementet 30.06.2023, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsutrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

En student som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Provisions relating to examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet, see oslomet.no

The different forms of assessment used in the programme are adapted to the learning outcomes for the various courses. The forms of assessment are intended to support learning and document the students’ level of competence based on expected learning outcomes.

The forms of assessment used in the courses are described in each course description. All completed courses will appear on the diploma, as well as the title of the student’s master’s thesis.

In this study, the following forms of assessment are mainly used:

Home exam Lasts for a limited period at the end of the course, normally with a stated research question/assignment set, unless otherwise stated in the course description.

Project exam Covers all or large parts of the course, normally with a customised research question, unless otherwise specified in the course description.

Oral exam Conducted individually or in groups. May be independent assessment or adjustment to another exam.

Supervised written exam Conducted in the university’s examination rooms over a given number of hours.

Combined exam/assessment Examination form that combines written work and oral presentation, where both elements count towards the exam result.

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

Assessment and grading The assessment is based on the learning outcomes for the course, and the extent to which the student has achieved the stipulated learning outcomes is assessed. The assessment terms used are Pass-Fail or grades A-F, where A is the best grade, E is the lowest passing grade, and F is Fail. For group exams, all members of the group receive the same grade.  Guildeline for master's theses at the Faculty can be found here: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

New and postponed exam

For postponed/new exams, special registration deadlines apply. The student must register for such an exam. Resits/rescheduled exams are normally held early in the following semester. A new exam is held for students who have taken the exam and have not passed it. A resit exam is held for students who did not sit the ordinary exam. Further information about registration for and the time of new/postponed exams can be found at student.oslomet.no. For some courses, postponed exams may take place in a different form than the ordinary exam, and information about this can be seen under the individual course description.

Examiners

Exams that are only graded internally must regularly be selected for external grading.

Oral and practical exams must have two examiners, as these types of exam cannot be appealed. Formal errors may nevertheless be appealed. Other types of exam can be appealed.

For the grading of the master’s thesis, MESTD5930, there are two examiners: one internal and one external. In the event of any disagreement, the external examiner decides the grade.

Appeal against a grade The grade awarded for the written exam can be appealed. It is not possible to appeal the grade awarded by oral exam. In the case of a group exam, the result of the appeal will only have consequences for the person or persons who appealed. Other students in the group will retain their original grade.

The grade for the written part of the master’s thesis can be appealed. If the grade changes as a result of a new assessment, the student must present themselves for a new oral examination.

Supervisory examiner scheme

The supervisory examiner scheme is part of the quality assurance of the individual study programme. A supervisory examiner is not an examiner, but a person who supervises the quality of the studies. All studies at OsloMet must be supervised by a supervisory examiner, but there is scope to practice the scheme in different ways. See the guidelines for the appointment and use of examiners at OsloMet here: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Suitability assessment

The master programme option is subject to a suitability assessment, see the Regulations relating to suitability assessment in higher education. Suitability assessment is an ongoing overall assessment that takes place throughout the programme. Diplomas for completion of the programme assume suitability for the profession. If a student shows signs of posing a potential danger to the physical and mental health, rights and safety of patients and/or colleagues, doubts must be raised as to whether the person is suitable for the profession. University staff members, the practice field and fellow students can report their doubt. In such case, the student will receive guidance and advice from the institution responsible for suitability, improvement and further implementation.

The purpose is to assess whether students have the professional qualifications and personal competences to work as an art therapist. More detailed provisions on the assessment of suitability are set out in the Regulations relating to suitability assessment in higher education (2006). For more information, see: https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering