MEST5020 Kunst og designdidaktikk Emneplan

I dette emnet skal studenten tilegne seg solid kunnskap og fordypet fagdidaktisk forståelse som grunnlag for utøvelse av lærer- og formidlingsrollen innen design, kunst og håndverk. Samfunnets utvikling og institusjonelle praksiser problematiseres. Samfunnsetiske og bærekraftige perspektiver på utvikling av vår visuelle- og materielle kultur blir vektlagt. Utdanning, læreplaner og praksis innen feltet blir analysert og drøftet i lys av historie, samtid og framtid. Dette krever å kunne orientere seg og navigere bredt innen kunst- og designdidaktisk forskning.

Grunn- og videregående opplæring og høyere utdanning vil bli problematisert i et samfunns- og profesjonsperspektiv.

Opptak til master i estetiske fag, studieretning kunst og designdidaktikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har avansert kunnskap om ulike diskurser innen utdanningsfeltet design, kunst og håndverk
• har inngående kunnskap om fagdidaktisk forskning og praksis i et samfunnsetisk og bærekraftig perspektiv
• har inngående kunnskap om fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet for å kunne drøfte og reflektere over fagfeltets utviklingspotensial
• har avansert kunnskap om hvordan visuell og materiell kultur kan påvirke barn og unges liv og valg i et moderne og mangfoldig samfunn

Ferdigheter

Studenten:

• kan analysere, drøfte og reflektere over læreplaner, praksiser og institusjoner innen fagfeltet design, kunst og håndverk ut fra relevante teoretiske tilnærminger
• kan drøfte og reflektere over samfunnsetiske perspektiv knyttet til bærekraft og miljø, kjønn, minoriteter og kulturelt mangfold
• kan anvende nasjonal og internasjonal forskning i arbeid med teoretiske problemstillinger
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og strukturere og formulere faglige resonnement, samt anvende korrekt kildehenvisning

Generell kompetanse

Studenten:

• har inngående innsikt i den offentlige skolens rolle som en ikke-kommersiell institusjon, med et samfunnsbyggende kulturelt siktemål
• kan reflektere over egen læring, betydning av praktisk skapende arbeid og delta i kommunikasjon om sentrale utfordringer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• en individuell, skriftlig besvarelse om kunnskapsstatus innen fagfeltet, omfang: 2000-2500 ord
• deltakelse på FOU-seminar og individuell presentasjon for medstudenter og lærere

Anestesisykepleie er en selvstendig fagutøvelse som utføres i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege og krever spesialisert kunnskap innen anestesiologi og akuttmedisin. Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under for eksempel kontrollert sedasjon. I akutte situasjoner kreves det kunnskap for å kunne iverksette rask og adekvat behandling inntil annen hjelp ankommer.

Opptak til studiet.

MASY4000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap 10 stp., og MASANPRA20 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i anestesiologi
• kan drøfte kunnskap i farmakologi og legemidler som brukes ved anestesi, avansert smertebehandling og palliasjon
• kan vurdere vanlige anestesiteknikker og -former
• kan vurdere sikring av pasientens luftveier og ventilasjon
• kan vurdere spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og bruk av ulike anestesiformer, -teknikker og -legemidler
• kan vurdere egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi
• kan drøfte kunnskap om traumemekanismer, traumeskåring, triage og transport av traumatiserte pasienter
• kan drøfte kunnskap om regionale og sentrale blokader
• kan drøfte kunnskap om akuttmedisinske og intensivmedisinske tilstander
• kan drøfte lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr som er relevant for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og -metoder

Forelesninger og selvstudier.

Ingen.