BVV3040 Children with two homes - the role of the child welfare in complex social matters Course description

This course builds on interdisciplinary perspectives from the fields of law, psychology and child welfare. It addresses issues related to the child welfare service’s practices in the grey area between the Child Welfare Act and the Children Act. The course builds on previous courses related to legal methodology /sources of law, The Children's Act and child protection, and goes deeper into these issues.

The course encompasses parental conflict cases, i.e. cases involving concern about a child’s care situation where the concern is also related to ongoing conflict between the parents about the child’s place of residence, parental responsibility and contact following a breakup. These cases cut across the child welfare service, family counselling service, the police and the courts of law when it comes to their organisation. They can be about concerns about violence, abuse or other neglect on the part of one or both parents, a long-term high level of conflict, substance abuse or other factors that affect the child’s health and development.

The student must have completed and passed the second year of the Bachelor Programme in Child Care and Welfare Work or Bachelor's Programme in Social Work.

Profesjonsstudier er studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse. Dette omfatter undersøkelser av profesjonenes samfunnsmessige rolle, deres kunnskapsmessige og etiske handlingsgrunnlag, de institusjonelle rammene for yrkesutøvelse, arbeidsmarked og karrieremønster, profesjonskvalifisering og profesjonsidentitet.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal utdanne selvstendige forskere på høyt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tekning.

Kandidatene skal utvikle en oversikt over og innsikt i profesjonsstudier som et flerfaglig forskningsfelt preget av teoretisk og metodisk mangfold. Profesjonsstudiers flerfaglige karakter medfører at forskningen utvikles i nær forbindelse med utviklingen av teorier og metoder i tilgrensende disipliner og fagområder.

The course is taught through lectures and seminars in addition to self-study.

No coursework requirements/compulsory activities.

Det vises til Forskriften §2.1-2.6 og Retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det er utarbeidet eget søknadsskjema for opptak på programmet. Se også Senter for profesjonsstudiers nettsider for informasjon om ph.d.-programmet, søknadsfrist m.m.

For å bli tatt opp til ph.d.-programmet i profesjonsstudier kreves det normalt at søker har fullført 2-årig masterutdanning (120 studiepoeng) eller hovedfag. Kandidater med kortere masterutdanninger kan i enkelte tilfeller tas opp etter helhetlig vurdering dersom kvalitet og omfang er tilsvarende.

Søknad om opptak skal inneholde:

• Dokumentasjon for den utdannelsen som skal ligge til grunn for opptaket
• Hovedfags-/masteroppgaven
• Prosjektbeskrivelse (5-10 sider)
• Dokumentasjon på (eventuelt tilsagn om) finansiering av utdanningen
• Fremdriftsplan for gjennomføring av utdanningen
• Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
• Plan for opplæringsdelen
• Eventuelle forslag til veileder(e). Veileder må være oppnevnt seinest en måned etter oppstart.

Grunnlaget for opptak er en samlet vurdering av kvaliteten på hovedfags-/masteroppgaven, karakterer på hovedfags-/masterstudiet, prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet samt finansiering. Ved vurdering vil det bli lagt spesiell vekt på karakterene på hovedfags/masternivå, og særlig på masteroppgaven. Søkere skal normalt ha karakteren A eller B på masteroppgaven for å bli tatt opp. Doktorgradsutvalget ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet avgjør søknader om opptak.

Opptak på ph.d.-programmet i profesjonsstudier skjer normalt for en periode på tre år med mulighet for pliktarbeid. Opptaket formaliseres i en kontrakt mellom doktorgradskandidaten, veileder og Senter for profesjonsstudier, evt. også mellom Senter for profesjonsstudier og ekstern institusjon. Kontrakten angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Jfr. Forskriften §2.6 og Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved OsloMet.

Etter å ha fullført ph.d.-programmet i profesjonsstudier har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Kandidaten

• er fortrolig med forskningsfronten/kunnskapsfronten innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse
• har bidratt til kunnskapsfronten innen den del av profesjonsstudier stipendiaten har valgt å spesialisere seg i
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innen feltet profesjonsstudier
• behersker sentrale vitenskapsteoretiske begreper og resonnementer og kan anvende disse i refleksjon over egen og andres forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utøve selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt nivå
• kan initiere forskningsprosjekter innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse
• kan synliggjøre og formidle forskningsresultaters praktiske relevans
• kan formulere kritikk av andres arbeider innen eget fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan utøve egen forskning med faglig integritet og identifisere relevante etiske problemstillinger i egen og andres forskning
• kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
• kan bidra med faglig vel funderte innspill i samfunnsdebatten
• kan arbeide innen virksomheter der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkninga

Ph.d.-programmet består av:

• en opplæringsdel
• en forskningsdel;

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Emnedelen av forskeropplæringen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Av forskeropplæringens 180 studiepoeng omfatter emnedelen 30 studiepoeng. Kandidatene skal gjennomføre opplæringsdelen innenfor følgende obligatoriske komponenter:

• 10 studiepoeng Profesjonsteori
• 5 studiepoeng Vitenskapsteori
• 15 studiepoeng valgfrie emner, hvorav minst 5 studiepoeng med metode;

Emnet Profesjonsteori 10 studiepoeng skal gi en oversikt over sentrale posisjoner og problemstillinger i moderne profesjonsteori. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet Vitenskapsteori 5 studiepoeng skal gi innsikt i samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr hvert studieår emnene Profesjonsteori, Vitenskapsteori og et emne i kvantitative og et i kvalitative metoder. Kandidaten kan velge metodeemnet ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Emnene innenfor Metode og Valgfrie fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr valgfrie fordypningsemner hvert semester og kandidaten kan velge emne (r) ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Tilbudet om metodeemner, samt fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Følg med på programmets nettsider

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier ligger ute på programmets nettsider. Emnene lyses ut i god tid (2-3 måneder før oppstart) og kandidatene søker opptak via SøknadsWeb. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Godkjenning av emner og godskriving av studiepoeng

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet retningslinjer ved valg av emner som ikke er del av ph.d.-programmet i profesjonsstudier

Dersom kandidaten tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet – storbyuniversitetet, skal kandidaten søke doktorgradsutvalget om at disse kan godkjennes og inngå i opplæringsdelen ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier, og hvor mange studiepoeng kandidaten kan godskrives. Søknaden skal inneholde emnebeskrivelse, litteraturliste og karakterutskrift/kursbevis.

Krav til emneomfang

For et emne på 10 studiepoeng gjelder følgende veiledende norm:

• Effektiv undervisningstid: Minimum 20 undervisningstimer, fordelt over minimum fire dager.
• Litteratur: En litteraturliste skal foreligge i god tid før emnetstart, og den litteraturmengde som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg nærmere kjent med skal normalt omfatte ca. 800 sider.
• Essay og/eller andre individuelle oppgaver (se punkt 7 i planen)

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav.

Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur jfr. Forskriften § 5.1-5.2.

Avhandlingen kan skrives som en monografi eller som en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling). Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet utfyllende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger Avhandlingen skal være skrevet på norsk/annet skandinavisk språk eller engelsk.

Opplæringsdelen

Arbeidsformen veksler mellom forelesninger, presentasjoner forberedt av kandidatene og diskusjoner. Se også punkt 5 i programplanen.;

Avhandlingsdelen;

Veiledning

Vedrørende plikter og rettigheter for veileder og kandidat vises det til Forskriften § 3.1- 3.3 og del B i avtale ved opptak til ph.d.-utdanning (veiledningsavtalen). Se også Retningslinjer for veiledning av ph.d.-kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier

Som hovedregel skal kandidaten ha to veiledere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, og en av disse skal være tilsatt ved Senter for profesjonsstudier. Kandidaten vil få oppnevnt en hovedveileder som har det faglige hovedansvaret for kandidaten.;

En ph.d.-kandidat har rett til 210 timer veiledning i løpet av opptaksperioden. Dersom man har medveileder vil normalt 70 av 210 timer brukes av medveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med stipendiaten og etterarbeid.

