MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk Emneplan

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, og hvilke argumenter de bruker, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet. 

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn er sentrale i dette emnet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnsmessige og politiske endringer. Emnet belyser barnehagens funksjon og innhold, profesjonens posisjon og barnehagelæreres rolle i faglige diskusjoner og i samfunnsdebatten. Kunnskap om og refleksjon over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken, vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og forståelsen av pedagogiske kjernebegreper som lek, danning, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikken, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner. 

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjonsutøvelse og profesjonsetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter. 

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

• har grunnleggende kunnskap om profesjoner generelt og avansert kunnskap om barnehagelærerprofesjonen spesielt  

• har inngående kunnskap om barnehagelæreren som profesjonsutøver i lys av aktuelle faglige og politiske spørsmål som angår barnehagen 

• har inngående kunnskap om pedagogisk grunnlagstenkning og profesjonsetiske spørsmål 

Ferdigheter 

Studenten 

• kan identifisere, analysere og reflektere omkring aktuelle spørsmål relatert til barnehagen som samfunnsinstitusjon og pedagogisk virksomhet 

• kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske grunnbegreper som lek, læring, danning og omsorg 

• kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv 

• kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet 

Generell kompetanse 

Studenten 

• kan analysere og drøfte ulike faglige tilnærminger til barnehagelærerprofesjonen ved å se sammenhengen mellom politikk, profesjon og pedagogikk 

• kan reflektere kritisk over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte temaer 

• kan kommunisere muntlig og skriftlig om pedagogiske grunnlagsspørsmål og profesjonsfaglige temaer både innenfor fagfeltet og overfor allmennheten 

Innholdet i dette emnet omhandler sentrale teoretiske perspektiver på barnehagen som samfunnsinstitusjon og dilemmaer for profesjonsutøvelse i lys av nasjonale og internasjonale endringsprosesser. 

• Politiske og pedagogiske perspektiver på barnehagen som samfunnsinstitusjon 

• Den nordiske barnehagemodellen i et pedagogisk, samfunnsmessig og profesjonsteoretisk perspektiv 

• Pedagogisk grunnlagstenkning 

• Profesjonskunnskap og profesjonsetikk 

Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse. 

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen: 

• Tre tekster á 800 ord (+/- 10 %) med utgangspunkt i emnets innhold og litteratur (litteraturliste kommer i tillegg). Ytterligere presisering av tema for tekstene vil bli gitt i forbindelse med undervisningen. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding på tekstene. Tekstene danner grunnlag for eksamen. 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse 

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. 

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn. 

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven består av de tre godkjente tekstene (arbeidskrav) med en innledning som binder tekstene sammen, en drøfting av tekstens innhold og en konklusjon. Samlet tekst skal være på 4000 (+/- 10%) (litteraturliste kommer i tillegg).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

A - F

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.