MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon Emneplan

I utvikling av en lærende barnehage står veiledning som tilnærming og arbeidsmåte sentralt. Både styrere og pedagogiske ledere har ansvaret for å lede og utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen (KD, 2017). I Strategi for barnehagekvalitet 2021 -30 «Barnehager mot 2030» understrekes det at barnehagelærerne har et stort ansvar for å veilede de andre ansatte i tråd med rammeplanens innhold og oppgaver (KD, 2021, s. 15). Gjennom veiledning kan kvaliteten i det pedagogiske arbeidet styrkes og utvikles, både gjennom individuelle og kollektive læringsprosesser. Emnet tar for seg teori og forskning knyttet til ulike tilnærminger til veiledning. Veiledning i personalgrupper i barnehager kan bidra til kompetanse- og profesjonsutvikling. Det bidrar også til å utvikle økt refleksjon over veilederrollen og didaktisk kompetanse knyttet til gjennomføringen av veiledningsforløp.

Barnehagen som lærende organisasjon er forankret i barnehagesektorens styringsdokumenter (KD, 2017). En lærende barnehage er en barnehage som klarer å endre seg og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Ledere i barnehagen skal utvikle egen organisasjon når det gjelder strukturer, prosesser og systemer, samt kultur som bidrar til organisasjonslæring. Emnet vil bidra til økt kunnskap om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap som grunnlag for utvikling av ny kompetanse og høyere kvalitet i det pedagogiske arbeidet (KD, 2021, s.5).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innen veiledningsfeltet
• har avansert kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon
• har avansert kunnskap om profesjonelle læringsfellesskap og veiledningens plass i utviklingen av en lærende barnehage
• kan anvende kunnskap om veiledning for å fremme kvalitets- og kompetanseutvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan på en selvstendig måte lede, analysere og kritisk reflektere over en veiledningssamtale og et veiledningsforløp
• kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over egen veilederrolle
• kan analysere og forstå hvordan veiledningsstrukturer kan bidra til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon
• kan vurdere og gjøre bruk av ulike tilnærminger til veiledning for å styrke kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante veilednings- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om veiledning i ulike kontekster
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor veiledningsfeltet

Emnet gir en oversikt over sentral teori knyttet til veiledning, organisasjonslæring og kompetanse/profesjonsutvikling.

Det inneholder følgende hovedtemaer:

• Kommunikasjon, dialog, refleksjon, læring og utvikling
• Ulike teorier og tilnærminger til veiledning
• Kvalitets- og kompetanseutvikling i en lærende barnehage
• Utvikling av systemer og strukturer for organisasjonslæring
• Profesjonsetikk og veiledning

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Eksamen er en individuell muntlig eksamen bestående av inntil 15 minutter presentasjon og inntil 15 minutter spørsmål fra sensorer.  Presentasjonen er basert på et gitt utvalg av temaer fra emnet. Studentene får temaene 1 uke før eksamensdato. Studenten velger ett av temaene på bakgrunn av erfaringer med dokumentert veiledningsforløp i skriftlig arbeidskrav. Presentasjonen skal inneholde relevant pensumlitteratur knyttet til valgt tema.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Tillatte hjelpemidler er disposisjon for fremlegget og eventuelt minnepinne med digitalt fremlegg.

A - F

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og den eksamen i det enkelte emnet.

Magritt Lundestad, dosent i organisasjon og ledelse, Institutt for barnehagelærerutdanning