EPN-V2

Masterstudium i barnehagekunnskap Programplan

Engelsk programnavn
M. Phil Programme in Early Childhood Education
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Studieprogrammet master i barnehagekunnskap skal gi studentene barnehagefaglig kompetanse og fordypning på høyere nivå. Gjennom de fire studieretningene Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur vil programmet ivareta bredden i barnehagefeltet og barnehageprofesjonen.

Med barnehagen som en del av utdanningsløpet og et velferdsgode for alle barn, er behovet for forskning om barnehagers virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Master i barnehagekunnskap har som mål å gi studenten avanserte kunnskaper om ny og relevant forskning. Masterutdanningen er tett knyttet til pågående forskningsprosjekter ved institutt for barnehagelærerutdanning. Ved hjelp av ulike forskningstilnærminger skal studenten utvikle avansert kunnskap innenfor fagområdet. Dette skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i barnehageforskning. Studentene skal etter endt studie kunne sette egen profesjonsutøvelse i en samfunnskontekst.

Master i barnehagekunnskap ved OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr et studium som kjennetegnes av tilstedeværelse i hovedstadsregionen med byens mangfoldighet, høy forskningsaktivitet på barn og barnehage, og gode samarbeidsrelasjoner med både barnehagefeltet og andre forskningsinstitusjoner.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Målgruppe

Master i barnehagekunnskap er et studium som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Opptakskrav

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
  • har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
  • kan generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
  • kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
  • kan anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
  • kan skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten

Innhold og oppbygging

Studiets oppbygging

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for heltidsstudenter

Første semester

Består av to obligatoriske emner

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Andre semester

Består av to emner innen valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 studiepoeng)

Tredje semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av andre semester.

I tredje semester starter arbeidet med masteroppgaven.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet tar emner som utgjør inntil 30 studiepoeng.

Fjerde semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele tredje semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i tredje semester og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnekultur skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Emnet velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Studieretning: Barnekultur

2. semester

Studieretning: Barnehageledelse

Studieretning: Barnehagepedagogikk

Studieretning: Den mangfoldige barnehagen

2. studieår

3. semester

4. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene forutsettes å delta i så vel undervisning som kollokvier, seminar, prosjektarbeid og andre faste program. I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet må det ved studiefravær på ett semester eller mer søkes om permisjon, jf. § 11. Vedr. øvrige rettigheter og plikter som student, vises det til kap. 3 i den samme forskriften.

Arbeidsmåter i første studieår

Første studieår vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike kursene. Prosjektarbeid inngår som en del av undervisningen i forskningsmetodologi. All undervisning vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka (mandag og tirsdag), litteraturstudier kommer i tillegg. Det forventes at studentene arbeider med å uttrykke seg skriftlig og for eksempel utarbeider notat til framlegg i gruppen/klassen.

Denne delen av masterstudiet er normert til to semestre på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår. Vanligvis tar deltidsstudenter undervisning mandag første året og tirsdag andre året.

Undervisning

Det blir gitt undervisning tilknyttet de enkelte kursene. Plan over undervisning legges ut på læringsplattformen ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan).

Kollokvier

I direkte tilknytning til undervisningen organiseres kollokviegrupper der studentene arbeider med litteraturen med støtte fra kollokvieledere.

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studenter fra første og andre studieår møtes og drøfter aktuelle spørsmål. Den enkelte student planlegger masteroppgaven i løpet av første studieår og legger fram sin plan for arbeidet til drøfting med andre studenter og lærere.

Seminarene har krav om tilstedeværelse.

Litteraturstudium

Den obligatoriske delen av pensum står oppført under de ulike delkursene. Hvert studieår blir det foretatt endringer i det obligatoriske pensum.

Arbeidsmåter i andre studieår

Andre studieår (tredje og fjerde året for deltidsstudiet) er i hovedsak beregnet til arbeid med masteroppgaven innenfor det felt stu­denten velger. Studenter som har fullført første års studium, får oppnevnt veileder. Student og veileder skal sammen gjennomgå og undertegne en avtale om veiledning som avklarer ansvarsfordelingen dem i mellom. Antall timer avsatt til veiledning er det samme for heltids- og deltidsstudenter, disponering av tiden avtales individuelt mellom student og veileder.

Masteroppgaven er til vanlig en individuell oppgave. Dersom flere studenter skriver sammen, må det før godkjenning av tema tas kontakt med veileder for avklaring av ansvarsforhold og vurdering.

Undervisning

I begynnelsen av studieåret organiseres et forskningsforberedende kurs som består av et skrivekurs, samt et kurs i kvantitativ forskningsmetodologi hvor det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent.

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studentene skal presentere masteroppgaven og gi synspunkter på andre studenters arbeid med masteroppgaven.

Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved OsloMet.

Internasjonalisering

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Se den enkelte emneplan for informasjon om krav til deltakelse i faglige aktiviteter. Studieretnings- og de valgfrie emnene har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. For utfyllende informasjon se den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Øvrig informasjon

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12. desember 2019