Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

The programme is aimed at applicants who want to work as product designers or use their design skills for similar work in the private and public sectors.

Applicants must have achieved the Higher Education Entrance Qualification and passed the admission test, cf. the current Regulations on Admission to Universities and University Colleges, adopted by the Ministry on the basis of the Act relating to Universities and University Colleges Section 3-6.

Applicants older than 25 years who cannot document the Higher Education Entrance Qualification can be assessed on the basis of prior learning and work experience. Separate criteria have been defined for assessing prior learning and work experience. See OsloMet’s website.

Applicants are ranked on the basis of the admission test; see the applicable guidelines for the admission test to the three-year Product Design programme at OsloMet.

The Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research in March 2009, provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and competence students are expected to have achieved after completing the education. The descriptions of learning outcomes in the programme and course descriptions are prepared in accordance with the Qualifications Framework.

The students are expected to acquire information literacy and knowledge of the use of sources that enable them to find relevant literature and information. They should be capable of searching for specialist literature and compiling reference lists in accordance with the applicable template. They should also know the basic rules governing citations and the use of sources and know what is defined as plagiarism and cheating in student work.

The programme is designed to ensure that students acquire knowledge, skills and competence that qualify them to lead design projects in the private and public sectors. OsloMet is actively working to ensure that its study and working environment promotes the best possible learning for all students.

The programme description’s learning outcomes aim to address the programme’s consistency and continuity. The goals of the programme description reflect the labour market’s needs, demands and expectations of candidates, but also aim to encourage development in and add new expertise to the labour market. The students and OsloMet have a common responsibility for achieving these goals.

The students will progress throughout the course of the programme to become:

• independent
• responsible
• open to change
• innovative
• reflective

After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Product Design, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The candidate:

• has knowledge of different design methods and strategies and is capable of considering the contexts in which these can be applied as useful tools in the design process
• has knowledge of different materials and about the materials’ potential and qualities in a production context
• is familiar with and capable of applying theories and principles of sustainable design
• is familiar with and capable of applying theories and practice relating to branding
• possesses cultural and adaptive knowledge

Skills

The candidate is capable of:

• using different methods, tools (manual and digital) and machinery in creative processes
• using creativity and innovation in his/her own field through conscious use of aesthetic effects and materialisation of concepts
• applying theory as part of the design process
• documenting his/her work (2D and 3D) in a way that communicates
• communicating and cooperating with other practitioners of the profession both at an interdisciplinary level and in his/her own field
• mastering project management
• exhibiting cultural and social flexibility when faced with other cultures – local and global, as well as ethnic

Competence

The candidate

• understands the relationship between the profession, the business sector and society (the designer’s role) by being capable of:
  • mastering the design process
  • applying a user perspective in the analysis and development of design
  • using methods, research results and theories
• gathering and using relevant sources, literature and other information, including basic referencing
• understanding material culture and the complete life cycle of products
• understanding value-based approaches to product design
• understanding society’s need for sustainable design

The programme is a profession-oriented three-year education, and candidates who complete and pass the programme are awarded the degree Bachelor of Product Design. The programme has a scope of 180 credits, meaning that students take 60 credits in each of the three years. All the courses are compulsory. Each course concludes with a final assessment.

Although the bachelor’s programme is generally taught in Norwegian, it is a precondition that the students have good English skills. There will be lectures and literature in English already in the first year. In the fourth semester, which is the international semester, teaching will be conducted almost solely in English. In the fifth semester, which is facilitated for student exchanges, a large part of the teaching and syllabus will be in English.

Theory and practice

The programme is designed to include close interaction between theory, application and workshop-based practice. It has a successive structure, where students gain broader and deeper expertise to take on product design assignments throughout the programme.

The programme’s content helps students to acquire knowledge that contributes to an understanding and development of multicultural competence, respect and tolerance. See the course descriptions for more detailed information about the content of the various courses.

The department’s focus on material-oriented product design is reflected in the organisation of activities, with specialised workshops for work with:

• Wood
• Metal
• Textiles
• Plastic materials
  • Ceramics
  • Concrete
  • Plastic
  • Glass

The programme consists of practical and theoretical elements that are introduced in the different courses, with progress throughout the programme. There are therefore special requirements for study progress. Students are offered supervision in the workshops in the second and third years of the programme.

Cooperation across year groups

The students will participate in several workshops throughout the course where there will be interaction across the year groups. This includes joint lectures.Each year, the three classes will complete a four-week project where they carry out a group project in cooperation with external parties.

Progress in the programme

First year of the programme: Basic design skills

• Understanding of materials
• Processing techniques
• 2D and 3D drawing (manually and digitally)
• Aesthetics
• Understanding of form

Second year of the programme: Methodology and user orientation

• Functionality and user participation
• Aesthetics
• Communication
• International competence
• Cultural understanding

Third year of the programme: Project management and specialisation

• Innovation
• Positioning
• Project management
• Critical reflection
• Individual specialisation

Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng.

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp.
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp.
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp.
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp.
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp.
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp.

Øvrige emner:

• Forsterkning (20 stp.).
• Fordypning (30 stp.).
• Bacheloroppgave (15 stp.).

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Internasjonal utveksling

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/ eller det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 5. og 6. semester.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

HiOA skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Internasjonalisering

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. 

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon 

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

Meeting students from different cultures can result in added know-how for later professional practice in our multicultural society. By actively including cultural knowledge in the programme, the students are prepared for the new reality – that globalisation of the labour market makes international experience, language skills and cultural knowledge and change competence increasingly important.

The department has an active exchange practice and facilitates internationalisation in that:

• students can take part of their bachelor’s degree studies at one of the department’s partner institutions abroad
• incoming exchange students can take part of their education at the department
• the fourth semester is an international semester where teaching and literature are primarily in English
• the fifth semester is adapted to student exchanges by both teaching and literature being mostly in English
• internationalisation at home is emphasised through e.g. integration of foreign exchange students in class
• cultural knowledge is an important part of the teaching.

Exchange procedures

The university has an international section that works on student exchanges. See OsloMet’s website. The department is responsible for granting students advance approval before they visit an institution abroad.

For an up-to-date overview of partnership agreements, see OsloMet’s website.

Høgskolen og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på høgskolen.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser.  Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Det er praksislærer som vurderer praksisperiodene. Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 prosent tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se HiOAs regelverk for studenter og studier.

The purpose of OsloMet’s quality assurance system is to improve the students’ learning outcomes and development by raising quality at all levels. OsloMet wishes to cooperate with the students, and their participation in the quality assurance work is crucial. The overriding goals for the quality assurance system include:

• to ensure a high level of quality in educational activities, including practical training and the learning and study environment
• to ensure that the study programmes are relevant to the professional fields
• to ensure that the quality continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring. 

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se sidene om skikkethetsvurdering.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår.

Barnehagelærerutdanningen ved HiOA har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.

• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.