Bachelorstudium i sykepleie Programplan

The Master's Degree Programme in Structural Engineering and Building Technology is a full-time course of study over two years (120 credits). The programme represents a continuation and specialisation in relation to the Bachelor's Degree Programme in Civil Engineering, under the structural engineering course option.

The master's degree programme is designed to meet the National Council for Technological Education's (UHR-NRT) conditions for use of the additional Norwegian designation sivilingeniør (siv.ing.) on diplomas for master's degree programmes in technology subjects.

The programme provides in-depth study and specialisation in the field of structural engineering and building technology. Structural engineering concerns the analysis, calculation and design of load-bearing structures and structural systems. Building technology concerns the analysis, calculation and design of the body of the building, including facades and building envelopes.

Climate change in the form of increased temperatures, more precipitation and extreme weather exposes buildings, bridges, offshore structures and other installations to greater and more unpredictable stresses. At the same time, society and the authorities place increasing demands on environmentally friendly and sustainable design in the built environment. For the purpose of dimensioning and designing new buildings for the future, we need candidates with engineering expertise at master's degree level (engineers) in the fields of building technology and structural engineering, who are also knowledgeable about climate and environmental issues relating to the field.

Candidates holding a master's degree in structural engineering and building technology have expertise that is in high demand in both the private and public sector. The most relevant employers are advisory engineering firms, contractors, construction clients, municipalities and research institutes. The Master's Degree in Structural Engineering and Building Technology can also qualify students for further studies at the doctoral degree level.

Students who complete the master's degree programme will be awarded the degree of Master of Science (MSc) in Structural Engineering and Building Technology. Candidates who holds a bachelor's degree in civil engineering pursuant to the national curriculum, can use the additional Norwegian designation sivilingeniør. The master's degree is awarded in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees, issued by the Ministry of Education and Research.

The master's degree programme is aimed at candidates with at least a three-year bachelor's degree in civil engineering, who want a solid professional and academic supplement to their education in the field of building technology and structural engineering.

The programme is also useful for candidates holding a degree in mechanical engineering, marine engineering or similar, who have good knowledge of mechanics and structural engineering.

On completion of the Master's Degree Programme in Structural Engineering and Building Technology, candidates are expected to have the following learning outcome defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

The candidate

• has advanced knowledge in the calculations and design of buildings and structures and specialized insight in a limited area, depending on the choice of specialization (building technology or structural engineering).
• has in-depth knowledge of scientific theory and methods as well as knowledge of codes and regulations used in the analysis and design of building components and structural systems.
• is able to evaluate climate and environmental effects on the built environment, and apply this knowledge in solving new structural engineering and building technology problems.
• is able to analyze questions/issues related to building technology and structural engineering, based on the historical development of the discipline/subject area, new technology and society's need for more sustainable design in the built environment.

Skills:

The candidate is able to

• analyze and make use of scientific publications and technical literature in discussions and to justify decisions on the choice of building and structural solutions.
• work independently and in team and make use of excising theories and methods, as well as rules and regulations, to solve practical and theoretical problems related to buildings and structures.
• use relevant methods for research and development work in an independent manner within the field of building technology and structural engineering.
• use relevant computer software and ICT tools in the analysis, design and visualization of buildings and structures.
• carry out an independent, delimited research or development project under supervision and in accordance with applicable research ethical standards.

General competence:

The candidate is able to

• analyze academic and professional ethical issues and make ethically sound recommendations of building products and technical solutions, including their impact on humans and the environment.
• apply his/her knowledge and skills to analyze and design complex constructions and buildings within structural engineering and building technology.
• convey the results of independent work, both in writing and orally.
• communicate on issues, analyses and solutions within structural engineering and building technology, both with specialists and the general public.
• contribute to the development of new structural and sustainable building solutions.

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.

I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:

• Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
• Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Godkjenning av emner fra andre institusjoner

Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Emnekode: PHUV9900.

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.

Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Seminarvirksomhet

Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.

Formidling

Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.

Midtveisevaluering

Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.

Årlig fremdriftsrapportering

For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.

Required coursework means compulsory assignments or activities that must be approved within a given deadline in order for students to be able to take the exam. The coursework requirements in this study programme are linked to written assignments and compulsory attendance. The coursework requirements are described in more detail in the individual course descriptions.

Coursework requirements are set in order to promote the student's progress and development and to ensure his/her participation in necessary elements of the programme. Required coursework can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

Required coursework is assessed as approved or not approved. In the event of delays in study progress, previously approved coursework remains valid for two years, provided that the course has not changed.

Valid absence documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to meet the coursework requirements within the deadline due to illness or for other documented valid reasons should as far as possible be given a new chance before the registration deadline for the exam. This must be agreed with the person responsible for the course on a case-by-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirements on the next possible occasion. This may result in delayed progress in the programme.

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programmes are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: http://www.OsloMet.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-OsloMet

Programme supervisor scheme

The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: http://www.OsloMet.no/Studier/Lov-og-regelverk

PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education (180 ECTS).

Programkode: PHUV.

Programkode, enkeltemner: PHUVEK.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 14. februar 2012.

Revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 16. mars 2020.

Programplanen gjelder fra høsten 2020.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget.

Utveksling

Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet i 4. 5. eller 6. semester.

I 4. semester kan du reise ut et helt semester for både praksis- og teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du kan også reise ut for kun teoriemner, etter en komprimert praksisperiode i Norge. Du har også muligheten til å reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da emnet SYK2900 Folkehelse i et globalt perspektiv, https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST

I 5. semester kan du reise ut et helt semester, til et av våre partneruniversiteter for å ta deres praksisemner. I 6. semester kan du reise ut i 3 måneders praksis før eller etter bacheloroppgaveskriving, eller et helt semester hvor du i tillegg til en praksisperiode i utlandet skriver bacheloroppgaven mens du er ute.

Kriterier for studentutveksling og informasjon om hvert sted du kan søke deg til, og hva opplegget er akkurat der, finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling

Internasjonalisering hjemme

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.

Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i fjerde semester, hvor emnet SYKK/SYKP2200, Folkehelsearbeid 20 stp. gjennomføres. I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Du vil også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, på OsloMet eller i utlandet. Dette kan for eksempel være i form av COIL, BIP eller internasjonale uker i forskjellige emner.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, tester og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene i hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at du skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet. Normalt er det tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier eller 90 % i praksisstudier i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige og digitale arbeider

Skriftlige og digitale arbeidskrav kan være skriftlige arbeid, arbeid som leveres i forskjellige form, flervalgsoppgaver og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må normalt forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Aktiviteter

Obligatoriske aktiviteter kan være muntlig presentasjon, observasjon, deltakelse på spesifikke kurs og workshop, simulering, praktiske ferdighetstester, veiledning og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden.

Bestått praksis forutsetter også at du har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet eller uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd læringsutbytte og gjennomført obligatoriske aktiviteter/skriftlig dokumentasjon synliggjort i vurderingsskjema som er fastsatt for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt eller tatt til følge veiledning, eller vist vilje til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.11.2019

Sist godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Kull 2024