Bachelorstudium i barnevern Programplan

Bachelor i barnevern er en profesjonsutdanning som kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog. Formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Barnevernspedagoger kan arbeide innenfor et vidt barnevernsfelt, og har en særskilt kompetanse til arbeid i den kommunale barneverntjenesten og barnevernsinstitusjoner. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid relatert til barn og unges psykiske helse, forebyggende arbeid, og arbeid i ulike utdannings- og oppvekstinstitusjoner.

Barnevernspedagogens kompetanse handler om å ta utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter. Gjennom forståelse, empati, anerkjennelse og kunnskap skal barnevernspedagogen bidra til å skape trygghet, inkludering, læring og mestring. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser ivaretas, både i direkte relasjon med de som barnet har kontakt med, og i samarbeid med andre instanser. Derfor er samhandlingskompetanse viktig i barnevernspedagogens yrkesutøvelse.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

Gjennom studiet opparbeider kandidaten seg en samlet kompetanse som bygger på bidrag fra flere relevante fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Læringsutbyttene som utdanningen gir samsvarer med læringsutbyttene nærmere spesifisert i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019. Forskriften beskriver formål med utdanningen, kompetanseområder, læringsutbytter, samt studiets oppbygging og praksisstudier.;; (https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-barnevernspedagogutdanning.pdf).

Læringsutbyttene deles i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og er knyttet til fire overordnede kompetanseområder:

·;;;;;;;; Barnevernsfaglig kompetanse

·;;;;;;;; Oppvekst og familieliv;

·;;;;;;;; Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

·;;;;;;;; Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

;

Kunnskaper; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser.

·;;;;;; har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode

·;;;;;; har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

·;;;;;; har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur.

·;;;;;; har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser.

·;;;;;; har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

·;;;;;; har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold.

·;;;;;; har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling.

·;;;;;; har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser.

;

Ferdigheter; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; kan anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier.

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning.;;

·;;;;;; kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid.

·;;;;;; kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier.

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.; ;

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen.;;

·;;;;;; kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning.; ;

·;;;;;; kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon.;;;;

;

Generell kompetanse; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre.

·;;;;;; har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid.

·;;;;;; kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier som er i en utsatt livssituasjon, med forståelse, empati og anerkjennelse.; ;

·;;;;;; har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse.;;

·;;;;;; har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold.

Studiets oppbygging fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studenten får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter, og utfordres på å arbeide med egne holdninger og forforståelser.;

Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer korresponderer med læringsutbytteformuleringene. Faglig progresjon ivaretas ved at studenten bygger sin kompetanse fra generell mot spesialisert barnevernfaglig kompetanse. For å ivareta dette prinsippet er studiet bygd slik at hvert studieår har sine overordnede tema for undervisningen.

I det første studieåret står profesjonsutøveren og grunnlagsteoriene sentralt. Gjennomgående temaer er forholdet mellom egen selvforståelse som profesjonsutøver og forståelser av den andre, etikk og vitenskapsteori. I det andre studieåret står arbeidsarenaer for barnevernspedagogen sentralt. Kunnskapsforvaltning, brukermedvirkning, kritisk refleksjon og praktiske ferdigheter i felt preget av makt og kontroll er gjennomgående temaer. I det tredje studieåret står praksis og kritisk refleksjon;sentralt. Studentene velger områder for fordypning, og får øvelse i kritisk og analytisk refleksjon over praksis- og profesjonsrelevate temaer. Emnene i utdanningen er sentrert omkring fire faglige områder som er gjennomgående i hele studiet:

·;;;;;;;; barnevern i velferdsstaten

·;;;;;;;; psykososiale perspektiver

·;;;;;;;; juss

·; ; ; ; ;praksisstudier

;

I det siste semesteret har;arbeidet med bacheloroppgaven som mål å integrere alle de fire faglige områdene.

Barnevernspedagogutdanningen er styrt av Forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanning av 2019. Om praksisstudier sier Forskriften:

§ 17.Praksisstudier

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Praksisstudier bør ha et omfang på 24 uker hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier bør utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familie.

Hovedvekten av praksisstudiene bør gjennomføres innenfor kommunalt og statlig barnevern. I praksisstudiene skal studentene få erfaring med å etablere kontakt med barn og familier, samt utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i barnevernssaker. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå.

For å kunne oppfylle forskriftens pålegg knyttet til praksisstudier, vurderes det at studentene må ha hoveddelen av sin praksis innenfor kommunalt/statlig barnevern i Norge. Det er derfor ikke anledning til utveksling for studenter på dette studiet»

Arbeidskrav er obligatoriske oppgaver som har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdigheter i å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. De kan være individuelle eller som gruppeoppgaver.

Arbeidskravene må leveres til nærmere fastsatt frist, og det gis ulike former for tilbakemelding på disse. Manglende innlevering av arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Oversikt over innlevering og frister vil fremkomme i Canvas.

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Calibri med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Obligatorisk undervisning:

Deler av undervisningen er obligatorisk. For obligatorisk undervisning stilles det krav om 80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Dersom det er et krav om obligatorisk undervisning vil det fremkomme i de enkelte emneplaner.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler; av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

;

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

;

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller "Bestått/Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent/Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

;

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Ved engelskspråklige emner leveres eksamen på engelsk.

;

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

;

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Offentlige godkjente lovsamlinger, med innarbeidede henvisninger etter nærmere retningslinjer, er tillatt å ha med seg til eksamen.

Andre tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

;

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.

;

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACTStudentene deltar i prosjektet INTERACT, (som utgjør til sammen 4,5 stp) der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet, og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i eksisterende emner i programplanen. For nærmere informasjon om INTERACT se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact