Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern retter seg mot barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsfeltet og analytisk kompetanse for å utforske barnevernrelaterte fenomen.

Studieretningen gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold. Den viser sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv. Dette er en masterutdanning som forstår barnevern i vid betydning. Studieretningen har som mål å styrke et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare innen et spesifikt barnevern, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevern er en normativ virksomhet, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid.

Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig barneverntjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi eller pedagogikk. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever at søkeren har arbeidet i relevant stilling i to år før en starter på sin videreutdanning/masterutdanning, og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. For opptak til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling kreves karakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3 og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

En kandidat med fullført studium;skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere barnevernfaglige fenomen og barnevernets praksis i lys av relevante samfunnsvitenskapelige teorier, begrep og forståelsesgrunnlag.
• kritisk analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
• anvende ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnevernets fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt barnevernets betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet

Generell kompetanse

;Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for barnevernsfeltet med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i barnevern

;Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert;kunnskap;på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
• vurdere kritisk iverksettelser av sosialpolitiske tiltak som berører barn og familier

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen;på heltid er 30 studiepoeng per semester.;

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven består studiet av seks obligatoriske emner, samt;to valgfrie emner på til sammen 20 studiepoeng. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.;

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten;kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten;utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Heltidsstudenten;ferdigstiller;oppgaven i fjerde semester og deltidsstudenten i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått;før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godskrives;etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studenten;blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten;i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.;

Studenten;skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlig arbeid skal trene studentene i å få reflektert, argumenterende og ryddig framstilling av sine arbeider. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid. 

Studenter skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Studentene anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1 (2) kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emneplanene;om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten;kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Studenten forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til sin gruppe. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse.;

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene;hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige;hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av;masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

En student;som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.;