SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid Emneplan

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap og fordypet forståelse av samspill mellom samfunn, familie og individ ut fra ulike teoretiske perspektiver. Det vil presenteres tilnærminger til familier som kan være nyttig i behandlingsarbeid, blant annet familie forstått som system, som en samling av individer med individuelle rettigheter, som funksjon, institusjon, praksis og framstilling. Familiebegrepet vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at normativ kunnskap om familier vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst, hvor den norske velferdsstaten er en av de mer sentrale.  

Undervisningsspråk er norsk. Det kan forekomme at forelesninger gis på engelsk. 

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk. Et omfattende egenarbeid utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår i et eget emne på 15 studiepoeng. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teori relevant for tegnspråk, tolking og/eller tegnspråkdidaktikk. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om den vestlige familiens historiske endringer
• inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
• fordypet kunnskap om foreldreskap og barndom, blant annet om hvordan kjønn, klasse og etnisitet påvirker forståelse av barn, foreldre og familie
• kunnskap om hvordan levekår påvirker barns og familiers hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over normativitet ved familieterapifeltet
• analysere familier ut i fra ulike perspektiver
• analysere barn og foreldre ut i fra ulike perspektiver
• anvende teoretiske perspektiver til å belyse kompleksiteten i familieterapifeltet 
• koble teoretisk kompetanse til ulike praksissituasjoner

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere familierelaterte fenomener ut i fra ulike perspektiver
• tenke etisk når forskning formidles og anvendes i det terapeutiske praksisfeltet

Undervisningen er delt i moduler, hvor hver modul tar for seg tema eller teorier som står til hverandre. Informasjon om hvilke tema/teorier som tas opp i hver modul vil være tilgjengelig på Canvas i god tid før emnet starter. Studentene oppfordres til å lage lesegrupper og forberede seg til å delta aktivt i undervisningen og i diskusjoner. Diskusjonene skal fungere som en øvelse på å anvende teorier på empiriske eksempler.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.  

Bachelorstudiet i norsk tegnspråk (180 studiepoeng) er et treårig utdanningsprogram med to alternative studieretninger. Studieretning tolking gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Studieretning tegnspråkdidaktikk forbereder studentene til veiledning, rådgivning og undervisning av voksne som skal lære norsk tegnspråk. Studenter som tas opp på programmet må kunne følge undervisning på norsk tegnspråk, og det er opptaksprøve for å komme inn på studiet.

Studentene på begge studieretningene går sammen det første året, og deles i mindre grupper i emnene som er studieretningsspesifikke. Fullført grad gir tittel Bachelor i norsk tegnspråk; på engelsk: Bachelor in Norwegian Sign Language.

Målgruppen for bachelorprogrammet i norsk tegnspråk er personer som ønsker utdanning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel) eller ønsker å arbeide med undervisning og veiledning i og om norsk tegnspråk til voksne som skal lære tegnspråk. For å kunne gjennomføre studieretning tolking i bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og godkjent opptaksprøve.

Søkere som kan dokumentere å ha fullført eksamen i 60 studiepoeng årsstudium i norsk tegnspråk med karakter C eller bedre i løpet av de siste tre år, kan fritas fra opptaksprøven. 

Søkere som har eksamen i faget norsk tegnspråk i videregående opplæring (jf. opplæringsloven § 3-9, dvs. «kan dokumentere videregående opplæring fra skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar») er fritatt fra opptaksprøven.

En godkjent opptaksprøve betyr at kandidaten innehar tilstrekkelige kommunikative ferdigheter i norsk tegnspråk til å ta del i studiets læringsaktiviteter.

For emnet TEGN2220 Voksnes læring og læringskultur (15.stp) er det avvikende opptakskrav for enkeltemnestudenter. Opptakskravet til TEGN2220 er generell studiekompetanse (GSK). Målgruppe er personer som jobber i voksenopplæring eller andre former for undervisning og opplæring av voksne.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige teorier, perspektiver og begreper
• har kunnskaper om kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking mellom norsk tegnspråk og engelsk og skandinaviske talespråk (studieretning tolking)
• har kunnskap om undervisning, veiledning og rådgivning i, om og på tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Ferdigheter

Kandidaten

• er kompetent bruker av norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva som kjennetegner norsk tegnspråk og tegnspråklige i Norge og internasjonalt
• kan bruke ulike tolkemetoder og tolketeknikker (tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet) i ulike sammenhenger, og kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold (studieretning tolking)
• behersker de ulike aktuelle tolketeknikkene som brukes av mennesker med døvblindhet, kan utføre hensiktsmessig beskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte (studieretning tolking)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk for voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan veilede i og om norsk tegnspråk til voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kjenner til og kan bruke relevante digitale verktøy for arbeid med tegnspråk, tolking og tegnspråkdidaktikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper
• kan gjøre rede for kompleksiteten i multimodal interaksjon og visuell kommunikasjon der tegnspråk inngår i samhandlingsrepertoaret
• kan forklare grammatiske trekk ved norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte (studieretning tolking)
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet, for å kunne undervise og gi rådgivning og veiledning til andrespråksinnlærere av norsk tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan demonstrere innsikt i bærekraft-, makt- og mangfoldsdiskusjoner knyttet til norsk tegnspråk som minoritetsspråk og tegnspråkliges posisjon i samfunnet

Det første studieåret er felles for begge studieretningene, og består av en innføring i temaer knyttet til norsk tegnspråk og språklig samhandling, studier av tegnspråklige mennesker i norsk og internasjonalt perspektiv, språkholdninger og generelt arbeid med å utvikle egne ferdigheter i norsk tegnspråk. I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget fra første studieår og videreutvikle dette, i en av to ulike studieretninger; tolking eller tegnspråkdidaktikk. I det andre studieåret har studentene emnene språk og kommunikasjon samt etikk og profesjonskunnskap felles, og i det tredje året har studentene felles språk- og kommunikasjonsemner. Studentene på studieretning tolking får i andre studieår en innføring i tolking mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, samt skrivetolking. I tredje studieår går de videre med disse emnene, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, tolking til tegn som støtte for munnavlesning (TSS), yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt. Studentene på studieretning tegnspråkdidaktikk får i andre studieår en innføring i voksnes læring, andrespråkstilegnelse og -vurdering. I tredje studieår får de en fordypning i didaktikk for voksne, lingvistikk, døves transnasjonale nettverk, rådgiving og veiledning.

Første studieår

I første studieår får studentene en innføring i språkvitenskap og språklig samhandling med vekt på tegnspråk. De blir kjent med ulike begreper og tilnærminger til å forstå døve, hørselshemmede, døvblinde og tegnspråklige. De skal opparbeide en bevissthet omkring holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige og få verktøy som hjelper dem å utvikle egne ferdigheter i språklig kommunikasjon. Samtlige emner er felles for alle studenter.

Første studieår består av følgende emner:

Tegnspråk og tegnspråking 1, TEGN1100 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og døve i samfunnet, TEGN1200 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og tegnspråking 2, TEGN1300 (15 studiepoeng), 2. semester

Språkholdninger og språkideologi, TEGN1400 (15 studiepoeng), 2. semester

Praksis 1. år TEGP1000 (0 studiepoeng), 1. semester

Andre og tredje studieår

Andre og tredje studieår bygger videre på kompetansegrunnlaget fra første studieår. Det tilbys to ulike studieretninger; tolking og tegnspråkdidaktikk. Studieretning tolking har som mål å gi kompetanse og ferdigheter i tolking mellom mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med døvblindhet. For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring som involverer talespråk. For disse arbeides det heller med tolking mellom norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon (f.eks. andre tegnspråk). Studieretning tegnspråkdidaktikk har som mål å gi innsikt i andrespråksinnlæring, -undervisning og -vurdering hos voksne. Gjennom fordypning i norsk tegnspråk, lingvistikk og tegnspråkliges nettverk skal studentene gjøres i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og veiledning av voksne som lærer norsk tegnspråk.

Andre studieår:

Felles emner

Profesjonskunnskap og etikk i arbeid med språk, TEGN2300 (15 studiepoeng) 3. semester

Tegnspråklingvistikk, TEGN2400 (15 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tolking

Introduksjon til tegnspråktolking, TEGN2110, 15 studiepoeng, 3. semester

Videregående tegnspråktolking, TEGN2120 (10 studiepoeng), 4. semester

Introduksjon til skrivetolking, TEGN2130 (5 studiepoeng), 4. semester

Praksis 2. år, TEGP2100 (0 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Andrespråkslæring og tegnspråkundervisning for voksne, TEGN2210 (15 studiepoeng), 3. semester

Voksnes læring og læringskultur, TEGN2220 (15 studiepoeng) 4. semester

Praksis 2. år TEGP2200 (0 studiepoeng), 4. semester

Tredje studieår:

Felles emne

Bacheloroppgaven, TEGN3900 (15. studiepoeng), 5. semester

Studieretning tolking

Reflekterende praksis, TEGN3110 (15 studiepoeng), 5. semester

Tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, TEGN3120 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3101 (0 studiepoeng), 5. semester

Skrivetolking, TEGN3130 (10 studiepoeng), 6. semester

Tegnspråktolking, TEGN3140 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år, TEGP3102 (0 studiepoeng), 6. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Lingvistikk for tegnspråklærere, TEGN3210 (15. studiepoeng), 5. semester

International Connections and International Sign Among Deaf People, TEGN3220/INTS6000 (15 studiepoeng), 6. semester

Voksnes læring og flerspråklighet TEGN3230 (15. studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3200 (0 studiepoeng), 6. semester

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for profesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, kommunikative og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Dersom det leveres en begrunnet tvilsmelding, foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen, skal få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen.