EPN

Bachelorstudium i barnevern Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Child Care and Welfare
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Bachelor i barnevern er en profesjonsutdanning som kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog. Formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Barnevernspedagoger kan arbeide innenfor et vidt barnevernsfelt, og har en særskilt kompetanse til arbeid i den kommunale barneverntjenesten og barnevernsinstitusjoner. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid relatert til barn og unges psykiske helse, forebyggende arbeid, og arbeid i ulike utdannings- og oppvekstinstitusjoner.

Barnevernspedagogens kompetanse handler om å ta utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter. Gjennom forståelse, empati, anerkjennelse og kunnskap skal barnevernspedagogen bidra til å skape trygghet, inkludering, læring og mestring. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser ivaretas, både i direkte relasjon med de som barnet har kontakt med, og i samarbeid med andre instanser. Derfor er samhandlingskompetanse viktig i barnevernspedagogens yrkesutøvelse.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.  

Målgruppe

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

Opptakskrav

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Læringsutbytte

Gjennom studiet opparbeider kandidaten seg en samlet kompetanse som bygger på bidrag fra flere relevante fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Læringsutbyttene som utdanningen gir samsvarer med læringsutbyttene nærmere spesifisert i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019. Forskriften beskriver formål med utdanningen, kompetanseområder, læringsutbytter, samt studiets oppbygging og praksisstudier.   (https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-barnevernspedagogutdanning.pdf).

Læringsutbyttene deles i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og er knyttet til fire overordnede kompetanseområder:

·         Barnevernsfaglig kompetanse

·         Oppvekst og familieliv 

·         Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

·         Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

 

Kunnskaper   

Kandidaten  

·       har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser.

·       har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode

·       har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

·       har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur.

·       har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser.

·       har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

·       har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold.

·       har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling.

·       har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser.

 

Ferdigheter   

Kandidaten  

·       kan anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier.

·       kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning.  

·       kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid.

·       kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier.

·       kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.   

·       kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen.  

·       kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning.   

·       kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon.    

 

Generell kompetanse   

Kandidaten  

·       kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre.

·       har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid.

·       kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier som er i en utsatt livssituasjon, med forståelse, empati og anerkjennelse.   

·       har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse.  

·       har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold.

Innhold og oppbygging

Studiets oppbygging fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studenten får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter, og utfordres på å arbeide med egne holdninger og forforståelser. 

Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer korresponderer med læringsutbytteformuleringene. Faglig progresjon ivaretas ved at studenten bygger sin kompetanse fra generell mot spesialisert barnevernfaglig kompetanse. For å ivareta dette prinsippet er studiet bygd slik at hvert studieår har sine overordnede tema for undervisningen.

I det første studieåret står profesjonsutøveren og grunnlagsteoriene sentralt. Gjennomgående temaer er forholdet mellom egen selvforståelse som profesjonsutøver og forståelser av den andre, etikk og vitenskapsteori. I det andre studieåret står arbeidsarenaer for barnevernspedagogen sentralt. Kunnskapsforvaltning, brukermedvirkning, kritisk refleksjon og praktiske ferdigheter i felt preget av makt og kontroll er gjennomgående temaer. I det tredje studieåret står praksis og kritisk refleksjon sentralt. Studentene velger områder for fordypning, og får øvelse i kritisk og analytisk refleksjon over praksis- og profesjonsrelevate temaer. Emnene i utdanningen er sentrert omkring fire faglige områder som er gjennomgående i hele studiet:

·         barnevern i velferdsstaten

·         psykososiale perspektiver

·         juss

·         praksisstudier

 

I det siste semesteret har arbeidet med bacheloroppgaven som mål å integrere alle de fire faglige områdene.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytter. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.

Praksisstudier

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudier er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene. Praksisstudier har et omfang på tilsammen 24 uker hvorav minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. 

Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen tilsvarende minimum 20 studiepoeng fra høstsemesteret 1. studieår. 

Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i barnevern. 

Studentene har to lengre praksisperioder i ulike relevante yrkesfelt for barnevernspedagoger, samt noen kortere praksisutplasseringer. Gjennom praksisstudiene får studentene erfaring med å etablere kontakt med barn og familier på ulike arenaer, samt med utredning/undersøkelse, vurdering og beslutningsprosesser i barnevernssaker. Studenten deltar i samarbeidsmøter og får kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå. 

Under praksisstudiene vil studenten få veiledning av profesjonelle yrkesutøvere. Det settes opp en plan med læringsmål for den enkelte student. Veiledningen benyttes blant annet til å utvikle forståelse av forholdet mellom teori og utøvelse av barnevernfaglig arbeid. Studentene øver opp evnen til praktisk, etisk og kritisk refleksjon. Studentene blir fulgt opp av kontaktlærere fra  universitetet i praksisperioden.

Reglement for praksis 

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått. 

Student og veileder har en egen kontaktlærer ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring. 

Arbeidsoppgaver 

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at barnevernspedagoger har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned). 

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for barnevernspedagoger, og at disse følges. 

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet 

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene uten nærmere avtale.  

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres. 

Veiledning 

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være barnevernspedagog.   

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden. 

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen. 

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i emneplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted. 

Praksisveileders vurderinger 

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en egenevaluering fra studenten. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten. Veileder skal i samme dokument bekrefte ev fraværsdager og en anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. 

Vurdering av praksisstudiet 

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen. 

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning 

Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til emneansvarlig. 

Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varselet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger. 

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå. 

Dersom universitetet kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig. 

Klage 

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Klagenemnda ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans. 

Ny praksisperiode 

Se Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon. 

Utestenging 

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler. 

Saksbehandlingskrav 

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Internasjonalisering

Studenter ved OsloMet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i land utenfor Norge. Fakultet for samfunnsvitenskap har samarbeid med flere universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i egen og andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre et helt semester med studier og praksis (30 stp.), eller kun praksis (20 stp.), i 3. studieår i land utenfor Norge. 

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Studenter som skal gjennomføre praksis i land i sør må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise.

Gjennom Erasmusprogrammet tilrettelegges det for utveksling mellom europeiske utdanningsinstitusjoner, og gjennom utveksling av lærere, får utdanningens studenter og lærere innblikk i barnevernfaglig tematikk fra ulike internasjonale perspektiver.  Gjensidig utveksling for både studenter og lærer gir utdanningen en internasjonal profil.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er obligatoriske oppgaver som har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdigheter i å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. De kan være individuelle eller som gruppeoppgaver.

Arbeidskravene må leveres til nærmere fastsatt frist, og det gis ulike former for tilbakemelding på disse. Manglende innlevering av arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Oversikt over innlevering og frister vil fremkomme i Canvas.

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Calibri med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. 

Obligatorisk undervisning:

Deler av undervisningen er obligatorisk. For obligatorisk undervisning stilles det krav om 80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Dersom det er et krav om obligatorisk undervisning vil det fremkomme i de enkelte emneplaner.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler  av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

 

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

 

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller "Bestått/Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent/Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

 

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Ved engelskspråklige emner leveres eksamen på engelsk.

 

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

 

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Offentlige godkjente lovsamlinger, med innarbeidede henvisninger etter nærmere retningslinjer, er tillatt å ha med seg til eksamen.

Andre tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

 

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.

 

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Øvrig informasjon

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006: 

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet. 

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACTStudentene deltar i prosjektet INTERACT, (som utgjør til sammen 4,5 stp) der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet, og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i eksisterende emner i programplanen. For nærmere informasjon om INTERACT se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact