Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education Programme description

Bachelor i yrkesfaglærer er en treårig bachelorutdanning på heltid og har et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen har som mål å utdanne reflekterte, verdibevisste, faglig kompetente, endringsdyktige, utviklingsorienterte og skapende yrkesfaglærere som er med på å sikre kompetansen i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglærerkandidaten skal bidra til å utdanne selvstendige og omstillingsdyktige fagarbeidere.

Studiet tilbys i to ulike former:

Heltid med samlinger på campus. Avhengig av studieretning kan det være samlinger på 3-5 dager, ca 1 gang per måned, eller faste ukedager 1-2 dager hver eller annenhver uke

Heltid med samlinger på nett. Avhengig av studieretning. Studiet foregår hovedsakelig som fjernundervisning ved hjelp av digitale læringsplattformer, nettbasert veiledning mm. Det vil også være fysiske samlinger på campus. Undervisningen foregår 1-2 dager hver eller annenhver uke

Studieretninger

Studiet er organisert i følgende ni studieretninger som gir undervisningskompetanse på tilvarende utdanningsprogram i videregående opplæring:

Studieretning bygg- og anleggsteknikk

Som fremtidig yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk skal studenten jobbe med elever og lærlinger som både skal bygge nytt og ta vare på eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Yrkesfaglæreren skal ha kompetanse i bruk av menneskelige og materielle ressurser, og ha kunnskap om krav til produkter, arbeidets utførelse, og oppbyggingen av konstruksjoner og anlegg.

Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. HMS er en sentral del av arbeidsutførelsen. Yrkesfaglæreren skal også videreføre kunnskap om bygg og anleggsbransjenes historie, og utvikling av kulturarven som ligger i de ulike yrkene. Læringsarbeid om identitet som verdsetter de etiske grunnprinsippene for bransjen er også sentralt i utdanningen.

Studenten skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Teknologibruken i bygg- og anleggsteknikk er knyttet til digitale programmer og verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, og for å beregne, tegne og kvalitetssikre eget arbeid.

Studieretning håndverk, design og prduktutvikling

Yrkesfaglærerutdanningen i håndverk, design og produktutvikling skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, kritisk tenkning, og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Studentene skal i løpet av studiet opparbeide innsikt i felleselementene til yrkene som inngår i utdanningsprogrammet, men også få oversikt over hva som særpreger yrkene.

De ulike yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Studentene skal derfor utvikle kompetanse i bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Studiet skal også bidra til studentenes kreative utvikling og kjennskap til bruk av relevant teknologi.

I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdannings programmet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov. Fellesundervisningen vil legge vekt på følgende tre materialgrupper; tekstil, tre og metall. Andre materialer vil kunne tilpasses individuelt etter behov.

Studieretning elektro- og datateknologi

Yrkesfaglærerutdanningen i elektro og datateknologi tar utgangspunkt i studentens egen yrkesfaglige kompetanse, for så å videreutvikle den til relevant elektro- og datateknologikompetanse for yrkesfaglærere. Denne kompetansen skal gi grunnlag for å kunne begrunne og utvikle forståelse for dagens og morgendagens systemløsninger i yrkesfagene innen elektro og datateknologi, med særlig vekt på el.-sikkerhet og kommunikasjonssikkerhet i tråd med reguleringer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Andre lovreguleringer og sertifiseringer innenfor flyfag og skip, fiskefartøy og andre flyttbare innretninger skal være i tråd med internasjonale konvensjoner. Studiet legger opp til å utvikle bredde- og dybdekompetanse gjennom enkle, sammensatte og avanserte el-systemer.

I forbindelse med det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen, er blant annet digitalisering og robotisering sentrale elementer i yrkeskunnskapen når vi utdanner yrkesfaglærere i elektro og datateknologi i spenningsfeltet mellom moden og ny teknologi.

