BVV3040 Children with two homes - the role of the child welfare in complex social matters Course description

This course builds on interdisciplinary perspectives from the fields of law, psychology and child welfare. It addresses issues related to the child welfare service’s practices in the grey area between the Child Welfare Act and the Children Act. The course builds on previous courses related to legal methodology /sources of law, The Children's Act and child protection, and goes deeper into these issues.

The course encompasses parental conflict cases, i.e. cases involving concern about a child’s care situation where the concern is also related to ongoing conflict between the parents about the child’s place of residence, parental responsibility and contact following a breakup. These cases cut across the child welfare service, family counselling service, the police and the courts of law when it comes to their organisation. They can be about concerns about violence, abuse or other neglect on the part of one or both parents, a long-term high level of conflict, substance abuse or other factors that affect the child’s health and development.

Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon.

Ingen ut over opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:

Ferdigheter

• Anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer.
• Stille opp og beregne størrelser hvor integraler inngår.

Kunnskap

Dette krever at studentene kan

• regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder
• ta utgangspunkt i definisjonene til å bestemme tilnærmede numeriske verdier av den deriverte og av det bestemte integralet og vurdere nøyaktigheten av disse verdiene bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer og til å regne ut lineære tilnærminger
• løse problemer med koblede hastigheter
• forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser
• drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse første ordens differensiallikninger
• sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer

Kunnskap

Dette krever at studentene kan

• løse separable og lineære differensiallikninger ved hjelp av antiderivasjon
• gjøre rede for hvordan retningsfeltet til en førsteordens differensiallikning kan brukes til å visualisere løsninger til likningen
• finne numeriske løsninger av initialverdiproblem ved hjelp av Eulers metode
• drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger
• sette opp og løse likninger for praktiske problemer
• løse likninger med komplekse koeffisienter og komplekse løsninger

Kunnskap

Dette krever at studentene kan

• regne med vektorer, matriser og determinanter
• overføre matriser til redusert trappeform
• invertere matriser
• gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem
• bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner
• løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden og Newtons metode
• regne med komplekse tall

Generell kompetanse

• Overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk.
• Skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon.
• Bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt.
• Bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger.
• Vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning , for-løkker , if-tester , while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper somiterasjon og konvergens.
• Gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger.

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minst tre individuelle innleveringer basert på bruk av programvare.

• Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på tre timer.
• Eksamensresultat kan påklages.

Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Formelsamling: Haugan, J. (2016). Formler og tabeller. NKI-forlaget (med enge notater i formelsamlingen).

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.