MAART4200 Assessment and Intervention Methods in Art Therapy Course description

Assessment in art therapy is a two folded process that focuses both on assessing the complexity of the client’s problem and those art-based treatment qualities, materials and tools that are applicable and suitable for reaching the set goals. This course will focus on both aspects. Students will learn to consider how the complexity of psychological and developmental aspects such as attachment and trauma effect on their choice of art therapy approach and methods.

During the course, students will study in theory and practice how to assess different client needs, set individually relevant goals and tailor art therapy interventions that match these requirements. Students learn to use different tools for assessment and developing interventions, based on different theories, methods and guidelines that enable them to describe practice in a systematic manner both for clinical and research purposes.

The course includes practice that is conducted in the form of simulation where students will test the effects of the developed interventions and can further iterate and co-design them with the study group. Students also begin practice training outside university according to individual agreements.

Informasjon om programplan:

Vedtatt av styret for Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo 10.5.2011

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 11.2.2019

Gjelder for studieåret 2019-20

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad eller tilsvarende. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r:

• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning  
• informasjon og samfunn
• litteratur- og kulturformidling 
• arkivvitenskap

Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r, legges til grunn for beregning de emner/karakterer som gir størst uttelling for søker.

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i den faglige fordypningen på 80 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Klage på opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap stiles til seksjon for opptak og vurdering ved OsloMet.

Kvoter

Søkergruppe 1

75 prosent av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkergruppe 1 konkurrerer videre i søkergruppe 2.

Søkergruppe 2

forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen masterstudiets fagområder.

Med relevant praksis menes heltidsarbeid i bibliotek, arkiv og beslektede virksomheter i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning.

Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 12 i forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Rangering av søkere reguleres av § 11 i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Formålet med ergoterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte ergoterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester.

Kompetansen innebærer at kandidaten etter fullført studium kan

• bidra til å fremme helse, muliggjøre aktivitet, inkludering og deltakelse gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagslivsaktiviteter
• arbeide innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re/habiliterende virksomhet
• resonnere profesjonelt, samhandle med brukere, pårørende og samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt
• dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringene i et samfunn i endring
• anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutførelse og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser.
• benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og vise kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging
• formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi
• arbeide kunnskapsbasert og innovativt og utvikle egen kompetanse gjennom livslang læring

Denne kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet
• har kunnskap om biologisk, medisinsk, psykologisk, pedagogisk, humanistisk, samfunnsfaglig og teknologisk vitenskap relatert til ergoterapifaglig yrkesutøvelse
• har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap med vekt på grunnleggende begreper og teorier om menneskers aktivitet og deltakelse på individ, gruppe og systemnivå og kan anvende aktivitet både helsefremmende og terapeutisk
• har bred kunnskap om samspillet mellom mennesker, aktivitet og omgivelser gjennom livsløpet
• har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ergoterapi og andre nærliggende fagområder
• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om velferdsstaten, dens profesjoner og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
• har kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har kunnskap om forvaltningsnivåer i helse- og sosialsektoren, lovverk, helse-, sosial- og fagpolitiske føringer, prioriteringer og kjenner til arenaer hvor helse- og fagpolitikk debatteres

Ferdigheter

Kandidaten kan

• begrunne og dokumentere individers og gruppers rett til aktivitet og samfunnsdeltakelse
• bidra i planarbeid for å muliggjøre tilgjengelighet, tilpasse omgivelser og påvirke til universell utforming på systemnivå
• anvende aktivitets- og virksomhetsanalyser, funksjonsvurderinger og risikoanalyser for å muliggjøre aktivitet og fremme helse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• anvende kartleggingsverktøy, analysere resultater og anvende aktivitet metodisk for å fremme brukers aktivitet og deltakelse
• anvende behandlings- og intervensjonsmetoder som ADL- (aktiviteter i dagliglivet), funksjons-, bo- og arbeidstrening, lek, kreative uttrykksformer, tilrettelegging av aktivitet og miljø, designe og formidle tekniske hjelpemidler
• samhandle i en terapeutisk relasjon og arbeide i samsvar med prinsippene for brukersentrert praksis
• planlegge, lede og gjennomføre intervensjoner i grupper
• initiere og ta ansvar for samordning av ulike tjenesteytelser for å sikre bruker et helhetlig tjenestetilbud og bidra i samarbeid og samhandling med andre yrkesutøvere i tverrprofesjonelt samarbeid
• etablere partnerskap med institusjoner, virksomheter og brukergrupper for å forbedre vilkår for aktivitet og aktivitetsutøvelse
• vise engasjement og bidra i diskusjoner og debatter knyttet til betydningen av menneskelig aktivitet og deltakelse
• ta ansvar for ergoterapitjenesten inkludert administrasjon av ressurser og materiell, dokumentasjon av eget arbeid, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• møte mennesker med empati og respekt, utøve etisk forsvarlig praksis, følge nasjonale og internasjonale lovverk og retningslinjer for profesjonell yrkesutøvelse innen helse og sosialtjenesten både på system- og individ nivå.
• arbeide kunnskapsbasert, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og identifisere lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring
• forholde seg til et mangfoldig samfunn og respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller
• planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis, alene og som deltaker i en tverrprofesjonell gruppe
• anvende ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller
• formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig via bruk av egnede og varierte uttrykksformer i ulike sammenhenger og til ulike grupper
• vise innsikt i kreative prosesser og beherske enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse

Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av gruppearbeid og individuelt arbeid.

Ferdighetstrening/ brukerrettet ferdighetstrening

Studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening basert på teoretiske begrunnelser. De skal mestre terapeutisk bruk av aktivitet, hvilket er grunnleggende for yrkesutøvelsen.  En del av ferdighets-treningen vil foregå sammen med brukere/pasienter. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningen for å fremme refleksjon over og diskusjon av aktiviteter, ferdigheter og teori. Dette er viktig grunnlag for at de skal kunne utvikle evne til å vurdere egen yrkesutøvelse.

Seminar

Seminar er gjerne en sammensatt undervisningsform som kan bestå av forelesning, diskusjon, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser. Seminarformen stiller krav til at studentene møter forberedt og deltar aktivt med eget arbeid og i diskusjoner.

Forelesninger

Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer og formidle aktuelle problemstillinger. Innenfor enkelte tema erstattes tradisjonelle forelesninger med digitale filmklipp eller opptak av forelesninger.

Gruppearbeid

Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet.  Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse.

Skriftlige oppgaver

Oppgaveskriving gir verdifull trening i skriftlig formidling som er en viktig del av ergoterapeuters arbeid. Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap for å få dypere forståelse. Mange av oppgavene krever at studentene utarbeider egne problemstillinger og gir anledning til å bli kjent med vitenskapelige arbeidsmåter. Oppgavenes omfang og type vil variere. Det vil variere om de skal skrives individuelt eller i gruppe og om det gis veiledning. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller store krav til samarbeid. Enkelte oppgaver inngår i eksamensmappene og må være levert før studenten kan fremstille seg til eksamen, se "Vurdering".

Praksis har en viktig plass i studiet og tilsvarer 45 studiepoeng. Studentene utplasseres ved eksterne praksissteder for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med brukere. På bakgrunn av teori og erfaring som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral på praksisstedet. Samtidig skal de lære seg ergoterapifaglige metoder og skaffe seg erfaring med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon.

Første semester har en kort praksisperiode for å introdusere ergoterapeutisk yrkesutøvelse tidlig i studiet (emne ERGO1000). Andre og tredje studieår har lange praksisperioder for at studentene skal kunne utvikle handlingskompetanse i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Studentene får faglig veiledning av ergoterapeut.

Ergoterapeututdanningen vektlegger et globalt og internasjonalt perspektiv. Utvikling av undervisning og forskning skjer gjennom samarbeid med internasjonale partnere.

Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Studentene får tilbud om utveksling i 6.semester. Varigheten vil være mellom tolv uker og seks måneder. Utveksling kan være knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Vi viser til kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

I emnet IPH3000 International Public Health er undervisning og pensum på engelsk, mens studentene kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk.

Studenter med interesse for internasjonalisering kan i løpet av studiet gjennomføre ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, som til sammen kvalifiserer til et "Certificate of International Learning" (CIL).

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige oppgaver og en flervalgsprøve.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80 % tilstedeværelse innenfor områder av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, introduksjoner til emner og tema, gruppearbeid, veiledning, ferdighetstrening, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre studieaktiviteter. Det vises til emneplanene for informasjon om hvilke aktiviteter som er obligatoriske i hvert enkelt emne.

I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse.  

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil utdanningen vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Dersom fraværet ikke kan kompenseres vil studenten normalt bli forsinket i sitt utdanningsløp

Skriftlige oppgaver

Praksisemnet ERGOPRA2 har skriftlige oppgaver som arbeidskrav. En skriftlig oppgave som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom andre forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil praksis normalt bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige oppgaver, frister etc. fremgår av emne- og undervisningsplanen. 

Flervalgsprøve

I emnet ERGO1100 Anatomi og fysiologi skal studentene gjennomføre en individuell flervalgsprøve. Dersom prøven ikke blir godkjent, må den gjennomføres på nytt. Studenten har rett til to forsøk før ordinær eksamen og ytterligere ett forsøk før ny/utsatt eksamen.

Ikke godkjent prøve kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring av studieprogrammet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet. 

Vurdering av praksis

I praksisperiodene som ligger i emnene ERGOPRA1, ERGOPRA2 og ERGOPRA3, skal studentens prestasjon vurderes til bestått/ikke bestått. Nærmere bestemmelser om kriterier for å bestå er angitt under det enkelte emne i programplanen og i undervisningsplanen for emnet.

Eksamen

Alle emner avsluttes med eksamen eller sluttvurdering. Alle emner har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen/sluttvurdering. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen i god tid før eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren alene eller sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for intern sensors vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.