SFV4900 Dømmekraft, makt og etikk i sosialfaglig praksis Emneplan

Gjennom begrepene dømmekraft, makt og etikk vil vi i dette emnet tematisere profesjonell skjønnsutøvelse, dømmekraft og beslutninger i konkrete praksissituasjoner hvor organisasjonen som system og rammer er sentralt. Her vil ikke minst makt som kommunikasjon, og effekt være sentralt å utforske.

Har de profesjonelle et handlingsrom for å kunne gjøre gode skjønnsmessige beslutninger?  På hvilke måter styrer samfunnets diskurser og organisatoriske logikker, rammer og retningslinjer de ulike praksiser? Hvordan er forholdet mellom fakta og verdier når man skal gjøre gode vurderinger og beslutninger? Hva gjør at praksis blir som den blir, og hva virker bestemmende for våre beslutninger når vi som profesjonsutøvere skal vurdere, beslutte og handle på vegne av en tjeneste?

Emnet tematiserer profesjonell skjønnsutøvelse og dømmekraft i konkrete praksissituasjoner, med særskilt oppmerksomhet rettet mot maktutøvelse og fagetisk praksis. Sammenhengen mellom den profesjonelles faglige identitet og profesjonell praksis i møte med klienter vil stå sentralt.

Emnet legger opp til at studentene skal reflektere over egne praksiserfaringer i lys av teori i oppgaver og annen aktivitet i undervisningen.

Undervisningsspråk er norsk. 

Opptak til studiet.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene dømmekraft, makt og etikk
• inngående kunnskap om ulike etiske perspektiver
• inngående kunnskap om ulike maktteoretiske perspektiver
• avansert kunnskap om betydning av etikk og makt i profesjonell yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere makt som kommunikasjon og praksis
• analysere praksis fra ulike teoretiske perspektiver
• analysere og drøfte verdier og etiske utfordringer i sosialfaglig arbeid
• anvende teoretiske perspektiver og begreper  i analyser av sosialfaglig praksis
• reflektere inngående over sosialfaglig skjønnsutøvelse i velferdstjenestene
• anvende etisk kunnskap i sosialfaglige vurderings- og beslutningsprosesser

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere, reflektere og forholde seg kritisk til egen profesjonsutøvelse i lys av ulike teoretiske perspektiver 
• analyserere og stille seg spørrende til sosialfaglig praksis med utgangspunkt i ulike vitenskapsteoretiske ståsteder
• oppdatere og videreutvikle sin etiske kunnskap innenfor sosialfaglige praksisfelter
• bidra til nytenkning og innovasjon for å videreutvikle den etiske kompetansen på egen arbeidsplass

Veksling mellom forelesninger, dialog, bearbeiding av teori og praksis individuelt og i gruppe. Skrive og dele logg med refleksjoner over egen læring. Gruppeveiledning; studentene skal delta aktivt i læringsgrupper ved legge fram egne arbeider, sette seg inn i medstudenters arbeid, og gi og motta veiledning. Individuelle litteratur- og metodestudier, og utprøving for å erfare bruk av ulike strategier og metoder i forsknings- og utviklingsarbeid og teoretiske begrunnelser for yrkespedagogisk praksis.

Praksis

Studiet er praksisorientert, men det er ikke praksisutplassering i emnet. Det forutsettes at studentene prøver ut ny kunnskap i praksis, og knytter sine prosjekter til problemstillinger som er aktuelle for eget arbeid.

Arbeidskrav

Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å bruke egen erfaring og kommunisere om eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal presentere prosjektarbeidet sitt for læringsgruppen, og gi og motta veiledning fra medstudenter. Derfor legger studiet vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 prosent deltagelse i undervisningen og i læringsgrupper. Større fravær enn 20 prosent kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker aktiviteten i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven.

Studentene skal:

• delta på studiesamlinger og læringsgrupper (80 prosent tilstedeværelse kreves)
• levere et refleksjonsnotat på 2-3 sider individuelt i tilknytning til avslutningen av emnet

Skriftlig prosjekteksamen, på 12-15 sider (10 prosent avvik), individuell eller i gruppe på 2 studenter. Formelle krav til prosjekteksamen er utarbeidet og ligger på høgskolens læringsplattform (linjeavstand 1,5 og normal 12 punkts skrift).

Ved ny/utsatt eksamen er eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen.

Dersom prosjektoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten eller gruppen levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle tilgjengelige hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F. 

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

I dette emnet får studentene en innføring i yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid på masternivå. Ulike metodiske tilnærminger til forskning blir presentert, og studentene skal få praktiske erfaringer med bruk av datainnsamlingsverktøy og systematisk behandling av innsamlet informasjon. Studentenes egen erfaring med arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver i eget yrke gir grunnlag for å bruke erfaringslæring som perspektiv på læring og som grunnlag for forsknings- og utviklingsarbeid. Emnet inneholder også arbeid med samarbeidslæring, dialog og yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger.