Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi Programplan

OsloMet – storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) som kvalifiserer for å arbeide som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæring dvs. trinn 8-13, på følgende utdanningsprogram i videregående opplæring:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Elektrofag
• Frisør-, blomster-, interiør og eksponeringsdesign
• Helse- og oppvekstfag
• Håndverk, design og produktutvikling
• Informasjons-teknologi og medieproduksjon
• Naturbruk
• Restaurant- og matfag
• Salg, service og reiseliv
• Teknikk og industriell produksjon

Utdanning er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:

• ledelse av undervisning og læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• skolen i samfunnet
• endring, forskning og utvikling

Programplanen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (NRL2019)

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MABU: Fysioterapi for barn og unge

Spesialisering i fysioterapi for barn og unge tar utgangspunkt i at bevegelsesutvikling, motorisk læring og deltakelse er kroppslig, relasjonelt og kontekstuelt forankret. I spesialiseringen legges det til rette for kritisk refleksjon over sammenhengene mellom teori, forskning og praksis. Dette har betydning for hvordan fysioterapeuter kartlegger, utreder og understøtter barn og unges bevegelse, fysiske aktivitet, lek og deltakelse. I spesialiseringen vektlegges familiesentrerte tilnærminger og tverrprofesjonelt samarbeid. Barn og unges rett til medvirkning i utforming av egne mål og tiltak står sentralt.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering og enkeltemner forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Ergoterapi:

Bachelorgrad eller tilsvarende i ergoterapi. Søkere må ha norsk autorisasjon som ergoterapeut.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge
• Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS
• Oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• Ha oppholdstillatelse i Norge

Det gis 5 tilleggspoeng til søkere med fluktbakgrunn.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Opplysning om autorisasjon:

Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
• har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
• har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
• har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
• kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
• kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
• kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
• kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
• kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
• har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
• kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Fysioterapi for barn og unge

Kandidater med spesialisering i fysioterapi for barn og unge har i tillegg følgende læringsutbytter:

• kan gjøre rede for og anvende teoretiske perspektiver i analyse av barn og unges bevegelse, aktivitet og deltakelse
• kan utrede og vurdere barn og unges motoriske funksjon og identifisere funksjonsvansker
• kan vurdere og integrere ulike former for kunnskap i planlegging og gjennomføring av fysioterapitiltak for barn og unge
• kan formidle oppdatert fagkunnskap til barn, unge, familier, samarbeidspartnere og befolkningen

The programme is organised as a digital web-based programme that includes asynchronous work assignments, coursework requirements, vocational teaching practice and synchronous sessions. Asynchronous work assignments make up five thematic assignments per semester. The thematic assignments are published on a digital learning platform and can be done either individually or in groups by given deadlines. Synchronous sessions make up a total of five days per semester, and supervision is also provided to small learning groups in connection with coursework requirements. Work assignments will also include obtaining information from and in collaboration with the labour market and, if relevant, the industry. All classes will be taught in English.

OsloMet’s learning platform will be used during the programme.

Because the programme is based on teaching practice and assignments, and related to practice in the role of vocational teacher, 20% of the syllabus is chosen by the students themselves. By encouraging students to obtain their own appropriate literature, the students develop competence in line with the programme description’s learning outcomes and their own learning objectives under the supervision of the lecturer. Literature selected by students must be approved by the person responsible for the course. The learning outcome descriptions determine which parts of the literature are relevant for each course.

The following vocational education principles apply to the choice of forms of learning and the organisation of content:

• Practice-oriented learning

The programme is based on the challenges and duties encountered in tertiary vocational education. This means that students’ experience from their own vocational teaching practice and reflections on this play a key role in the study programme.

• Problem-oriented learning

The students will learn by working on realistic problems and situations. Problem-oriented learning can be achieved through, for example problem-based learning and solving assignments, project work and development work.

• Experience-oriented learning

The students shall be aware of and able to express their feelings and thoughts in different situations. They should also be able to facilitate such learning processes for their students.

• Experience-based learning

This means developing an awareness of previous experience and gaining new experience through various forms of vocational education work. By planning, testing and reflecting on new practice, the students will increase their awareness of and their range of options in different teaching situations.

• Example-based learning

Students learn by analysing, processing, applying and generalising suitable examples for use in their own practice.

• Value-oriented learning

The students shall become aware of and clarify their norms and attitudes in relation to professional ethical standards and the consequences of their own choices.

• Student influence

The students shall exercise influence in the programme through supervision, the student representative system and evaluations.

Første semester: ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 stp. Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått

Andre semester: ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring. 15 stp. Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift omrammeplan for ingeniørutdanning. Se: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått

Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektro føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.