Masterstudium i estetiske fag Programplan

Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.

Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.

Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.

Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra relevante fagområder (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Karrieremuligheter

Master i estetiske fag gir ulike karrieremuligheter, avhengig av valgt studieretning. Eksempler kan være kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i institusjoner, organisasjoner og det frie feltet, samt ulike former for formidling. Master i estetiske fag gir også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.

Studiet og alle studieretningene kvalifiserer til å søke PhD program, som Innovation for Sustainability ved TKD, OsloMet.

Studieretningen Teater og samfunn kvalifiserer for undervisning av drama/teater i skolen, og til arbeid med ulike former for teaterproduksjon som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama, både på det frie feltet og ved teaterinstitusjonene.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning. Studiet kan i kombinasjon med PPU/faglærerutdanning også kvalifisere for undervisningsstilling i universitets- og høgskolesystemet.

Studieretningen Kunst og samfunn kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, forvaltning, kuratering og kritikk som del av en sosial, anvendt og samfunnsrettet praksis.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60.stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning, og til undervisning i universitets- og høgskolesystemet.

Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Det kreves et minimum antall studenter for at en studieretning igangsettes.

Opptakskrav til de enkelte studieretningene

Til studieretningen Teater og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske eller teoretiske drama/teater/dans/performance (scenekunst) fag.

Til studieretningen Kunst og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag
• Tverrfaglig Bachelorgrad hvor kunst- og kulturfag settes inn i nye praktiske, metodiske og disiplinære sammenhenger (f.eks design, kulturgeografi eller miljøhumaniora). Bachelorgraden vil vurderes i sammenheng med annen praktisk erfaring/teoretisk kompetanse innen kunst- og kulturfeltet.

Til studieretningen Mote og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag
• Bachelorgrad i relevante studier innen praktisk og teoretisk design (innen for eksempel: produkt design, interiør design eller tilsvarende).

Kandidaten skal utvikle avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

Etter endt studium skal kandidaten ha spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Teater og samfunn, kunst og designdidaktikk, Kunst og samfunn eller Mote og samfunn.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om fagfeltets vitenskapsteorier, metoder og om kunst og designfagenes forskningsområde
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap innenfor et utvalg av det estetiske fagfeltets praksis, profesjoner og roller
• har kunnskap om og evne til å analysere ulike mangfoldsperspektiver

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere, vurdere og anvende teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske feltet
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå og kan bruke metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan anvende og kritisk reflektere over kunnskap fra studieretningsemnet i praktisk og teoretisk problemløsning
• kan vurdere og kontekstualisere estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte oppgaver og prosjekter innenfor det estetiske feltet
• kan foreta etiske refleksjoner og anvende kunnskap og ferdigheter skapende og kritisk
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor institusjoner, organisasjoner og utdanning
• kan samarbeide med ulike aktører og andre personer inn mot tverrfaglige prosjekter

Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første studieåret (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (45 studiepoeng), etter et felles emne i prosjektutvikling og forskningsdesign (15 stp).

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet pedagogisk praksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid etter egen undervisning
• forelesninger, øvelser og gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• bruk av IKT

Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet.

Studentene får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent praksisveileder. Praksis er veiledet og vurdert, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksisopplæringen består av fire praksisperioder og omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning samt veiledning i bil og klasserom.

Vurdering av veiledet praksis

Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom praksisveileder ved praksisskolene og faglærer ved OsloMet. Endelig karaktersetting gjøres av faglærer.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått, og inneværende praksisperiode må være gjennomført og bestått før studenten kan starte i neste semester.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for trafikklærerutdanningen, i denne er innhold, fokus og oppgaver i de fire praksisperiodene nærmere beskrevet.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen.

Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet om tilstedeværelse. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet må tas igjen snarest mulig, og senest innen utgangen av semesteret.

Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet (se Retningslinjer for praksisopplæring ved trafikklærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til «Ikke bestått» i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte semester, men får ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til «Bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til «Ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes j.fr Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom kan studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre semesteret, men kan ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første semester må være bestått før studenten kan fortsette i andre semester, tilsvarende krav gjelder for alle semestrene i utdanningen.

Studiet inneholder fire praksisperioder:

TLBPRA1, minimum 20* dager observasjonspraksis og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i første semester, må være bestått for å kunne starte i andre semester

TLBPRA2, minimum 30* dagers undervisningspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i andre semester, må være bestått for å kunne starte i tredje semester

TLBPRA3, minimum 20* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i tredje semester, må være bestått for å kunne starte i fjerde semester

TLBPRA4, minimum 30* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i fjerde semester

*Det er satt opp som minimum, hvorvidt studenten har behov for flere dager vurderes av faglærer og praksislærer.

Politiattest og helseattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoleler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning at trafikklærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen

Et arbeidskrav er en oppgave, et prosjektarbeid, en framføring, en praktisk øvelse eller annet studiearbeid som studenten måutføre og få godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist må i hvert enkelt tilfelle avtales med faglærer.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere én gang. Studenten må da selv avtale ny tid for innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtalt med faglærer, får ingen nye forsøk og vil derfor måtte utsette studiet med ett år.

Arbeidskravene utarbeides og lagres i Klassenotatblokker i OneNote, og innleveres i egne innleveringsrom i Canvas.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Krav om tilstedeværelse

Studiet bygger på aktiv deltakelse, i undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter og i praksis på praksisskolen. Teoriundervisningen er forberedelse til praksis, og praktisk øvelse er forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer (for eksempel ved studiedager til individuelt arbeid).

I alle emner er det krav om tilstedeværelse i 80% av undervisningstiden. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Se nærmere under det enkelte emne

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentens rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Godkjent første gang av rektor for Høgskolen i Akershus 10.09.2008

Endringer godkjent av prodekan på LUI 29.10.2012

Endringer godkjent av LUIs studieutvalg 10.04.2014

Endringer godkjent av LUIs prodekan 17.11.2014

Siste endringer godkjent av LUIs prodekan 18.06.2015

Redaksjonelle endringer 25.06.2017

Redaksjonelle endringer 13.04.2018

Endring godkjent UU 04.12.2023