Fremdriftsrapport

Kandidat og veileder skal levere årlige fremdriftsrapporter medio juni. De årlige rapportene skal skrives på et elektronisk skjema (nettskjema) som kandidat og veileder får tilsendt fra Senter for profesjonsstudier, og skal returneres til Senter for profesjonsstudier til fastsatt frist. Veileder skal levere separat elektronisk rapport. Senter for profesjonsstudier vil ha en oppfølgingssamtale med kandidat og veileder tidlig påfølgende høst.

Seminar- og forskningsgruppedeltagelse.

Kandidatene ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal være tilknyttet en eller flere av forskningsgruppene ved senteret. Et av hovedelementene i ph.d.- utdanningen i profesjonsstudier er presentasjon og faglig kritikk av avhandlingen i forskningsgruppene. I løpet av studietiden/opptaksperioden skal kandidaten jevnlig legge frem egne arbeider og kommentere andres i forskningsgrupper og i felles forskningsseminar ved Senter for profesjonsstudier. I tillegg forventes det at kandidaten presenterer sitt arbeid på internasjonale konferanser, workshops e.l.

Midtveisseminar

Halvveis i studieløpet, får kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbud om et midtveisseminar. Formålet med midtveisseminaret er at stipendiaten skal få et eksternt blikk på tekstutkast som foreligger og prosjektet som helhet. Midtveisseminaret bør også gi kandidaten et inntrykk av hvordan man ligger an og strategier for det videre arbeidet. Midtveisseminaret avholdes halvveis i ph.d.-perioden, justert for eventuelle forlengelser av finansieringen (permisjoner, frikjøp e.l.).

Tilstedeværende: ph.d.-kandidat, veileder(e), leder for ph.d. programmet og hovedkommentator. Hovedkommentator er normalt intern, men eksterne kan anvendes dersom faglig kompetanse og kapasitet gjør det nødvendig. Kandidaten kan, i samråd med veileder, invitere andre interesserte. Midtveisseminaret følges opp av en samtale mellom kandidat og veileder(e). Viktige formål med denne samtalen er å avdekke og avhjelpe eventuelle problemer i veiledningsforholdet, datainnsamling, tidsplan e.l.

Kandidater som skriver artikkelbasert avhandling sender ut:

• En revidert tidsplan. Denne skal gi en kort oversikt over hva som er gjort så langt (kurs, datainnsamling, skrevne tekster/utkast, pliktarbeid) og en tidsplan for avhandlingsarbeidet i det som er igjen av stipendperioden.
• Foreliggende artikler/artikkelutkast. Disse kan være på ulike stadier i prosessen.

• En disposisjon til kappe som inneholder:

  • Arbeidstittel på avhandlingen.
  • Revidert problemstilling.
  • Artikkelsammendrag av artikler som ikke er levert som utkast (kort om planlagt problemstilling, teori, data og metode).
  • Noen stikkord til kappens innledning, teoridel, tidligere forskning og metode.

Kandidater som skriver monografi sender ut:

• En revidert tidsplan. Den skal inneholde en kort oversikt over hva som er gjort så langt (kurs, datainnsamling, skrevne tekster/utkast, pliktarbeid), og en tidsplan for avhandlingsarbeidet i det som er igjen av stipendperioden.
• Foreliggende kapittelutkast. Det før foreligge utkast til litteraturgjennomgang og eventuelt metodekapittel samt detaljert disposisjon av innledningen.
• En revidert disposisjon for hele avhandlingen.

;Sluttlesningsseminar

Kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier vil få tilbud om et sluttlesingsseminar. Avhandlingsutkastet leses av en opponent og drøftes på et sluttlesingsseminar. Senter for profesjonsstudier anbefaler at kandidatene planlegger for et slikt sluttlesingsseminar.

Utenlandsopphold

Alle kandidatene oppfordres til å innarbeide et utenlandsopphold i utdanningsplanen. Dette oppholdet kan brukes til å ta ulike emner eller til å jobbe med deler av forskningsarbeidet. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen.

Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder.