EPN-V2

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Supervision in Early Childhood Education and Care Institutions as Learning Organisations
Studieprogram
Masterstudium i barnehagekunnskap
Masterstudium i barnehagekunnskap
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

I utvikling av en lærende barnehage står veiledning som tilnærming og arbeidsmåte sentralt. Både styrere og pedagogiske ledere har ansvaret for å lede og utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen (KD, 2017). I Strategi for barnehagekvalitet 2021 -30 «Barnehager mot 2030» understrekes det at barnehagelærerne har et stort ansvar for å veilede de andre ansatte i tråd med rammeplanens innhold og oppgaver (KD, 2021, s. 15). Gjennom veiledning kan kvaliteten i det pedagogiske arbeidet styrkes og utvikles, både gjennom individuelle og kollektive læringsprosesser. Emnet tar for seg teori og forskning knyttet til ulike tilnærminger til veiledning. Veiledning i personalgrupper i barnehager kan bidra til kompetanse- og profesjonsutvikling. Det bidrar også til å utvikle økt refleksjon over veilederrollen og didaktisk kompetanse knyttet til gjennomføringen av veiledningsforløp.

Barnehagen som lærende organisasjon er forankret i barnehagesektorens styringsdokumenter (KD, 2017). En lærende barnehage er en barnehage som klarer å endre seg og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Ledere i barnehagen skal utvikle egen organisasjon når det gjelder strukturer, prosesser og systemer, samt kultur som bidrar til organisasjonslæring. Emnet vil bidra til økt kunnskap om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap som grunnlag for utvikling av ny kompetanse og høyere kvalitet i det pedagogiske arbeidet (KD, 2021, s.5).

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innen veiledningsfeltet
  • har avansert kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon
  • har avansert kunnskap om profesjonelle læringsfellesskap og veiledningens plass i utviklingen av en lærende barnehage
  • kan anvende kunnskap om veiledning for å fremme kvalitets- og kompetanseutvikling

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan på en selvstendig måte lede, analysere og kritisk reflektere over en veiledningssamtale og et veiledningsforløp
  • kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over egen veilederrolle
  • kan analysere og forstå hvordan veiledningsstrukturer kan bidra til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon
  • kan vurdere og gjøre bruk av ulike tilnærminger til veiledning for å styrke kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere relevante veilednings- og profesjonsetiske problemstillinger
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om veiledning i ulike kontekster
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor veiledningsfeltet

Innhold

Emnet gir en oversikt over sentral teori knyttet til veiledning, organisasjonslæring og kompetanse/profesjonsutvikling.

Det inneholder følgende hovedtemaer:

  • Kommunikasjon, dialog, refleksjon, læring og utvikling
  • Ulike teorier og tilnærminger til veiledning
  • Kvalitets- og kompetanseutvikling i en lærende barnehage
  • Utvikling av systemer og strukturer for organisasjonslæring
  • Profesjonsetikk og veiledning

Arbeids- og undervisningsformer

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse fram mot det å bli kvalifisert som lærer generelt og i kroppsøving og idrettsfag spesielt. Praksislærer og faglærer ved OsloMet tilrettelegger i samarbeid for læring og øvingssituasjoner der studentene får profesjonsfaglige erfaringer. Praksis skal virke integrerende i utdanningen slik at forskning om læring, undervisning, vurdering og profesjonsutøvelse korresponderer med emnet studentene tar det gjeldende semesteret, og tilsvarende at studentenes erfaringer fra praksis plukkes opp igjen i undervisningen når de er tilbake på universitetet. Dette gjelder for alle praksisperiodene enten det er undervisningsfag 1, undervisningsfag 2 eller undervisningsfag 3.

Praksis skal foregå på ulike arenaer slik som i sal, i svømmehall og i klasserom, og utendørs til alle årstider. Studentene skal gis mulighet til å reflektere over elevenes læring og egen lærerrolle ved undervisning på ulike arenaer, og i møte med elever både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn, i videregående opplæring, eller i alternativ praksis slik som f.eks. ved en folkehøyskole. All praksis skal være veiledet og vurdert.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav skal være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

1.    Studenten skal dokumentere ledelse av et veiledningsforløp hvor målsettingen er å bidra til kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen. Arbeidet resulterer i en fagtekst (2000 ord +/- 10 %)

2.    I dette arbeidet inngår minst tre veiledningssamtaler/læringsaktiviteter.

 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Vurdering og eksamen

Syklus 1

Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid
  • tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
  • elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag
  • gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13
  • samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører
  • reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
  • identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
  • gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
  • bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning
  • gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

  • kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer
  • endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
  • utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
  • utviklet profesjonsetisk kompetanse

Syklus 2

Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø
  • inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov
  • kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdigheter

Studenten kan

  • ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov
  • planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis
  • argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg
  • analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

  • evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser
  • evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen
  • evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv
  • kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen

Hjelpemidler ved eksamen

Det er arbeidskrav knyttet opp mot praksisstudiene. For nærmere informasjon, se vurderingsrapportene for de enkelte praksisperiodene.

Obligatorisk deltakelse

Se programplanen.

Vurderingsuttrykk

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte praksisperioden, og er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning og skriftlige refleksjonslogger med egenvurdering. Både undervisningen og loggene drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Vurdering i praksis skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene, slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte i den enkelte praksisperioden. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Etter avsluttet praksisperiode skriver praksislærere en sluttvurdering. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor ved praksisskolen. Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er praksislærer som setter denne karakteren.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og rektor. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret i utdanningen.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og den eksamen i det enkelte emnet.

Emneansvarlig

Magritt Lundestad, dosent i organisasjon og ledelse, Institutt for barnehagelærerutdanning