Studieretning frisør-, blomster-, intereør og eksponeringsdesign

Yrkesfaglærerutdanningen i frisør-, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, oppøve kritisk tenkning og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Yrkene som inngår i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring er: Frisør, Blomsterdekoratør, Interiørkonsulent, Profileringsdesign, Utstillingsdesign/ Eksponeringsdesign, Maskør- og parykkmaker. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Opplæringen har derfor fokus på bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Kjernen i yrkesutøvelsen i fagene er produktutvikling, nytenking og skaperevne gjennom hele prosessen fra idé til ferdig produkt, med utgangspunkt i kundens ønsker. Det praktiske arbeidet i faget bidrar til utvikling av kreativitet, skaperglede, kritisk tenking og estetisk sans. Kunnskap om ny teknologi, visuell kommunikasjon, moter, trender, stilhistorie og ulike kulturer er sentralt for å jobbe framtidsrettet og utforskende. I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdanningsprogrammet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov.

Studieretning helse- og oppvekstfag

Læreryrket i helse- og oppvekstfag er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Utdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær og legger særlig vekt på relasjonskompetanse, slik at studentene kan opparbeide et godt grunnlag for utøvelse av yrkesfaglærerrollen.

Danning er et sentralt anliggende og blir løpende integrert i utdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, og bidra til kritisk tenkning. Studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Studieretning informasjonsteknologi og medieproduksjon

Studentene skal som fremtidige yrkesfaglærere i informasjonsteknologi og medieproduksjon jobbe med elever og lærlinger som skal utvikle sammensatte kompetanser innen teknologi, kommunikasjon og design. De skal legge til rette for utfoldelse av skaperglede, engasjement og kreativitet. Videre skal de bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til teknologi og medier og hvordan disse er med på å påvirke samfunnet.

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fag- og svennebrevnivå. Praktisk erfaringsbakgrunn fra eget yrke og svennebrev/fagbrevområde danner utgangspunkt for videre kompetanseutvikling.

Yrkesfaglærerstudenten i informasjonsteknologi og medieproduksjon skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Bruken av digitale verktøy vil være en sentral del av yrkesfaglærerens kompetanse både som student, profesjonsutøver og i yrkesutøvelsen i det enkelte yrke.

Studieretning restaurant- og matfag

Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er profesjonsrettet, relevant og praksisnær. Det legges særlig vekt på helhetlig lærerkompetanse slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Både bredde- og dybdekompetanse er nødvendig for at studentene skal kunne tilrettelegge opplæringsaktiviteter tilpasset fagenes egenart samt ulike elever, kontekster og formål. Undervisningen i studiet skal også gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse og dermed bidra til kritisk tenkning, profesjonsutvikling og arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Viktige elementer i studiet er kjerneelementer som håndverksferdigheter, bærekraftig produksjon, arbeidsliv og yrkesidentitet og kvalitet og trygg mat i restaurant- og matfagene slik de beskrives i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3.

Aktuelle yrker i restaurant- og matfag er baker, ernæringskokk, fagarbeider industriell matproduksjon, fagarbeider sjømatproduksjon, ferskvarehandler, kjøttskjærer, kokk, konditor, pølsemaker, servitør og slakter. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Studieretning salg, service, og reiseliv

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv i videregående skole. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fagbrevnivå. Det innebærer bl.a. at de skal tilegne seg ny kunnskap, utvikle ferdigheter, og kunne se sitt eget yrke i en bærekraftig sammenheng.

Studentene skal opparbeide seg kunnskaper om relasjonen mellom næringsliv, brukere, digitalisering og entreprenørskap sett fra et bærekraftig perspektiv. Studiet legger også vekt på selvstendig planlegging, gjennomføring, kritisk tenking og evaluering. I tillegg skal studentene utvikle etisk bevissthet knyttet til kildekritikk og evne til å navigere i store mengder informasjon.

