Bachelor's Degree Programme in Information Technology Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Av datastudiene ved OsloMet er det dette som gir den mest omfattende datautdanningen siden alle emnene i studiet er direkte IT-relaterte. Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Universal Design of ICT ved OsloMet - storbyuniversitetet og Network and System Administration som OsloMet - storbyuniversitetet har i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir 180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi.

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en bred, solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke.

Generell studiekompetanse/realkompetanse + matematikk (R1 eller S1+ S2).

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om informasjonsteknologi, problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt og kjenner prinsippene for oppbygging av datasystemer og datanettverk
• har kunnskap i dataorientert matematikk og andre grunnleggende emner og kan bruke dem på andre relevante og datarelaterte områder
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten:

• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan programmere i flere programmeringsspråk og bruke programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan arbeide på flere plattformer og bruke operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk
• kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

The programme consists of individual courses with a scope of 10 credits and a final bachelor’s thesis with a scope of 20 credits – making up a total of 180 credits.

The tables in Chapter 9 show the order in which the courses are taught. It is an advantage, but not a requirement, that the students take the courses in this order. The course descriptions indicate whether a course builds on the content of one or more other courses.

Elective courses

Elective courses can be courses created especially for this purpose or compulsory courses from the bachelor’s degree programmes in Applied Computer Technology and Software Engineering, which are available if there are vacant places. A sufficient number of interested students and necessary capacity and teaching resources in the department are required to set up special elective courses. The faculty cannot guarantee that all elective courses and combinations from other study programmes are possible, because courses may have the same lecture times and exam dates.

An information meeting on available elective courses is normally held at the start of each semester.

If an elective course has a limited number of places, students will have to apply for admission to the course. Detailed information about such admission will be provided at the information meeting on elective courses.

Students who have either failed (F) or had valid grounds for absence (medical certificate) at an earlier ordinary exam in an elective course and who wish to retake the course as part of their bachelor’s degree the next year are guaranteed a place on the course (provided that the course is available). They must contact the Section for Academic Affairs before the semester registration starts to be guaranteed a place.

Elective courses for academic year 2021-2022

4. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE1310 Internet of Things

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (is not given spring 2022)

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (is not given spring 2022)

5. semester

DAVE3600 Apputvikling

ADTS3100 Universell utforming for IT

TEK3800 Teknologiledelse

DAVE3710 Akademisk engelsk

DATA3800 Introduksjon til kunstig intelligens

TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid

6. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE1310 Internet of Things

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (is not given spring 2022)

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (is not given spring 2022)

2-6. semester

DAVE3710 Praktisk IT-prosjekt

DAVE3720 Samfunnskontaktprosjekt

DAVE3730 Introduksjon til IT-forskning

DAVE3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt

DAVE3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DAVE3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DAVE3770 Helseteknologi-prosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

(*) Forutsetter R1 + R2 eller tilsvarende

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnenes arbeids- og undervisningsformer. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester: https://student.oslomet.no/hvor-nar 

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. De skal i tillegg sikre at det arbeides jevnt med emnene gjennom semesteret.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no 

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer 

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven fremkommer også på vitnemålet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem