SSA4100 Sosialpolitikk Emneplan

Emnet gir en fordypet innsikt i hvordan de ulike forsørgelsessystemene - arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene er knyttet sammen i Norge og andre land i Europa. Det gir innsikt i hvordan klasse, kjønn og etnisitet har influert på utviklingen av velferdstiltak. Sentrale normative begrunnelser for velferdstiltak som rettferdighet, likhet og solidaritet belyses. Utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Velferdspolitikk for barn drøftes som et eget tema.

Undervisningsspråk er norsk. 

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa, som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
• kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene, med vekt på klasse, kjønn og etnisitet.
• inngående kunnskap om arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
• fordypet innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
• inngående innsikt i faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
• inngående kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
• fordypet innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
• analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
• problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
• anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
• gjøre bruk av data fra ulike kilder i slike sammenligninger, som Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og MISSOC
• hente litteratur fra elektroniske tidsskriftsbaser

Generell kompetanse

Studenten kan

• drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
• vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene

Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer. Det forventes at studentene deltar aktivt. 

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet. 

Eksamen i emnet er en 72 timers individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal ha et omfang på 8 sider (+ / - 10 prosent). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1.5. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. 

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.  

Hanne Christoffersen og Ivar Lødemel