Studieretning teknologi og industrifag

Studentene skal som fremtidig yrkesfaglærere i teknologi og industrifag jobbe med elever og lærlinger som både skal tilvirke nytt, ta vare på og drifte avanserte maskiner, kjøretøy, fartøy og installasjoner og anlegg der de måtte finnes. Yrkesfaglæreren i teknologi og industrifag skal ha kompetanse om bruken av menneskelige og materielle ressurser, ha kunnskaper om kravene til produkter, prosesser og arbeidets utførelse.

Yrkesfaglærerutdanningen i teknologi og industrifag skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse med å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Sentralt i yrkesfaglærerutdanningen er HMS i arbeidsutførelsen og miljø- og klimaendringer som påvirker teknologi- og industrifagbransjene. Videre skal yrkesfaglæreren videreføre kunnskap om teknologi og industrifagbransjens historie, og utvikling av avansert industri og teknologi som en av hjørnestenene i velferdssamfunnet.

Studiets innhold

Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle kommende yrkesfaglæreres evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å samhandle med elevene/lærlingene, og til å stimulere til læring og utvikling. I denne kompetanseutviklingen er profesjons- og yrkesfaget grunnmuren, men følgende overordnede perspektiver og ferdigheter vil også være vesentlige:

Kjønns-, likestilling- og mangfoldsperspektivet

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn og opplæringsarenaen skal speile dette mangfoldet i innhold og aktiviteter. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle studentenes flerkulturelle kompetanse og sette dem i stand til å håndtere mangfoldet, likestilling- og diskrimineringsutfordringer i grupper av elever/lærlinger.

Yrkesfaglærerutdanningen skal også kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske ungdommers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanverket i grunnopplæringen definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De grunnleggende ferdighetene er nøkkelferdigheter både når yrkesfaglærerstudentene selv skal lære og når de skal legge til rette for læring slik at elevene/lærlingene kan utvikle grunnleggende ferdigheter.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket for grunnopplæringen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. De tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på utfordringer innenfor disse temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Det er derfor lagt til rette for at studentene får kunnskap om de tverrfaglige temaene gjennom hele yrkesfaglærerutdanningen.

Inkluderende læringsmiljø

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene/lærlingene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene/lærlingene. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette og yrkesfaglærerutdanningen må gi studentene kompetanse i å håndtere dette ansvaret.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringslova § 11-1 skal opplæringen «Kommunar og fylkeskommunar skal sørgje for at opplæringa er tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine. Lærebedrifta skal sørgje for tilpassa opplæring for dei som har læretid i bedrift.»

Med dette menes at skolen må gi alle elever/lærlinger likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen i skolen. Det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om dette, og kompetanse i hvordan de kan arbeide med tilpasset opplæring.

Forskningsforankring

En forsknings- og utviklingsbasert yrkesfaglærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studentene til å utøve profesjonelt arbeid i skolen av høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å grunngi lærerarbeidet i skole og arbeidsliv med relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendig forskning- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene opparbeide seg kompetanse til å delta i utvikling av faglig fellesskap i en skole i stadig forandring.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse vil si at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, og med å skrive selvstendige akademiske tekster, i tillegg til at de tilegner seg kunnskap om metodisk tilnærming og vitenskapelige tradisjoner.

Digital kompetanse

For å være i stand til å utvikle de grunnleggende ferdighetene og fagkunnskap hos elevene/lærlingene må studentene utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i yrkesfaglærerutdanningen. Sentralt i utdanningen er derfor arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen.

Kompetanseområder i yrkesfaglærerutdanningen

En yrkesfaglærer har behov for ulike kompetanser i yrkesutøvelsen som lærer eller leder av annen opplæring. Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse innebærer yrkesfaglig kompetanse, pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse, relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.

Yrkesfaglig kompetanse består av bredde- og dybdekompetanse. Yrkesfaglig breddekompetanse omfatter evne til å vurdere praktiske og teoretiske kvalifikasjonskrav og innsikt i faglige felleselementer i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet/ utdanningsområdet. Studenten skal kvalifisere seg for å legge til rette for og lede læring med utgangspunkt i yrkenes behov for kompetanse og fagutvikling. Yrkesfaglig dybdekompetanse består av fordypning i praktiske og teoretiske utfordringer relatert til den enkeltes yrkesfelt. Den skal styrke studentens forutsetninger for å lede lærings- og utviklingsprosesser innenfor sitt felt og kvalifisere den enkelte for å bidra til bl.a. faglig begrunnelseskompetanse og yrkesdidaktisk utvikling.

Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse omhandler tilrettelegging for læringsprosesser tilpasset den enkelte elev/lærling med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, i kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Læreprosesser i og for arbeid omfatter kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av yrkesfagrelaterte læringsprosesser i skole og arbeidsliv.

Relasjonskompetanse er samhandling og kommunikasjon. Dette betyr samhandling med elever, lærlinger, foresatte og andre aktører i skole og arbeidsliv. Slik samhandling innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med aktuelle aktører og instanser. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetning og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon.

Yrkesetisk kompetanse omhandler grunnleggende etiske verdier i læreryrket og yrkesopplæringen i skole og arbeidsliv. Å veilede elevene til å ta riktige valg samt å legge til rette for yrkesrelevant opplæring, krever kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet. I arbeidet inngår utvikling av yrkesfaglæreridentitet og yrkesstolthet. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klasse/verkstedet, i skolen/bedriften. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av bærekraftig utvikling, er en viktig del av den profesjons- og yrkesetiske utviklingen.

Endrings- og utviklingskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, yrkesfagenes og skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Slik kompetanse omfatter også egenrefleksjon og egenutvikling som grunnlag for å kunne bidra i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i emnegrupper

Yrkesfaglærerutdanningen organiseres i to emnegrupper:

Emnegruppe 1. Ledelse av læreprosesser: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv

Emnegruppe 2. Skolen i samfunnet: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet til emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i de enkelte emneplanene.

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i fag

Rammeplan fastsetter innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. I følge § 3 skal yrkesfaglærerutdanningen bestå av:

Profesjonsfag 60 stp, med veiledet pedagogisk praksis, (pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.)

Yrkesfag 120 stp, med veiledet yrkesfaglig praksis (yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.)

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesfag og praksis og skal være gjennomgående i hele utdanningen. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en profesjonsidentitet som lærere i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse knyttet til ungdoms utvikling og læring og til ungdomskultur, jf. § 3 i forskrift om rammeplan.

Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forhold mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i ulike yrkesoppgaver.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt eget yrkesområde (yrkesfaglig dybde). Det skal også gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i det utdanningsprogram studentens yrkesområde er innenfor (yrkesfaglig bredde). Faget skal knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele utdanningen, jf. § 3 i forskrift om rammeplan

Yrkesfaglig bredde skal gi faglig kunnskap om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i eget utdanningsprogram. Der er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene/yrkene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i Vg1 i eget utdanningsprogram.

Yrkesfaglig dybde skal utvikle og forsterke studentenes egen yrkeskompetanse. Studentenes praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelse av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for eget yrkesfag og styrke forutsetning for ledelse av lærings og utviklingsprosesser i eget yrkesområde.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven skrives i sjette semester, og skal være tverrfaglig, dvs. den utgjør totalt 30 stp hvorav tilsvarende 10 stp skal kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og tilsvarende 20 stp til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde).

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt

forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne gå opp til eksamen i emnene 3100 og 3900 må studentene ha bestått alle tidligere emner i studiet.

Pedagogisk praksis skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav til å få bestått en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet.

Praksisperiode 1 må bestås før praksisperiode 2 kan påbegynnes, og praksisperiode 2 må bestås før praksisperiode 4 kan påbegynnes.

Pedagogisk og yrkesfaglig praksis

Se omtale av praksis under avsnitt om praksisstudier