BV1600 Child protection in the welfare state – Scientific theory, ethics and view on humanity Course description

Emnet gir en innføring i sentrale begreper og teorier i etikk og vitenskapsteori. Etikkdelen handler om menneskesyn, forvaltning av makt og kunnskap samt utøvelse av faglig skjønn i barnevernets virksomhet.;;Vitenskapsteoridelen tematiserer kunnskapens betydning for den profesjonelle praksisutøvelsen i barnevernet. Sammenhengen mellom den profesjonelles kunnskap og faglige dannelse i møte med brukere og samarbeidspartnere står sentralt i emnet.;;

Det er ingen krav til forkunnskaper.

Kunnskaper

Studenten

·;;;;;;;; har kunnskap om grunnleggende etiske begreper

·;;;;;;;; har kunnskap om sentrale etiske tradisjoner

·;;;;;;;; har kunnskap om grunnleggende vitenskapsteoretiske posisjoner og begreper med relevans for egen fagetisk virksomhet i arbeid med barn, unge og deres foresatte;

·;;;;;;;; har bred kunnskap om humanistiske verdier og menneskesyn, herunder inkludering, ikke-diskriminering og forvaltning av makt i barnevernet;

;

Ferdigheter

Studenten

·;;;;;;;; kan redegjøre for ulike etiske begreper og tradisjoner

·;;;;;;;; kan redegjøre for ulike vitenskapsteoretiske posisjoner;

·;;;;;;;; har innsikt i, kan reflektere over og drøfte etiske problemstillinger i barnevernets ulike virksomhetsområder;

·;;;;;;;; opparbeider forståelse av og innsikt i egen profesjonelle dannelse i møter med barn, unge og deres foresatte

·;;;;;;;; kan reflektere over forholdet mellom forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foresatte som grunnlag for utøvelse av kunnskapsbasert praksis

;

Generell kompetanse

Studenten

·;;;;;;;; har forståelse for sammenhengen mellom etikk, vitenskapsteori og profesjonell praksis i barnevernet;

·;;;;;;;; har innsikt i og kan reflektere over betydningen av etikk og kunnskap i barnevernfeltet

·;;;;;;;; har innsikt i nødvendigheten av å utvise dømmekraft og skjønn i fagetisk virksomhet i møter med barn, unge og deres foresatte;

Dette emnet har to hovedtemaer:

• Den flerkulturelle skolen i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk (tilsvarer 10 studiepoeng)
• Kulturarv og kulturell kompleksitet (tilsvarer 10 studiepoeng)

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten tilegnet seg følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har tilegnet seg kunnskap om og innsikt i konkrete problemområder innenfor feltet flerkulturelle utdanningsstudier
• har oversikt over og fordypet forskningsmessig kunnskap om ulike flerkulturelle, samfunnsvitenskapelige og utdanningsmessige perspektiver og kan anvende disse i henhold til aktuelle temaer innen emnet
• har tilegnet seg bred kunnskap om interkulturell og flerkulturell pedagogisk teori og hvordan dette kan implementeres i den flerkulturelle skolen

Ferdigheter

Studenten:

• kan gi en faglig kompetent redegjørelse for relevante tema innen emnet
• kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen emnet

Generell kompetanse

Studenten:

• kan redegjøre for og problematisere relevant teori innenfor forskningsfeltet flerkulturelle utdanningsstudier
• kan bruke og formidle ny kunnskap og faglige problemstillinger innenfor interkulturell og flerkulturell pedagogikk

Det legges opp til arbeids- og undervisningsformer som er preget av forelesninger samt dialog og diskusjoner hvor studentenes ulike praksiserfaringer og faglig bakgrunn bringers inn. Undervisningsspråket er norsk. Se programplanen for en mer utfyllende beskrivelse. Aktiv deltakelse i undervisningen forventes.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenten må presentere (individuelt eller i gruppe) en artikkel, bokkapittel e.l. i plenum i løpet av emnet, med varighet på 15-30 minutter.
• Det stilles krav om 80 prosent deltakelse i undervisningen.

Formålet med den muntlige presentasjonen er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene, i tillegg til å presentere det faglige innholdet i en organisert og effektiv måte til et levende publikum. Den muntlige presentasjonen skal bidra til at studenten oppnår de ferdighetene som fremgår av emneplanen.

Masterprogrammet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de ulike former for praksiserfaring og faglig bakgrunn som studentene bringer med seg inn i programmet. Det stilles derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren. Overskredet fraværskvote kan etter vurdering kompenseres med en form for skriftlig innlevering etter avtale med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurderingen består av en individuell skriftlig to ukers hjemmeeksamen på 6000 ord +/- 10 prosent med påfølgende individuell muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i den skriftlige besvarelsen og pensum i emne 3a. Ved muntlig eksamen kan karakteren på hjemmeeksamenen justeres opp eller ned inntil én karakter ut fra studentens prestasjon. Det gis én karakter på emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved klage på karakterfastsetting på hjemmeeksamenen, må muntlig eksamen gjennomføres på nytt.