EPN-V2

MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Engelsk emnenavn
Theory of Science and Research Methods
Studieprogram
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - heltid
Videreutdanning i kardiologisk sykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring
Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltid
Masterstudium i helsevitenskap
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - deltid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Pensum
HØST 2025
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk

Utvikling innen helse- og sosialfagene tar ofte utgangspunkt i ny forskning. For å bli en god yrkesutøver innen helsefagene er det nødvendig at man kan forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Emnet stimulerer til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling for å gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at man i sin yrkesutøvelse kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.

Anbefalte forkunnskaper

Forelesninger og øvinger.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan identifisere og sammenligne de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
  • kan drøfte de vanligste vitenskapsteoriene og sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere ulike typer kliniske spørsmål, som spørsmål om effekt og prognose, og kjenner til hvilke studiedesign som er best egnet til å besvare de ulike kliniske spørsmålene
  • kan kritisk vurdere forskningsartikler
  • kan forstå valg av ulike kvalitative og kvantitative analysemetoder og kan tolke resultatene
  • kan identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
  • kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevant for fagområdet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil bli gjennomført digitalt, i tillegg til blandet læring («blended learning»).

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger, og selvstudier. I seminarene inngår muntlig fremlegg, der studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter på sitt gruppearbeid og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

De fysiske forelesningene blir gitt på norsk, for engelsktalende studenter legges det ut digitale forelesninger på engelsk. I gruppearbeid, hverandrevurdering osv. vil studentene bli delt i grupper etter språk. Mesteparten av pensum er på engelsk, men det finnes gode alternative pensumbøker på norsk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Les en kvalitativ og en kvantitativ forskningsartikkel. Bruk den relevante CASP-sjekklisten for å kritisk vurdere hver artikkel. I sjekklistenes sammendrag av vurderingen skal de viktigste punktene fra den kritiske vurderingen av resultatenes gyldighet og nytteverdi inkluderes (200-300 ord per artikkel).
  • Vurder de kritiske vurderingene til en medstudent (hverandrevurdering) (totalt 200-300 ord).

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen (flervalgsoppgave), over 2 timer.

Eksamen gjennomføres på engelsk.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Ingen ut over opptakskrav.

Sensorordning

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

  • ulike fornybare energikilder med fokus på forskjellen mellom disse og energikilder fra fossilt brensel
  • teknologier som tas i bruk for å utnytte fornybare energikilder som termisk energi i bygninger og for produksjon av elektrisitet.
  • de viktigste prosesser og komponenter som anvendes i ulike system for fornybar energi basert på energikonvertering
  • fornybare energisystemers miljømessige ytelse

Ferdigheter

Studenten kan

  • relatere fornybar energi og fossile brensel til bærekraft
  • analysere og sammenligne fornybare energisystemer og konvensjonelle systemer basert på fossilt drivstoff med hensyn på miljøpåvirkning
  • utføre analyser av sammenhengen mellom teknologi og økonomi for fornybare energisystemer
  • utføre beregninger av energiproduksjon fra fornybare energikilder
  • dimensjonere solenergisystemer for oppvarming og produksjon av elektrisitet

Generell kompetanse

Studenten kan

  • bidra til utvikling av fornybare energikilder i komplekse energisystemer
  • fungere som prosjektmedarbeider i planlegging, bygging, og drift av bygningsintegrerte, fornybare energisystemer
  • bidra til nytenking i innovasjonsprosesser

Emneoverlapp

Ingen.