Programplaner og emneplaner - Student
MBH4280 Kultur, lek og læring Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Culture, Play and Learning
- Studieprogram
-
Masterstudium i barnehagekunnskapMasterstudium i barnehagekunnskap
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet Kultur, lek og læring er et teoretisk og praktisk emne, noe som kjennetegner både innhold, arbeidsformer og vurdering. Emnet skal videreutvikle forståelsen av samspillet mellom lek og læring, kunst, kultur og natur og hvordan dette kommer til uttrykk i et mangfoldig samfunn.
Emnet sikter mot å gi en utdypet forståelse for å møte barns undring og utforsking, med fagkunnskap og med kompetanse i å utvikle pedagogiske miljøer for lek og læring. Videre utdyper emnet hvordan både kulturen og naturen er arenaer for allsidige kroppslige, sosiale, emosjonelle og kognitive erfaringer og bærekraftig praksiser. Emnet vektlegger barns mangfoldige lek og læring, og hvordan lekens kreative og rasjonelle sider kan møtes og utvikles gjennom improvisasjon og planlegging. Emnet vil også studere kulturbegrepet i vid forstand, og analysere sammenhenger mellom lek, læring og danning i lys av nyere forskning.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om barns mangfoldige lek, læring, eksperimentering, utforsking og filosofering
- har avansert kunnskap om barnehagen som arena for kroppslige, emosjonelle, kognitive, sosiale og relasjonelle erfaringer
- har inngående kjennskap til hvordan barn opplever og tar i bruk natur, kultur, rom og stederi sine omgivelser
- har inngående kjennskap til temaet bærekraft i barnehagen
Ferdigheter
Studenten
- har spesialiserte ferdigheter i å fremme barnehagen som en arena for kultur- og naturopplevelser og allsidig lek og læring
- har særlige ferdigheter i å tilrettelegge og videreutvikle lek inne og ute, og vurdere barnehagens fysiske og estetiske utforming
- kan analysere sammenhenger mellom lek og læring, samt drøfte disse begrepene på et avansert nivå og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor slike temaer
- kan bruke og evaluere forskningsmetoder som er relevante for emnet og også selv analysere teorier, metoder og andres fortolkninger
Generell kompetanse
Studenten kan
- Kan artikulere, begrunne og verbalt formulere sine ideer om kultur, lek og læring i barnehagen
- Kan analysere relevante didaktiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til barns lek og læring
- Kan reflektere rundt, og analysere, barnehagens ulike praksiser i lys av nyere forskning
- Kan bidra, vurdere og tenke nytt om barnehagens lekemiljø og barnehagen som kulturarena, barns fysiske miljø og bærekraftige praksiser
Innhold
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:
- Tre tekster med utgangspunkt i kursets innhold og litteratur á 800 ord (+/- 10 %) (litteraturliste kommer i tillegg). Ytterligere presisering av tema for tekstene vil bli gitt i forbindelse med undervisningen. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding på tekst. Tekstene danner grunnlag for eksamen
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.
Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver,;etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.
¿
Arbeids- og undervisningsformer
Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene. Undervisningen veksler mellom forelesninger og praktisk arbeid som blant annet tar utgangspunkt i materialer, lyd, stemme, bevegelse og rom. Kommunikasjon med andre studenter og lærere mellom samlingene foregår via universitetets digitale læringsplattform eller andre egnede medier.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Formålet med arbeidskravet er at studentene skal anvende spesialiserte kunnskaper hentet fra temaene i emnet. Videre skal studentene anvende erfaringene fra arbeidskravet til eksamen.
Studentene skal lage et individuelt skriftlig fagnotat med selvvalgt tema. Et utkast presenteres først for lærere og medstudenter. Tilbakemeldingene fra presentasjonen danner grunnlag for videre arbeid med fagnotatet. Det skriftlige fagnotatet har et omfang på 2000 ord +/- 10 % og danner grunnlag for eksamen.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.
Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.
Vurdering og eksamen
Eksamen åpner for ulike tekstsjangre/skrivestiler (f.eks. IMRaD-form, teoretiske tekster og vitenskapelig essay med bruk av dikt, skjønnlitterær prosa, narrativer/praksisfortellinger). Individuell skriftlig hjemmeoppgave på 4000 ord +/- 10 %. Litteraturlisten kommer i tillegg. Oppgaven skal bygge på arbeidskravet.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave.
Hjelpemidler ved eksamen
Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet.
Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn utfordres i studiet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnspolitiske endringer og i et komparativt perspektiv. Emnet belyser barnehage-læreres rolle i forsknings- og samfunnsdebatter om profesjonens posisjoner og barnehagens funksjoner og innhold. Kunnskap om, og refleksjon, over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken i vid forstand, vil vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og utvidet forståelse av pedagogiske kjernebegreper som lek, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikk, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner.
Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjon og yrkesetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter.
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon i historiske og samtidige, nasjonale og internasjonale perspektiver, og kan analysere aktuelle faglige og politiske spørsmål knyttet til barnehagen i endring.
- har inngående kunnskap om barnehagepedagogiske grunnspørsmål og kan kritisk reflektere over teoretiske begreper med relevans for barnehagepedagogiske og profesjonsrelaterte utfordringer.
- kan analysere sammenhenger mellom barnehagefaglige og politiske prosesser og har bred kunnskap om, og evne til, kritisk refleksjon over endringsprosesser i barnehagefeltet og barnehageforskning.
;
Ferdigheter
Studenten
- kan identifisere, analysere og reflektere aktuelle spørsmål/problemområder relatert til barnehagen som pedagogisk virksomhet og praksis.
- kan analysere nyere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på barnehagepedagogiske og didaktiske grunnbegreper som lek, læring og omsorg
- kan formulere faglige resonnementer med relevans for barnehagepedagogiske utfordringer og sette dem i perspektiv.
;
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere relevansen av aktuell forskning for utvikling av barnehagen som samfunnsinstitusjon, barnehagelærerprofesjonen og for sammenhengen mellom politikk og pedagogikk
- kan kritisk reflektere over faglige og etiske utfordringer med relevans for barnehagepedagogiske og didaktiske temaer
- kan bruke sine kunnskaper og kommunisere disse skriftlig og muntlig på bakgrunn av faglig integritet og etiske overveielser
Sensorordning
Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse.